Page 604 - Planter og tradisjon
P. 604

p
         «
         (  e it  gamalt  namn» ).  - ]onsokdraum  Os   også  Sax.op . ) .   - Berggull  Beiarn,  Bodin,
         (navnet sjeldent,  kanskje  nylaget).  - Brura­  N. Rana (bæriguU), Skjerstad (do.).
                                                                   «
         skjei Strandeb. (  N «  avnet er gammelt. Da jeg   Sauedaue Hitra (  k anskje lokalt, men van­
         var barn, pleide far og flere å kalle den så» ) .    lig») ;   Skogn.
                                                              .
         - Bergapryd  Aurland.  - Elvatre  Breman­   Enkeltoppl :   Nårilgras Vågå (vanligvis om
         ger.  - Akkaleia  Jølster  (oppgitt  av  flere,   Linnaea,  men  en  budeie  fastholdt  at  dette
         med  litt  varierende  uttale) ;  Grong  (akelei),   var navnet  på  Sax.opp. ;   uttrekk av  planten
         Høylandet  (bergakelei). - Friarblom  Luster   tilsatt  søt  fløte  og  sukker  ble  brukt  på  såre
         (se  ovenfor).  - Elvalilje  Dalsf .   ( «Planten   lepper).  - Hel/enøring  Fusa.  - Sauesomre
                                     j
                                                              «
         veks  i  bratte  svad  langs  elvar,  men  og  der   N.  Vågsøy  (  d et dei  i  Kråkenes  kalla så,  er
         det  er  vått  sig  langs  fjellet  eller  regnbekker  raudsildre» ).  - Tusenfryd  Roan  (også  opp­
         kjem  utfor  fjellet.  Her  beiter  bekkene  elv,   gitt  som  S.aizoides).  - Fugleblomster  Kjel­
         same kor små dei er. Bekk har vi ikkje i dia­  vik  (eller  muligens  Lødingen). - Maibloms­
         lekten» ) .   - Bergknipa  Surnadal.  - Berg­  ter Lebesby.
         krans Meldal ( oppgitt av god kilde, utvilsomt
         om S.cotyledon .   - Berggolt,  bærg-, Dønnes,   SCIRPUS  CAESPITOSUS  L.,  BJØNN­
                      )
         N.  Rana.  - Bergeblomster  Rødøy,  Velfj.  -  SKJEGG.  Myr,  hele  landet.  - Blant  Seir­
         Brudeslor  Vevelstad.  - Tusserose  Seljord.   pus-artene  står  denne  arten  i  en  særstilling
                                                  med  sine  tette,  ofte  nesten  halvkuleformete
         SAXIFRAGA  GRANULATA  L.,  NYRE­         tuer.  Siden  den  også  er  svært  vanlig,  er  det
         SILDRE. Lavere deler av Østlandet og langs   rimelig  at  folk  har  lagt  merke  til  den.  Den
         kysten  til  Kristiansand.  - Om  våren  kan   har spilt  en  stor  rolle  i  utslåttene,  særlig  på
         denne planten  komme frem i  så stor mengde   høytliggende myrer.  Men siden  det også  blir
         på bakker og berg at de hvite blomstene blir   slått  annet  myrgras  sammen  med  den,  er
         helt  dominerende  på  stedet.  Derav  navnet   opplysningene om den, og navnene, ikke all­
         melkeblomst,  sjeldnere  mjæ/keb!om,  Askim,   tid  entydige  bare  for  denne  arten;  de  kan
                          d
         Kråkerøy,  'Østfol ' ;    Nøtterøy,  Tjølling,   gjelde hele  plantedekket hvor den  er en  do­
         Stavern,  Tønsberg;   Skåtøy,   Porsgrunn ;   minerende  art,  eller  navn  kan  bli  overført
         Tromøy.                                  fra  denne  arten  til  andre  innenfor  samme
           Enkel topp! ysninger:   ] om f rumariashånd   plantesamfunn  (andre  Seirpus-arter,  Erio­
         Askim.  - Fandens  melkebøtte  Halden.  -  phorum, ]uncus, Nardus stricta).
         Far  og  mor  i  særken  Brevik.  - Stenbrekk   « Kjærringnål  blir  slått  til  f6r  i  ganske
                                                                g
         Kragerøy.                                stor  utstreknin »   (Trysil).  - « Vanleg  i  dei
                                                  mykje  nytta  slåttemyrane  i  heiane»  (Fyres­
                                                  dal).  - «Kyn  e  så  glad  i  dæn»  (Kviteseid .
                                                                                         )
         SAXIFRAGA  OPPOSITIFOLIA L., RØD­        - «Bjønneboke  reknast  for  godt  slåttegras»
         SILDRE.  - Hele  landet;  i  Sør-Norge  mest   (Mo). - « D et  er,  eller var, det gjengse myr­
         tilfjells,  men  nordpå  ofte  også  ned  til  sjøen.   slåttegras»  (Mo).  - «Bjønnbåk  likes  av
           Planten  kan  stundom  dekke  ganske  store   kyrne»  (Nissedal). - «Nokso vanleg gras på
         flater;  med sine tallrike røde blomster er den   slåttemyrane  i  heii»  (Rauland).  - «Bjønne­
         i blomstringstiden synlig på lang avstand, og   bQk,  eit  vanleg  myrgras  på  glåmyrane
         blir  da  lagt  særlig  meget merke  til fordi  den   [prøve: S .caesp.] .   Bjønneboku vert raudbrunt
         er  den  første  av  arter  med  iøyenfallende   på haustkanten. Stev :  'Det er so langsamt på
         røde blomster.                           heian  vera,  når  fine  gjentur  fer  heim  å
           Lakseblomst Lista (vokser i mengde et par   skjera.  Det  er  so  langsamt  på  heian  slå,  på
         steder  helt  nede  ved  stranden  og  kaldes   raue myrar med lite på'»  (Seljord :  Langlim).
         lakseblomst  fordi  den  blomstrer  når  laksen  - «Bjønnebåk  er  godt  utslåttegras»  (Fro­
         kommer).                                 land).  - «Bjønneskjegg,  hardt  langt  magert
           Bergblomst(er) Lødingen, Nordvik, Velfj.,  gras som gror i  tuster i  bløte og  lite formul­
                                                                                      )
         Vevelstad;  Helgøy  (mest  Sedum  acre,  men   nede  myrer.  Dyr  spiser  det»  (Froland .   -
                                                                                       589
   599   600   601   602   603   604   605   606   607   608   609