Page 612 - Planter og tradisjon

også oppgitt for Sax.cotyledon ; Hemne kalv.Om dette har noe for seg vet jeg ikke»).
)
(berg-). - Takbruse Rindal (og bruse), Sur­ - Kalvtort, kalvlyng Hadsel. - Kalve­
nadal (m., som formodentlig alltid). - stolpe Herøy. - Kalv(e)kål Sortland, S.
Bukkablom Forsand. - Bergakonge «over­ Rana. - Kalverompe Salangen, Tranøy. -
alt i Indre Hardanger» (noe tvilsomt). - Kalveblomst (kælve-) Skjervøy, Trondenes.
Tjukke-Nils Kvitsøy. Knerke Hammerfest ( «Sannsynligvis fordi
Bergkrans Oppdal. - Fjellkrans Soknedal. det knirker når man tar i blomstersamlin­
- Fjellkaur N. Rana (og kalvkaur), Skjer­ gen». En annen medd.: «Tar en på bladene,
stad (f je{!køur). hører en en knirkende lyd»). - Fjellknirke
Takkrans, takdupp Meldal. - Takgull Honningsvåg («Av den knirkende 1 yden når
Nærøy. - Huskall Nordli. to planter gnisser mot hverandre eller ved
Trappkall Roan (og trappros), Stoksund berøring»). - Kalveknark Bjarkøy. - Fjell­
(trappa-). knesk(e) Bodin.
Systerrot. Når navnet blir oppgitt skrift­ Noe tvilsomt: Morot, mosottrot Snåsa. -
lig, blir det nesten alltid stavet systerot, men Gnagblomst Værøy.
det er neppe noen grunn til å tro at navnet
ikke skulle komme av syster-. «Systegras SEMPERVIVUM TECTORUM L., TAK­
vokser i dotter på mange stengler. Disse kan LØK. Østlandet fra Mandal opp til Modum
betragtes som søstre. Deraf kanske navnet» og Feiring. - Det mest påfallende ved
(Eid SF). - «Antakelig fordi det står mange denne planten er at de tykke bladene sitter
stengler sammen fra rota» (Gloppen). - sammen ved grunnen, i en tett rosett, og at
«Kanskje dei samståande små og store rot­ nye rosetter oppstår på korte utløpere tett
skott har teke seg ut som ein systerflokk» ved morplanten. Derved blir det stedet hvor
(N. Vågsøy). - Det har også vært gitt andre planten gror, så tett dekket at andre veks­
forklaringer, f. eks. at folk har lagt merke ter har vondt for å komme opp der. Gamle
til at han- og hunplantene ser litt forskjel­ rosetter skyter opp en blomsterstengel, 20-
lige ut. - Systerrot Alversund; Syvde. - 30 cm høy, med lysrøde blomster. Vokse­
Systergras Borgund (systregras), Eid (syste-), måten minner om bergfrue, Saxifraga coty­
Gloppen, Innvik (syste-), Jølster; Sunnylven ledon, og selv om både blomstene og bloms­
(systre-), Volda, Ørsta. - Systerlyklar terstanden, voksestedet og utbredelsen er to­
Førde (og -lykkjel'e), Gaular (systelykla, talt forskjellige, er det foregått en viss ut­
plur.), Jølster (og søsteløkla, søstreløk/ar, veksling av navn fra den ene til den andre.
søsteløkjel, søsterløk), Naustdal (systelykla). Takløken har fått navn av at den ofte er
- Systerose Syvde. blitt plantet på (eller har innfunnet seg på)
Lungerot Alvdal, Tynset. - Longrot, torvtak; man mente at den skulle beskytte
mest uttalt långrot, Hølonda, Singsås, Ålen. mot brand. Dette har den sikkert også gjort,
Oksfot Foldereid (og oksstut, antakelig fordi bladene holder seg saftige selv i lang­
helt lokalt), Grong, Harran, Høylandet, varig tørke og dekker taket slik at gnister
Snåsa. vanskelig kan fenge. Det er meget mulig at
Kalvdans, kalvedans, eventuelt med /, arten opprinnelig ikke er viltvoksende i
Vikna; Velfj. («Har også hørt navnet kalv�­ Norge, men er blitt innført som takplante,
spreng og fikk inntrykk av at dette kunne eller muligens medisinplante. Men det er hos
sikte til bare enten han- eller hun planten») oss lite igjen av tradisjon som knytter den
og 9 andre h. N; Andørja, Hillesøy, Tronde­ til torvtak. Dette kan henge sammen med at
nes; Lebesby. - Kalv(e)gror Buksnes, Bø, i de strøkene hvor takløken forekommer, er
Gimsøy, Hadsel, Sortland, Tjeldsund, Øks­ torvtak nå nesten eller helt blitt borte, som
nes; Berg, Trondenes. - Kalv(e)gras, til dels resultat av en utvikling som må ha foregått
-gres, Lurøy, Rødøy, Ofoten; Helgøy. - gjennom lengere tid. I de strøkene hvor torv­
Kalvedaude Bindal ( «Navnet forklares slik tak fortsatt er langt vanligere, er det rosen­
at det ikke var heldig for kyr som gikk med rot (Sedum rosea) som blir plantet på taket.

597