Page 616 - Planter og tradisjon
P. 616
utbredt denne skikken har vært og hvor nebu (god kilde, men virker likevel relativt
lenge den har holdt seg. Formodentlig er det nylaget). - Smellpokka Tranøy.
en reminisens fra opplysningstiden. Dokkeblom Forsand (døkke-); Granvin.
«Ble kokt og brukt ved vannlatningsbe - Koneblom(st) (kåne-) Hidra, Farsund;
svær» (Elverum). « S mellegras var god for Sta vanger. Kjerringblomst Dypvåg;
både følk og krøtter, især for hesta» (Elve Farsund (også kjerringklokke).
rum). « B åde gras og røtter av leagras ble Enkeltnotater om navn med dokke- o. l. :
kokt i vann, og kokevannet drakk man mot Døkka Vang 0. - Dronninga Larvik. -
leagikt og andre smerter i leddene. Min mor, Prestekoneblom Bømlo. - Prestekona Kvam
forteller en gammel mann, var en tid plaget Ho. - Skautekona Odda. - Dokkblomster
av leagikt så hun var reint vanfør. Så be Oppdal.
gynte hun å bruke leagras, og smått i senn Gustegras, gusta- Hafslo, 'Sunnfjord'.
besnet hun og ble med tia heilt frisk og Enkeltnotater, ikke nevnt ovenfor: Her
levde til hun var 96 år gammel» (Uvdal). mannskål V. Slidre. - Leagras Uvdal. -
- « Var ein av dei kraftigste lækjeplantane Hvepseblomst Bamle. - Sandblom Lista. -
)
mot mangeslags sykja» (Aurland . - «Gus Alveldgras Kinn. - Fispong Kolvereid. -
tagras brukt for sår munn» (Hafslo). - Rengelgres N. Rana. - Fjærekål Sortland.
« M ot alveld brukte dei log av alveldegras.
Logen kunde ein og drikka» (Kinn). SILENE RUPESTRIS L., SMÅSMELLE.
Nesten hele landet. - Wille ( 7 86) oppgir
1
Smelle (som har vært og er boknavnet, fra Seljord navnet Bu-Caano. Ordet skal
med eng- foran) og smellgras og smellblom egentlig betegne «Hex, som kan frembringe
»
er vanlige navn, og til en viss grad er det Smør , og ble brukt som navn på denne
tilfeldig hvilket av dem som blir brukt. Men planten fordi «Kreaturene meget begierlig
»
det går tydelig frem at de har hver sine dis æde denne Urt, og trives vel deraf . Hverken
trikt'er hvor de er dominerende. Uttalen va navnet bu-kone eller opplysninger om at
rierer etter dialektene: Smelt- i He og O samt planten skal bety noe for melkekyr har vært
ST og nordover. Smedde- Vin e T ; 'Setesdal'; påtruffet ellers (sml. Beito 1 9 49 : 240). Siden
j
Fjotland, Vigmostad, Åseral. Smedle- deler planten bare er 1 0 -1 5 cm høy, spinkel,
av R og storparten av Ho og SF. - Smelle, småbladet, og gror på tørre knauser, virker
usammensatt, er særlig vanlig i B, og som det lite sannsynlig at Willes opplysninger er
smedla i store deler av Ho. - Smell(e)gras riktige.
er vanlig på Østlandet og T, mangler i AA, Sandrose Kviteseid. - Bånblomster Greip
VA og R, og er (som smedlagras) den domi stad.
nerende form i Ho og SF; i N er endeleddet
vanligvis -gres. Endeleddet -blom (med SINAPIS ARVENSIS L., ÅKERSENNEP.
sjeldne variasjoner) er hyppig i T, helt do Åkerugras. - Som ugras, særlig i kornåker,
minerende i AA og VA, og spredt og tilfel opptrær iallfall tre gulblomstrete ettårige
dig ellers. korsblomstrete arter: Åkersennep, åkerkål
j
Smætlpung (-pong) Bjugn, Roan, Åf . ; 1 4 (Brassica campestris), og åkerreddik (Ra
NT; Hattfjd. - Smellbokk Elverum, N . phanus raphanistrum). Dessuten åkergull
Odal. - Kråk(e)smelt Ørsta; Ålen ; Grong. (Erysimum cheiranthoides), men den spiller
- SmæUkål Trysil; Øyer. - Sme{lhett(e) mindre rolle. Ved første blikk ser de nokså
V. Gausdal; Hegra. like ut, og deres biolo�i er den samme, for så
Enkeltnotater om navn med smelle: Smell vidt som de er ettårige frøugras. Derfor vil
stokk Eidskog. - Smikk Elverum. - Skrelte svært mange ikke skjelne mellom dem. Men
Fåberg. - Smellare Nes, Oddernes. - Smel mens åkersennep, åkerkål og åkergull har
lebjødla Modalen. - Smeltkåpe Brekken. - vanlige skulper som åpner seg og slipper
Smeltdokk Oppdal. - SkjeU(e) (sml. Rhi frøene ut, har åkerreddiken leddskulpe som
nanthus) Meldal, Orkdal. - AkerskjeU Ren- brekker opp i enfrøete ledd; dette skiller den
601
