Page 609 - Planter og tradisjon

lavlandsplante med overveiende sørlig og hver frier de hadde. Den frier som den
østlig utbredelse. Bortsett fra en viss liten lengstlevende plante gjalt, skulle jenten få til
sammenblanding i navneverket, har de for­ mann. M. L., ca. 70-75 år ( 1 9 43), hadde
skjellig stilling i folkebotanikken. hørt sin bestemor fortelle om dette. Hun
hadde hatt mange friere! En annen, som også
er født og oppvokst her, forteller at når to
jenter møttes på veien, og den ene spurte
'Hårr ska du hen?', kunne den andre svare:
'Ut å finne smørbokk'» (Fåberg). - «Jon­
soknatta tok unge gutar og jentor tri smør­
bukkar og sette t. d . i ein sprekk i veggen. Så
gav dei kvar av dem namn etter tri som dei
tykte godt om, men ingen annan måtte få
vite namna. Om morgonen såg dei etter kven
av smørbukkane som hadde 'bukka' om
natta; av det såg dei kven som skulle bli eins
mann eller kone» (N. Fron). - « M an satte
2-3 smørbukker i en sprekk i låveveggen
jonsokkvelden for dem man nærmest tenkte
på til hustru (mann). Hvis noen av disse
holdt seg frisk om morgenen, skulle det bli
den» (Snertingdal).
De tykke bladene har også vært brukbare i
lekestuene på forskjellige vis. «Me åt smør­
bukk da me var jentongar. Blain brukte me
som brø, og så hadde me jarber på» (Seljord).
- «Smørbukk ble nyttet som skrivebøker i
skoletimeleken, og som pannekaker og fleske­
stykker når det var bevertning i hytta»
(Dypvåg: sml. navnet flesk). - «Knollane
var poteter i leiken» (Gyland .
)
Det har vært svært vanlig t barn har pus­
a
Fig. 180. Smørbukk, Sedum maximum. set skoene med saften av bladene; de brakk
- Sv. Manum. et blad over og gned saf ten utover så skoen
ble våt og glinsende. Også dette har gitt opp­
Smørbukk har vært brukt til en spådoms­ hav til navn på planten.
lek (sml. Sedum rosea): « M an tok en smør­ «Ble tidligere spist her, snittet opp om­
bukk med rot og satte den i en sprekk i en trent som bønner» (Langesund). - «Ble tid­
)
gammel vegg som varsel for et par unge. ligere brukt som grisefor» (Askim; Torsnes .
Hvis smørbukken levet, skulle de to få hin­ - « S auer o g kuer liker den» (Tjøme).
annen» (Løten; samme i Nes He). - « M ens Denne opplysningen foreligger bare fra
blomstene stod i knopp, satte jentene to og ett sted : « P å de gamle torvtakene var det
to i sprekker i veggen eller oppunder taket vanlig å plante smørbukk, altså på en måte
på et skyggefullt sted. Hvis de holdt seg et slags kulturplante. Torvtakene er for­
friske til blomstene sprang ut, skulle den gutt svunnet, smørbukkene med dem» Tonstad
og pike som blomstene var satt for, bli gift. (skulle gjelde S.maximum, men Sempervi­
Langs takstokken nede på dass var det of te vum ville være rimeligere).
dekorert med slike smørbukker» (Ringsaker).
- « I gamle dager stakk de unge jentene Navnet smørbukk er til dels blitt spredt
smørbukk inn i mursprekken, en plante for på litterær vis, men er utvilsomt gammelt og

594