Page 605 - Planter og tradisjon
P. 605
«Bjønnskjegg regnes for det beste skogshøy fleire slag plan tar, J uncus filiformis, S.ca
for kyr og hest. Det vokser i dotter eller espitosus og plan tar som liknar desse» ), Vinje
bunter, er rundstrået med en svart knopp i (av en medd. oppgitt uttrykkelig for funcus
toppen. Vokser på fast myrjord» (Bjelland). filiformis, men er mest S.caesp. «Boku er
- « Bjønnskjegg er rekna for godt beitegras feitlaget på innvolane på gris»), og 9 andre
og veks alle stader her » (Forsand). - h. T; 7 AA.
«Bjønnskjegg, dårlig beitegress» (Nærbø). - Myrbust og bust er navn som man kunne
«Bjønnskjegg, regnet som godt beite » (Time). tro ville bli brukt om hverandre innenfor et
- «Myrbust ble meget slått før. No er det felles geografisk område, men det er ikke
omtrent slutt med det» (Eresfj. Vd.). - tilfelle. De har stort sett skarpt atskilte om
«Myrnål fint f6r» (Surnadal). - «Vart råder. Bortsett fra et isolert unntak i T hører
slien» (Budal. Vel �est denne art). - «Det de begge hjemme i MR og nordover. - Myr
ble slått mye på 'Bustmyren'» (Singsås). - bust Lunde; Aure, Bolsøy, Eresfj. Vd., Halse
« Fjellbust er især S.caespitosus, men også (myra-), Øre; Brekken, Budal,Hemne («ikkje
andre smalbladete enfrøbladete som vokser om arten S.caespitosus spesielt, men meir om
på myrer og som blir slått til f6r. Også bare heile vegetasjonstypen » ), Meldal ( «formo
bust. 'Busta begynner raudne om hausten', dentlig om denne og liknende arter, også
eller 'å tre!ne', dvs. komme på retur, et ord oppgitt for Nardus»), Oppdal ( «samnamn
som også blir brukt om andre f6rplanter, på fleire halvgras, som S.hudsonianus, Carex
kløver osv.» (Kvam NT). - «En snakker pauciflora, m. fl.»), Selbu (-host), Singsås,
om 'herrnyra', myrer med dårlig plantevekst. Støren, Ålen; Beitstad ( «Innherred, mest
'Det er berre her', om myrer med dårlig denne art»), Høylandet, Sørli (-bøst). -
gress» (Kvam NT; her pleier være Nardus, Bust Brekken; Harran, Kvam, Leksvik (en
men siden det her tales om myrer, kan det meget god meddeler skjelnet mellom bust =
sikte til S.caesp. og andre arter). - «Myr Sc.caesp. og busting = Nardus. En annen,
bust er grant trådforma gras som veks på like god, kalte Sc.caesp. og andre korte myr
fjellmyrane. Det er vanskelig å få ljåen til å gras starr), Meråker ( «de skjelnet mellom
hita på slikt gras i tørt ver. Det bøyer seg bustmyr og grasmyr»), Namsskogan, Nordli
berre unna og 'bukkar'. Men det er godt f6r, (høstmyr, sml. S.hudsonianus), Røyrvik
for det krympar lite når det tørkast. Bust er ( «omfatter også S.hudsonianus» ), Steinkjer;
ikkje det same som her (finnskjegg). Bust Bindal (bustgress), Vefsn (se ovenf.).
veks på f jellmyrane og f jellenga og er visst Myrnål, ev. -!, Flesberg («Vanlig, om
nok ikkje i tuver» (Kvam NT). - «Myrbust S.caesp., huds. o. l.»); Surnadal, Veøy ( «eller
utgjør den største del i f6ret i slåttemyrene. myrbust») . - Nålmyra Hattfjd., N. og
Er ikke finnskjegg » (Sørli). - «Små, typiske S. Rana, Velfj. - Myrstaur Ørskog. -
Sc.caespitosus-myrer i skoggrensen kalles Kjerringnål Engerdal, Trysil. - Nålsiv Rin
bustmyr. De regnes som gode slåttemyrer, dal (ofte sammenblandet med Nardus).
men kan bare slåes 3dje hvert år» (Vefsn). Navn som vanligvis hører til Nardus
«Når bjønneskjegget var ein tumme langt, stricta, blir ikke helt sjelden oppgitt for
kunne ein sleppa kyrne, fordi dei først då S.caespitosus. Det gjelder finnskjegg, finn
kunne få tak i det» (Finsland). topp, og her, antakelig også sprett. Det lar
seg vanskelig si om dette er lokal og tilfeldig
Bjønnskjegg, stundom bjønne-, i VA og R overføring av navn fra en art til en annen,
ofte bjødna-, Bygland, Evje, Froland; Bakke eller om det er et utslag av det vanlige for
(beskrivelsen av voksestedet tydet ikke på hold at planter som har en viss overens
p
S.caes . ) og 7 andre h. i VA; 9 R. - Bjønne stemmelse i morfologi, men særlig i nytte
bok, sjelden bjønn-. Siste ledd uttales med egenskaper, kan bli betegnet med samme
åpen o. I de aller fleste tilfeller er det en navn. Vindskjegg Vanylven, Volda
endevokal, -boke eller of test -boku. Rauland (ident. noe uviss), Ørsta. - Myrskjegg Beit
( «Eg fann ut at bjønneboku vart bruka på stad («mest denne art »).
590
