Page 609 - Planter og tradisjon
P. 609

lavlandsplante  med  overveiende  sørlig  og   hver  frier  de  hadde.  Den  frier  som  den
         østlig  utbredelse.  Bortsett  fra  en  viss  liten   lengstlevende plante gjalt, skulle jenten få til
         sammenblanding  i  navneverket,  har  de  for­  mann.  M.  L.,  ca.  70-75  år  ( 1 9 43),  hadde
         skjellig stilling i folkebotanikken.      hørt  sin  bestemor  fortelle  om  dette.  Hun
                                                   hadde hatt mange friere! En annen, som også
                                                   er  født  og oppvokst  her,  forteller  at når  to
                                                   jenter  møttes  på  veien,  og  den  ene  spurte
                                                   'Hårr  ska du hen?', kunne  den  andre svare:
                                                   'Ut  å  finne  smørbokk'»  (Fåberg).  - «Jon­
                                                   soknatta  tok  unge  gutar  og jentor  tri  smør­
                                                   bukkar og sette t. d .   i  ein sprekk i veggen. Så
                                                   gav dei kvar av dem namn etter tri  som dei
                                                   tykte  godt  om,  men  ingen  annan  måtte  få
                                                   vite namna. Om morgonen såg dei etter kven
                                                   av  smørbukkane  som  hadde  'bukka'  om
                                                   natta;  av det såg dei kven som skulle bli eins
                                                   mann  eller  kone»  (N.  Fron).  - « M  an  satte
                                                   2-3  smørbukker  i  en  sprekk  i  låveveggen
                                                   jonsokkvelden  for  dem  man  nærmest  tenkte
                                                   på  til  hustru  (mann).  Hvis  noen  av  disse
                                                   holdt  seg  frisk  om  morgenen,  skulle  det  bli
                                                   den»  (Snertingdal).
                                                     De tykke bladene har også vært brukbare i
                                                   lekestuene  på  forskjellige  vis.  «Me  åt  smør­
                                                   bukk  da me  var jentongar.  Blain  brukte  me
                                                   som brø, og så hadde me jarber på»  (Seljord).
                                                   - «Smørbukk  ble nyttet  som  skrivebøker  i
                                                   skoletimeleken, og som pannekaker og fleske­
                                                   stykker  når  det  var  bevertning  i  hytta»
                                                   (Dypvåg:  sml.  navnet  flesk).  - «Knollane
                                                   var poteter i leiken»  (Gyland .
                                                                            )
                                                     Det har vært svært vanlig  t   barn har pus­
                                                                            a
              Fig.  180.  Smørbukk, Sedum maximum.   set skoene  med  saften  av bladene;  de brakk
                       - Sv.  Manum.               et  blad over og  gned  saf ten  utover  så skoen
                                                   ble våt og glinsende. Også dette har gitt opp­
           Smørbukk har vært brukt til en spådoms­  hav til navn på planten.
         lek  (sml.  Sedum  rosea):  « M  an  tok  en  smør­  «Ble  tidligere  spist  her,  snittet  opp  om­
         bukk  med  rot  og  satte  den  i  en  sprekk  i  en   trent som  bønner»  (Langesund). - «Ble tid­
                                                                                         )
         gammel  vegg  som  varsel  for  et  par  unge.   ligere brukt som  grisefor»  (Askim; Torsnes .
         Hvis smørbukken levet,  skulle de to  få hin­  - « S auer o g   kuer  liker  den»  (Tjøme).
         annen»  (Løten;  samme  i  Nes  He).  - « M  ens   Denne  opplysningen  foreligger  bare  fra
         blomstene  stod  i  knopp,  satte  jentene  to  og   ett  sted :  « P å  de  gamle  torvtakene  var  det
         to  i  sprekker i  veggen  eller oppunder  taket   vanlig  å  plante  smørbukk,  altså på  en  måte
         på  et  skyggefullt  sted.  Hvis  de  holdt  seg   et  slags  kulturplante.  Torvtakene  er  for­
         friske til blomstene sprang ut, skulle den gutt   svunnet,  smørbukkene  med  dem»  Tonstad
         og pike som blomstene var satt for, bli  gift.   (skulle  gjelde  S.maximum,  men  Sempervi­
         Langs  takstokken  nede på  dass  var det of te   vum ville være rimeligere).
         dekorert med slike smørbukker»  (Ringsaker).
         - « I   gamle  dager  stakk  de  unge  jentene   Navnet  smørbukk  er  til  dels  blitt  spredt
         smørbukk  inn  i  mursprekken,  en  plante  for   på litterær vis, men er utvilsomt gammelt og

         594
   604   605   606   607   608   609   610   611   612   613   614