Page 604 - Planter og tradisjon

p
«
( e it gamalt namn» ). - ]onsokdraum Os også Sax.op . ) . - Berggull Beiarn, Bodin,
(navnet sjeldent, kanskje nylaget). - Brura­ N. Rana (bæriguU), Skjerstad (do.).
«
skjei Strandeb. ( N « avnet er gammelt. Da jeg Sauedaue Hitra ( k anskje lokalt, men van­
var barn, pleide far og flere å kalle den så» ) . lig») ; Skogn.
.
- Bergapryd Aurland. - Elvatre Breman­ Enkeltoppl : Nårilgras Vågå (vanligvis om
ger. - Akkaleia Jølster (oppgitt av flere, Linnaea, men en budeie fastholdt at dette
med litt varierende uttale) ; Grong (akelei), var navnet på Sax.opp. ; uttrekk av planten
Høylandet (bergakelei). - Friarblom Luster tilsatt søt fløte og sukker ble brukt på såre
(se ovenfor). - Elvalilje Dalsf . ( «Planten lepper). - Hel/enøring Fusa. - Sauesomre
j
«
veks i bratte svad langs elvar, men og der N. Vågsøy ( d et dei i Kråkenes kalla så, er
det er vått sig langs fjellet eller regnbekker raudsildre» ). - Tusenfryd Roan (også opp­
kjem utfor fjellet. Her beiter bekkene elv, gitt som S.aizoides). - Fugleblomster Kjel­
same kor små dei er. Bekk har vi ikkje i dia­ vik (eller muligens Lødingen). - Maibloms­
lekten» ) . - Bergknipa Surnadal. - Berg­ ter Lebesby.
krans Meldal ( oppgitt av god kilde, utvilsomt
om S.cotyledon . - Berggolt, bærg-, Dønnes, SCIRPUS CAESPITOSUS L., BJØNN­
)
N. Rana. - Bergeblomster Rødøy, Velfj. - SKJEGG. Myr, hele landet. - Blant Seir­
Brudeslor Vevelstad. - Tusserose Seljord. pus-artene står denne arten i en særstilling
med sine tette, ofte nesten halvkuleformete
SAXIFRAGA GRANULATA L., NYRE­ tuer. Siden den også er svært vanlig, er det
SILDRE. Lavere deler av Østlandet og langs rimelig at folk har lagt merke til den. Den
kysten til Kristiansand. - Om våren kan har spilt en stor rolle i utslåttene, særlig på
denne planten komme frem i så stor mengde høytliggende myrer. Men siden det også blir
på bakker og berg at de hvite blomstene blir slått annet myrgras sammen med den, er
helt dominerende på stedet. Derav navnet opplysningene om den, og navnene, ikke all­
melkeblomst, sjeldnere mjæ/keb!om, Askim, tid entydige bare for denne arten; de kan
d
Kråkerøy, 'Østfol ' ; Nøtterøy, Tjølling, gjelde hele plantedekket hvor den er en do­
Stavern, Tønsberg; Skåtøy, Porsgrunn ; minerende art, eller navn kan bli overført
Tromøy. fra denne arten til andre innenfor samme
Enkel topp! ysninger: ] om f rumariashånd plantesamfunn (andre Seirpus-arter, Erio­
Askim. - Fandens melkebøtte Halden. - phorum, ]uncus, Nardus stricta).
Far og mor i særken Brevik. - Stenbrekk « Kjærringnål blir slått til f6r i ganske
g
Kragerøy. stor utstreknin » (Trysil). - « Vanleg i dei
mykje nytta slåttemyrane i heiane» (Fyres­
dal). - «Kyn e så glad i dæn» (Kviteseid .
)
SAXIFRAGA OPPOSITIFOLIA L., RØD­ - «Bjønneboke reknast for godt slåttegras»
SILDRE. - Hele landet; i Sør-Norge mest (Mo). - « D et er, eller var, det gjengse myr­
tilfjells, men nordpå ofte også ned til sjøen. slåttegras» (Mo). - «Bjønnbåk likes av
Planten kan stundom dekke ganske store kyrne» (Nissedal). - «Nokso vanleg gras på
flater; med sine tallrike røde blomster er den slåttemyrane i heii» (Rauland). - «Bjønne­
i blomstringstiden synlig på lang avstand, og bQk, eit vanleg myrgras på glåmyrane
blir da lagt særlig meget merke til fordi den [prøve: S .caesp.] . Bjønneboku vert raudbrunt
er den første av arter med iøyenfallende på haustkanten. Stev : 'Det er so langsamt på
røde blomster. heian vera, når fine gjentur fer heim å
Lakseblomst Lista (vokser i mengde et par skjera. Det er so langsamt på heian slå, på
steder helt nede ved stranden og kaldes raue myrar med lite på'» (Seljord : Langlim).
lakseblomst fordi den blomstrer når laksen - «Bjønnebåk er godt utslåttegras» (Fro­
kommer). land). - «Bjønneskjegg, hardt langt magert
Bergblomst(er) Lødingen, Nordvik, Velfj., gras som gror i tuster i bløte og lite formul­
)
Vevelstad; Helgøy (mest Sedum acre, men nede myrer. Dyr spiser det» (Froland . -
589