Page 615 - Planter og tradisjon

det vanlige navnet på planten, har barn mo­ Trøndelag. Når opplysningene om dette
ret seg med i en stor del av landet. Noen få mangler, må det skyldes enten at leken er
eksempler i tillegg til sitatet fra Løten: Le­ blitt glemt eller at materialet av en eller an­
ken «kailast ofte 'slå smelldokke'» (Lesja). nen grunn er blitt ufullstendig. Det siste er
«Borna tok blomen i klypa og sette den igjen overraskende, for under innsamlingen,
friskt mot handbaken so det krukkeforma ved korrespondanse eller samtaler, er det all­
begeret sprakk med eit smell. Blomen måtte tid blitt lagt vekt på spørsmål om barneleker
ikkje vera komen for langt, då vart det med blomster og strå, og vanligvis er opp­
ingen smell» (V. Slidre). - «Borni knip att lysningene kommet rikelig.
den samblada kruna [begeret] i toppen og En mer raffinert lek (fig. 183) er å ta en
smeller henne sund mot handbaket» (Byg­ blomst, vrenge begeret, fjerne kronbladene
land). - En variant er: «Bruker å blåse i og støvbærerne, og gjøre arrene litt kortere.
den og se hva for ei side den sprekk på, og Resultatet er en liten dukke med vidt,
frå den veien skal kjæresten komme» (Sort­ klokkeformet skjørt, som kan stå på hånd­
land). flaten. Dukken er blitt benevnt forskjellig,
Denne enkle lille leken er notert fra et noe som til dels kommer til uttrykk i navnet
stort område, men så å si ikke nord for SF på planten på vedkommende sted (navn
og ellers temmelig ujevnt, som det fremgår merket ,:- er bare kjent gjennom plantenavn):
av Tabell 10. Dette er påfallende, fordi døkke Vang O; dokke div. st. 0\ samt For­
blant navnene er de som inneholder leddet sand og Granvin'�; dronninga Larvik; kjer­
smelle, alene eller i en eller annen kombina­ ring Nissedal, Dypvåg, Farsund; kone, kåne,
sjon, notert fra 0 til Harstad, ofte i sterkt Gjøvdal, Farsund, Stavanger; fantetaus
lokalt pregete former, f. eks. smetlpong. Lyngdal; stakk Egersund; prestekona Bømlo,
Disse skulle tyde på at barn har brukt bloms­ Kvam; prestekjerring Fusa; skautekona
ten til å smelle med for eksempel i MR og Odda.

Tabell 10. Fylkesvis fordeling av herreder hvorfra det finnes opplysninger om lek med
Silene cucubalus, enten ved å smelle med begeret eller lage dukke av blomsten.
Lek: Ø Ak He O B V T AA VA R Ho SF MR ST NT N
Smelle 1 3 3 2 5 1 3 1 3 3
Dukke 1 1 2 1 2 2 3 2

Tabell 10 viser det antall herreder i hvert «Når smelleblomen hadde blømt, var det
fylke som det foreligger opplysninger fra om tid å slå» (Seljord). - «Omkring 1890 hørte
denne leken. Bortsett fra ett notat i He, ett i jeg når dem slo gamle voller eller naturlig
0 samt Oppdal i ST er materialet begrenset eng at dem sa: 'Vi slår både skjelle og smelle'.
til området fra V til Ho, inkl. Plantenavnet Siktet dette til Rhinanthus (skjelle) og Silene
smeltdokke fra 7 herreder i O (samt Oppdal) (smelle), eller var det bare et meningsløst
tyder på at leken har vært kjent der og blitt rim?» (vestre Bærum). - «Smellgraset var
glemt eller at materialet er ufullstendig, - åkermål: 'Åker'n skal nå att smellgrase'»
eller begge deler. Bortsett fra dette faller ut­ (0. Gausdal).
bredelsen av leken og de tilsvarende plante­ Underlig nok har det noen steder vært tro
navn sammen, og det er rimelig at betrakte at denne planten er giftig (Farsund; Alver­
den begrensede utbredelsen av denne leken sund). På den annen side er den i sin tid blitt
som et nytt eksempel på det ganske hyppige brukt som matplante. «Hermanskål ble i
forhold at barneleker, eller skikker som har midten av forrige århundre brukt som kjøk­
å gjøre med spising av bestemte plantedeler, kenvekst i Valdres. Bladene ble kokt i kjøtt­
kan være merkelig lokale (sml. Botrychium, suppe som kål og røttene i stedet for gule­
Equisetum arvense, Lathyrus montanus). røtter» (V. Slidre). Men det er uvisst hvor

600