Page 608 - Planter og tradisjon

kanskje også S.acre. Blada ser ut som vorter berg (pr.: S.ann.), Sigdal, Uvdal; Hjartdal
og skal difo kurera for vorter» (N. Vågsøy). (Tuddal), Rauland (S.ann.), Seljord; Alver­
- Utbredelsen av navnet vortegras forteller sund, Hamre, Ulvik (i disse tre herreder kan
mer om hvor utbredt denne skikken har navnet også, eller overveiende, høre til
vært. S.anglicum; om denne arten blir navnet
Det er rimelig at troen på at planten kan visstnok også brukt mange andre steder i
fjerne vorter også har slått om til sin mot­ Ho); Aurland (om flere S.-arter), Balestr.
sats: «Som barn ble jeg advart mot S.acre, (do.). N. Vågsøy (do.).
vortegras, da disse kunne fremkalle vorter» Ringormgras Aurland (flere arter; en
(Vågå). Men dette later ikke til å ha vært medd. oppgir også ormegras), Eikefj. (opp­
vanlig. gitt om S.angl.), Fjaler (oppgitt om 'hvit
I SF er Sedum også blitt brukt mot ring­ bergknapp', formodentlig S.angl.), Jølster
orm, noe som kommer til uttrykk i navnene ( «det er annuum som kalles så, ikke acre » ;
(se nedenfor). « Vanlig råd mot ringorm» pr.), Kinn (oppgitt om S.angl.).
(Eikefj.; en innsendt prøve, av meddeleren De fleste andre navn er enkeltopplysnin­
bestemt til 'hvit bergknapp', var S.anglicum). ger:
- «Safti var haldi for medisin mot ring­ Måse Aremark. - Sennepsmåse Borge. -
orm» (Fjaler; pr.: S.album). - «Mot ring­ Moseblom(st) 'Romerike' (ordet er også
orm, gamalt» (Førde, flere arter). - «Mot nevnt av Wergeland). - Bånemåsa Andebu
ringorm låg av ringormgras» (Kinn; oppgitt (hørt av eldre folk). - Bergmose Dønnes og
om S.anglicum). Nesna.
«Flere planter av denne art ble eltet sam­ Stenmørtel Torsnes (uvisst, fra to eldre
men til en grøt, som de smurte på såre ku­ medd.). - Murpipar Fyresdal. - Berggull
patter» (Borge). - «Sjetegras mot mage­ Kviteseid (identitet litt uviss). - Mosott­
sykje hjå kaivar» (Fusa). gras Tinn. - Barkan(?) Suldal. - Fuglemat
«Ein gnir safta av noreitlegras på noreit­ Alversund. - Risengryn Bømlo. - Skjete­
lar, eit slag utslett, ikkje smittsamt. Eg har gras Fusa (formodentlig Potent.erecta, s. d.).
sjølv brukt det. Safta sveid litt, men gjorde - NQreitlegras Fitjar (om S.angl. se oven­
godt» (Fitjar; oppgitt om S.anglicum av en for). - Pissemaurblom Kvam Ho. - Hedle­
pålitelig kilde). - «Mosottgras, mot gulsott» kur Odda (hedle = helle). - Bergstjerna Os.
(Tinn). - Ska(r)vgras Strandeb. (om S.angl.). -
« H onnakna p pert, blomsten: smørblomm. Gryn Strandvik (blant barn). - Kattaspena,
Når smørblomen var utsprungen, kunde ein etter bladformen, Ullensv., Voss (om S.ann.).
sleppa kyrne» (Forsand; oppgitt om 'små­ - Skosmorning Eresfj. Vd.; Inderøy. -
bergknapp', men identiteten noe tvilsom, Bergsilder 'Innherred'. - Bergblomster Helg­
sml. Potentilla erecta). øy Tr ( «mest denne art, men også Sax. opp. »).
Barn har noen steder pusset skoene med
denne arten, men S.maximum (s. d.), med - SEDUM MAXIMUM (L.) HOFFM.,
sine større blad, egnet seg bedre til dette. SMØRBUKK. Vanlig på Østlandet, Sørlan­
det; Ytre Vestlandet til Sogn. - Med sine
Navnet bergknapp har vært brukt i flora­ kraftige rette stengler, 30 cm og mer, med
ene så lenge at en vanskelig kan si hvor det motsatte, tykke ovale blad 3-5 cm lange,
er stedegent og hvor det er kommet inn på skiller arten seg sterkt fra våre andre
litterær vei. Men det er påfallende at i fore­ Sedum-arter. Størst er likheten med S.rosea
liggende materiale er navnet bare notert fra ( = Rhodiola rosea), rosenrot. Likevel har de
Østlandet og T (samt noen steder, tydelig hvert sitt særpreg, og de har forskjellig ut­
upålitelig, i R og N). Uttalen er til dels bærj­ bredelse. Mens rosenrot er en fjellplante, som
på Øst!., -napp i T. nok går ned i lavlandet også, men «vantar
Vortegras Bærum; Brandbu, Etnedal, N. austom ei linje frå Søndeled over Norefjell og
Fron (vurt-), V. Slidre, Vågå (vurt-); Fles- Tynset til Røros» (J. Lid), er smørbukk en

593

33 • Planrcr og rradisjon