Page 605 - Planter og tradisjon
P. 605

«Bjønnskjegg  regnes  for  det  beste  skogshøy   fleire  slag  plan tar,  J uncus  filiformis,  S.ca­
         for  kyr  og  hest.  Det  vokser  i  dotter  eller   espitosus og plan tar som liknar desse» ), Vinje
         bunter,  er  rundstrået  med  en  svart  knopp  i   (av en medd. oppgitt uttrykkelig for funcus
         toppen. Vokser på fast myrjord»  (Bjelland).   filiformis,  men  er  mest  S.caesp.  «Boku  er
        - « Bjønnskjegg  er  rekna for  godt  beitegras  feitlaget  på  innvolane på  gris»),  og 9  andre
         og  veks  alle  stader  her »  (Forsand).  -  h. T; 7 AA.
         «Bjønnskjegg,  dårlig beitegress»  (Nærbø). -  Myrbust og  bust er navn som man kunne
         «Bjønnskjegg, regnet som godt beite »  (Time).  tro ville bli  brukt om hverandre innenfor et
         - «Myrbust  ble  meget  slått  før.  No  er  det  felles  geografisk  område,  men  det  er  ikke
         omtrent  slutt  med  det»  (Eresfj.  Vd.).  -  tilfelle. De har stort sett skarpt atskilte om­
         «Myrnål  fint  f6r»  (Surnadal).  - «Vart   råder. Bortsett fra et isolert unntak i T hører
         slien»  (Budal.  Vel  �est  denne  art).  - «Det  de begge hjemme i MR og nordover. - Myr­
         ble  slått  mye  på  'Bustmyren'»  (Singsås).  -  bust Lunde; Aure, Bolsøy, Eresfj. Vd., Halse
         « Fjellbust  er  især  S.caespitosus,  men  også   (myra-), Øre; Brekken, Budal,Hemne («ikkje
         andre  smalbladete  enfrøbladete  som  vokser  om arten S.caespitosus spesielt, men meir om
         på myrer og som blir slått  til  f6r. Også bare  heile  vegetasjonstypen » ),  Meldal  ( «formo­
         bust.  'Busta  begynner  raudne  om  hausten',   dentlig  om  denne  og  liknende  arter,  også
         eller  'å  tre!ne',  dvs. komme på  retur,  et ord  oppgitt  for  Nardus»),  Oppdal  ( «samnamn
         som  også  blir  brukt  om  andre  f6rplanter,   på fleire halvgras, som S.hudsonianus, Carex
         kløver  osv.»  (Kvam  NT).  - «En  snakker   pauciflora,  m. fl.»),  Selbu  (-host),  Singsås,
         om 'herrnyra', myrer med dårlig plantevekst.  Støren,  Ålen;  Beitstad  ( «Innherred,  mest
         'Det  er  berre  her',  om  myrer  med  dårlig  denne  art»),  Høylandet,  Sørli  (-bøst).  -
         gress»  (Kvam NT;  her  pleier være  Nardus,   Bust  Brekken;  Harran,  Kvam,  Leksvik  (en
         men  siden  det  her  tales  om  myrer,  kan  det  meget god meddeler  skjelnet mellom bust  =
         sikte  til  S.caesp.  og  andre  arter).  - «Myr­  Sc.caesp.  og  busting  =  Nardus.  En  annen,
         bust  er  grant  trådforma  gras  som  veks  på   like god,  kalte Sc.caesp.  og andre korte myr­
         fjellmyrane. Det er vanskelig å få ljåen  til  å  gras  starr),  Meråker  ( «de  skjelnet  mellom
         hita  på  slikt  gras  i  tørt  ver.  Det  bøyer  seg   bustmyr og grasmyr»),  Namsskogan,  Nordli
         berre unna og 'bukkar'. Men det er godt f6r,   (høstmyr,  sml.  S.hudsonianus),  Røyrvik
         for det krympar lite når det tørkast. Bust er   ( «omfatter  også  S.hudsonianus» ),  Steinkjer;
         ikkje  det  same  som  her  (finnskjegg).  Bust   Bindal (bustgress), Vefsn (se ovenf.).
         veks på f jellmyrane og f jellenga og er visst­  Myrnål,  ev.  -!,  Flesberg  («Vanlig,  om
         nok ikkje i tuver» (Kvam NT). - «Myrbust   S.caesp., huds. o. l.»); Surnadal, Veøy ( «eller
         utgjør den største del i  f6ret  i  slåttemyrene.   myrbust») .   - Nålmyra  Hattfjd.,  N.  og
        Er ikke finnskjegg »  (Sørli). - «Små, typiske  S.  Rana,  Velfj.  - Myrstaur  Ørskog.  -
        Sc.caespitosus-myrer  i  skoggrensen  kalles   Kjerringnål Engerdal,  Trysil. - Nålsiv  Rin­
         bustmyr.  De  regnes  som  gode  slåttemyrer,   dal (ofte sammenblandet med Nardus).
        men  kan  bare  slåes  3dje  hvert  år»  (Vefsn).   Navn  som  vanligvis  hører  til  Nardus
           «Når bjønneskjegget var ein tumme  langt,   stricta,  blir  ikke  helt  sjelden  oppgitt  for
         kunne  ein  sleppa  kyrne,  fordi  dei  først  då   S.caespitosus.  Det  gjelder  finnskjegg,  finn­
         kunne få tak i det»  (Finsland).          topp,  og  her,  antakelig også sprett.  Det  lar
                                                  seg vanskelig si om dette er lokal og tilfeldig
           Bjønnskjegg, stundom bjønne-, i VA og R   overføring av navn fra  en art til en annen,
        ofte bjødna-, Bygland,  Evje, Froland;  Bakke   eller om det er et utslag av det vanlige for­
         (beskrivelsen  av  voksestedet  tydet  ikke  på   hold  at  planter  som  har  en  viss  overens­
             p
        S.caes . )   og 7 andre h. i VA; 9 R. - Bjønne­  stemmelse  i  morfologi,  men  særlig  i  nytte­
         bok,  sjelden  bjønn-.  Siste  ledd  uttales  med  egenskaper,  kan  bli  betegnet  med  samme
        åpen  o.  I  de  aller  fleste  tilfeller  er  det  en  navn.   Vindskjegg  Vanylven,  Volda
        endevokal, -boke eller of test -boku. Rauland   (ident. noe  uviss),  Ørsta. - Myrskjegg  Beit­
         ( «Eg  fann  ut  at  bjønneboku  vart  bruka  på  stad («mest denne art »).


         590
   600   601   602   603   604   605   606   607   608   609   610