Page 618 - Planter og tradisjon

bær eller bjønnebær. Ulvebær, som bare er 'guslån' [i en annen meddelelse: med furu­
notert i Askim (og ikke syntes å være vanlig bark] og baktes til flatbrød. Som jeg kan
kjent der) kan ogsa henge sammen med gif­ forstå har det ikke vært brukt i større ut­
tigheten. - Vierdnd, se Daphne. strekning, antagelig fordi den virket livsyke,
som etter sigende skulle være hyppig i nøds­
SOLANUM TUBEROSUM L., POTET­ årene» (N. Rana).
PLANTEN. Kult. - Etter en langsom Potetplanten inneholder som kjent bety­
fremgang i hele annen halvdel av 1700-tallet delige mengder av det giftige glykosid sola­
begynte potetplanten for alvor å bli dyrket nin, særlig i groer, unge blad, grønne bær, og
i Norge i første del av 1800-tallet og erobret i knollene om de blir grønne. Likevel er blad
etter hvert den plassen den har fått som vår og stengler ofte blitt brukt til kreaturf6r,
mest dyrkede matplante. I norsk kosthold men stundom med uheldige følger. Faren for
har den fått en slik plass at for mange er et forgiftning er liten hvis det ikke er bær i
måltid med kokte poteter nødvendig for at materialet, og hvis det er blitt kokt og koke­
en dag skal regnes som normal. vannet slått bort; men dette er ikke alltid
Utenom den vanlige bruken kan nevnes blitt gjort. Noen eksempler:
ett og annet: «Omkr. 1900 ble potetriset tørket, bundet
«Brende me oss når me var små, skrapa til kjerr og gitt kuene om vinteren. Da det
voksne rå jordeple og la på såret. Da slutta tok slutt, ble det mindre melk» (N. Odal).
det å svide» (Rauland; likeens Randesund; - «Man kokte låg til kjørne på potetgraset»
Beitstad). - «Rå potetskive mot frost. En (Løten). - «Pottetgres ble tørket, slått vann
skal legge en skive potet på froststedet om på (låg) og gitt til kuene i gamle dager. Har
]
kvelden og surre rundt» (Randesund). - også sett dette i Kvelle [Hedrum » (Sem).
«Potetvann (av uskrelte poteter) kunne bru­ - «Potetgras ble det laget låg av, til kalver»
kes mot gikt, likesom nesler» (Tveit). - «Rå (Drangedal). - «Blø, dvs. potetlauv, pleier
potet på vatn i eit lem trekte ut. Ogs11. til hest vi å gi til kyrne, enten nyskåret eller tørket»
mot treg mage» (Vik SF). - «Ei poteta i (Austad). - «Dei gamle brukte å gjera seg
lommen var godt mot gikt. Men betre å tre nytte av potetgraset, 'potetkålet'. Når pote­
ei potetsnei på ei snor og hengja det på seg tene var ferdig teken opp, var det å kjøyre
slik at den vart hengjande midt på ryggen» kålet» (Utsira).
(Avaldsnes). Barnelek: «Fruktene på potet ble kalt
«I mine guttedager brukte vi rå potet med slyngepler: Barna satte dem på en spiss has­
litt salt mot vorter, tilsynelatende med godt selkjepp og slynget dem av gårde» (Lyngdal).
resultat» (Sigdal). - «Rå potet var godt - «En kriget med potitsepler' (Froland).
middel mot vorter, men poteten måtte gra­
ves ned etterpå» (Karmøy). De norske navnene for denne planten
På spørsmål om tobakkserstatning: «Kjy­ hørte fra første stund av til tre forskjellige
sebærlou å bringebærlou tørka og blanna mæ grupper, - potet (fra batatas), jordeple
tobak, men dæ som kjæm næmmast te å jørra (sml. fransk pomme de terre) og kartoffel
den drugere æ blaen på joræplekål. Ei gryda (fra it. tartufolo, dim. av tartufo, trøffel).
med kålblae i vann. Ei grøydesjei eller så mæ Alle utviklet etter hvert varianter, som til
sirap å någa krystallisetta i. Je dæ et opkog. dels var sterkt avvikende fra det opprinne­
Vri vanne a. Tørk å røig» (Hidra, under lige og innbyrdes, men disse formene blir nå
okkupasjonstiden). « Tedesknort, d. e. over alt trengt bort av ordet potet eller
kake av poteter der stektes så hårde at de svakt avvikende former av dette.
kunne brytes i stykker. Disse småstykker, Potet, med varianter, har vært enerådende
knort, stektes sterkt brune i bakerovn og i 0, Ak, V, AA (få unntak), Ho og videre
koktes kaffe på» (N. Rana). Følgende opp­ nordover, dessuten deler av VA og R. -
lysninger burde antakelig ha vært verifisert: Potit og pot'titt ofte på Østlandet. Pøtit
«Tedeskål tørredes, maltes, blandedes med Norderhov (lang ø, tonen heves i siste sta-

603