Page 610 - Planter og tradisjon

ekte i en stor del av utbredelsesområdet. På foreliggende materiale er det opplysninger
Voss gjelder navnet Sedum rosea, og det må om dette fra 1 h. i He, 5 0, 9 SF, 2 MR,
også være tilfelle på (iallfall de aller fleste 6 ST, 6 NT og 2 N. I to tilfelle (Harran;
av) de stedene i SF og sannsynligvis Ho hvor Inderøy) er det uttrykkelig sagt at det ble
det er blitt notert. gjort for å verne mot brand, og i tre tilfelle
Skopuss, skopussær, notert på Østl. og i mot lyn (Alvdal; Surnadal; Ålen); i ett til­
AA; Oddernes. - Skosmørels(e) Greipstad, felle (Eid SF) ble det sagt at «her i Hornin­
Grimstad. dal planta dei systegras på taket fordi det
Feidebokk V. Moland; Hægeland, S. Aud­ hadde slike røter som batt godt ihop torvet
nedal. på taket». Fra de andre stedene ble det ikke
]onsokgras Seljord (navnet må henge sam­ oppgitt noen grunn til at en ville ha planten
men med den ovennevnte spådomslek; denne der, eller den var til pynt. Noen eksempler:
er ikke i det foreliggende materiale notert «Vanlig på setertak» (Alvdal). - «På
fra T, men har visstnok før vært ganske ut­ Lauvåsen seter stod noen kolonier av rosen­
bredt, sml. også Storaker 1921: 208). rot på taket, og dem kalte budeia for hår­
Enkeltnotater: Flesk Hvaler; Holt. - Is­ vokst. Ellers var det ikke sjelden med Allium
blomst Hedrum (navnet ikke vanlig). - fistulosum på torvtak, og den kalte de tak­
Bukkekjer Kviteseid. - Katteblom, huskål, lauk» (Vågå). - «Ble plantet of te med en
husløk Gyland. - Solblomme Forsand ( «far på hvert takmøne. Uvisst om det var med
kalla den so» ). - Ungkarar Lindås. noen spesiell hensikt. For ca. 10 år siden ( dvs.
ca. 1928) ble en revet ned av stabburstaket.
SEDUM ROSEA (L.) SCOP. ( =:= RHODI­ Mor tok da stige og planten og satte den
OLA ROSEA L.), ROSENROT. Hele lan­ opp igjen på mønet. Da jeg spurte hvorfor,
det, bortsett fra lavere deler av Sør- og Øst­ sa hun: 'Han va so pene pao takje'» (Bale­
landet; mest i fjellet. - Planten er lett str.). - «Den er velkjent fra gamle torvtak,
kjennelig, og den er da også som regel godt hvor den ble plantet langs mønet og ellers i
kjent der hvor den vokser vanlig. Likevel utkantene» (Breim).
foregår en viss sammenblanding med Sedum «På gamlestova heime var systegras planta
maximum, til dels også med Saxifraga coty­ over stovedøri og over koveglaset» (Davik).
ledon. - «Ein frå Åsebø sa at det står enno på
Skikken å plante rosenrot på torvtak har grisehustaket over døri, og på døri stend
vært behandlet av Nordhagen (1934). I det tjørekross. Ei over 70 år gamal kone segjer
at systegras stod på seltaket då ho var sæter­
gjente. Enno veks det på dei gamle sel- og
fjostaki på Alsakersætri» (Eid SF). - «Det
voks i torver på stovetaket over ir.ngangs­
døra, og so på smietaket. Gamlemannen sa
at her i dalen planta dei det på taket fordi
det hadde slike røter som batt godt i hop
torvet på taket. Knut fortalde at han tok ei
torve oppe i Skorf jellet og hadde med heim
i gjetleprinsa om kvelden. Han sette torva
på stovetaket ned mot ufsen, der vaks ho.
Det minkar med systegras på hustaka, no sia
gjetinga slutta, og torvtaka vert avlagde»
(Hornindal; kombinert fra flere medd. skre­
vet 1950). - «Mor vilde at jeg skulde plante
Fig. 1 8 1 . Rosenrot, Scdum rosca. Plantet pil mønet det på Marte-fasters grav. Det var visst en
av et uthus nær A t nasjøen som vern mot lyn og
brann. Fot. Johanne Lynge ca. 1918. Bildet utlånt av gammel skikk å plante det på de kjæres
Rolf Nordhagen (som har publisert det 1967: 100). grave» (Hornindal 1950; brevskriveren ca.
595