Page 617 - Planter og tradisjon

sterkt fra de tre andre hvis de opptrer som (do.); Heddal, Lunde; Balestrand (om Barba­
frøforurensning, og det har da også gitt opp­ rea). - Gulspir Elverum. - Gulekål Haran.
hav til et eget navn for denne arten ( se - Gulmelde (om melde, se s. 1 0 4) Snerting­
Raphanus raph.). - Til disse fire kommer dal. - Gaulgras Skatval.
en femte art med gule korsblomster, vinter­ Gylje, gjylje, av gul, Gloppen, Innvik
karse (Brassica vulgaris); den er minst like ( «Inom Randabygda forekorner så gott som
vanlig som de andre, men opptrer mer i eng, enbart Raphanus av 'g11la crucifercr'. Men i
langs veger o. l. Den avviker ved å være den mån som Sinapis och Brassica upptrada,
flerårig og må derfor bekjempes på en annen ingå de sakerlegen också i begrepet gylje».
måte, og den blomstrer tidligere; ellers ligner Gunnar Samuelsson i brev fra Nordfjord
den de andre så meget at den lett kan 1 9 3 8 ), Stryn (jylle), N. Vågsøy (gjelje. «Er
komme til å bli slått sammen med dem. leit i åker, men særleg i nyattlege kan det
Gulblomstrete planter er ofte blitt regnet vere i slik mengd at heile flata vert gul, der­
som giftige og somme steder er dette også av namnet» ).
blitt sagt om disse korsblomstrede ugrasene. Enkeltnotater: Frostablommer N. Aurdal
»
«Hvis vi spiser den, får vi sjetta, diare, for ( «Enkelte korsblomster kaltes så . Formo­
eksempel hvis korn er blitt forurenset med dentlig etter et stedsnavn). - Kjølgras Flå
ugresset» (Gimsøy, oppgitt om åkersennep). (sml. s. 33). - Trollnæpa Suldal. - Blån­
Sml. navnet fra Leksvik, nedenfor. kegras Stryn ( «av blank eller blenkje» . -
)
«Kuene fikk gjerne ete blomstene, så ble Sjøttugull (sml. Potentilla erecta) Leksvik
smøret gult, sa folk. Men andre sa de var (meddeleren kjenner floraen på stedet meget
giftige og kastet dem» (Hol B). godt). - A ker/auk Verdal.

Navnet åkersennep er blitt innarbeidet SOLANUM DULCAMARA L., SL YNG­
gjennom bøker, men har formodentlig vært SØTVIER. Mot nord til NT. - Som mange
brukt omtrent like lenge som folk har kjent andre slags bær som folk ikke er helt for-
planten (S.arvensis, men ofte også B.campes­
tris) som et leit ugras. Navnet blir også brukt
i formen -sennop (øyensynlig mest fra Ringe­
rike til T), og -sennip (notert fra Gjerstad
og Øyestad). Navnet senap, uten noe for­
ledd, er oppgitt som omtrent enerådende i
SF, dessuten litt i Ho samt ofte videre nord­
over.
Akerkål, som egentlig skulle gjelde bare
for B.campestris, men også blir brukt om de
andre ettårige artene, of te i formen åkre­
eller eventuelt ågre-, Kviteseid ; Kvås; Skjold,
Skudenes; Eid SF, Dalsfj., og tilfeldig ellers.
Mustar, av gammelnorsk mustart>r, sen­
nep, Hamre, Kvam, Kvinnh., Os, Voss. -
Mustregras 'Sunnfjord' (Navnet fins oppgitt
for Sinapis arv. på en gammel liste fra Sunn­
fjord, avskrevet av Johs. Lid, som, uvisst Fig. 184. Slyngsøtvier, Sol­
hvorfor, mente at S.arv. kan være feil for anum dukamara. - Helga
Raph.raph.). Hjort.
Gulblom, felles for alle de nevnte arter,
Skedsmo; Brandbu (-blomme, også Barba­ trolige med, er også fruktene av denne arten
rea); Gol, Lier (-blomst), Norderhov (gull-), blitt regnet som giftige, ikke uten grunn.
Røyken, Sigdal (-blomme), Y. Sandsvær Derfor er de på sine steder blitt kalt trolle-

602