Page 611 - Planter og tradisjon

90 år). - «Var stundom teken heim og av barna» (Uvdal, fra en meget god medde­
planta i hagar eller på hustak» (Syvde). - ler).
«Ofte plantet til stas på burstaket og stugu­ « Var ute i øydistriktene ansett som et
tak» (Meldal). - «De satte den ofte på godt kreaturf6r, spesielt for kalver og man
torvtaket fordi den stod grønn selv i værste samlet i fangevis av kalvdans og kastet til
tørke» (Oppdal). - «Ble plantet på torv­ kalvene som mat i sommertiden» (Vikna).
taket. Det ble sagt at det var for å verne mot - «I min barndom kring århundreskiftet
ild (lyn)» (Ålen). - «Ble plantet på seter­ var det vanlig at vi unger fikk ordre om å
taket over inngangsdøra, uten bestemt hen­ 'røske kalvegror' til f6r for kalver som var
sikt» (Meråker). - «Bruktes meget å plante født om vinteren, på vårparten. Da det nes­
på torvtakene før i tiden og kaltes derfor ten alltid var bunød, var kalvegroren kjær­
huskall» (Nordli). - «Den ble ofte tatt og kommen som 'ørt' for kalvene, og vitamin­
planta på torvtak i setrene» (Snåsa). - «Ble kilde. Den var ute før annet grønt på hol­
plantet langs torvtaket i ei rand langs hele mene hos oss (Sør-Berg) og god å få hold på
taket, med en del av plantene hengende ut­ (tak i). Kalvegror og kaivegras må bety det
for. Nå hovedsaklig til pynt» (N. Rana). samme. Kalvedans må være seinere, - av­
Avkok av planten er blitt brukt til hår­ ledet av kalvedans av råmelk, den første
vask. Dette er blitt notert fra Dovre, Lesja, kalvenæring» (Berg Tr). Mer nedenfor om
Lom og Skjåk, og på mange steder fra Ho til navn sammensatt med kalv-.
Lofoten. «Logen av ho var brukt som middel Planten er en av dem som har vært brukt
mot håravfall og for å få langt staselig hår» til en bestemt type av spådomslek: «Tok ein
(Lom, Skjåk). - «Mot sykja på håret bru­ ein kveld tvo smørbokkstilkar og planta i
kar ein låg av brennenot og systerot» (Alver­ jorda, kunde ein få veta om ein fekk den
sund). - «Når gjentone vaska hovudet med guten eller gjenta ein tenkte på. Gjorde ein
log av h&.rkjeks og pors vilde dei få mykje det, bøygde stilkane seg mot ein annan når
og vent hår» (Fusa). - «Avkok av rota til dei visna; bøygde dei seg frå ein annan, så
hårvask» (Fræna). - «Låg brukt for å få gjekk det ikkje som ein tenkte» (Ringebu).
håret til å vokse» (Ålvundeid). - «Kvinn­
folk som holdt på å miste håret, laget en Navnet rosenrot har øyensynlig ikke hjem­
slags hårolje av rosenrot, som ga håret god stavnsrett i noe bygdemål.
vekst» (Nordmøre). - «Til vask mot hår­ HJ.rvokst Dovre (og h&.rvoks), Lesja, Lom
avfall» (Oppdal). - «Ble brukt av gjentene (og -vokster), Vågå; Oppdal. - HJ.rvokster
til hårvask for å få langt hår. Kjærringene sa Eresf j. V d., Fræna, Halsa, Surnadal, Ål­
at da ble de luset. Men så kokte de lomrek vundeid; Roan; Meråker. - Hårvekster
[ Lycopodium selago] for å få bort lusa» Stjørna (også hårblomster, 1 medd.). -
(Meråker). - «Avkok ble brukt mot hår­ Hårkjeks Fusa.
avfall, gnies inn i hårroten. Den gav tillike Smørbukk (-bokk). Navnet blir også brukt
god parfyme» (Vikna). - «Mot flass i hå­ om Sedum maximum, og undertiden er det
ret» (Buksnes o. fl. st.). vanskelig å vite hvilken av de to artene det
At planten har vært brukt som medisin er sikter til. N. Fron, Ringebu, Vang, V. og
blitt opplyst fra Volda, uten nærmere detal­ Ø. Slidre; Flesberg, Uvdal; Rauland (identi­
jer, og ellers fra et par av de stedene hvor teten er ikke tvilsom i de nevnte herredene);
den heter lungerot; men når det sies at den 9 Ho; Aurland, Balestr. (i Ho og SF gjelder
er blitt brukt mot lungesykdommer, kan navnet visstnok overveiende denne art og
dette være noe som meddelerne har tenkt seg ikke S.maximum); Verdal (navnet kanskje
ut fra navnet. Fra Hølonda ble det dessuten tilfeldig innkommet); Harstad (do.). - Berg­
opplyst at den ble brukt til hestemedisin, bukk Bygland og Valle (berge-); Verdal;
langt tilbake i tiden. (Målselv, se Saxifraga cotyledon). - Feit­
«Bladene ble malt og blandet i brøddeigen bokk Namdalseid, Sørli. - Bergebruse Bykle,
og bakt til flatbrød. Bladene spistes også rå Bygland og Valle; Surnadal (bærjebruse,

596