Page 606 - Planter og tradisjon

Enkeltopplysninger: Hestekjosgras Vinje taugverk. Tidligere hadde en gjerne gulv­
T ( « Kjos = liti grasvakse myr». Skulle være tepper av siv om sommeren. De var lyse og
samme plante som bjønneboke, men som lette og tok seg godt ut i de lave mørke
prøve ble forevist ]uncus filiformis). - jærstuene. Sivsko brukes fremdeles som inne­
H undakyrkjegras Fitjar ( «Det var ein leik sko, særlig om vinteren, da holder en var­
dei havde havt fyrr, dei hatt stråi um men i benene» (Høyland). - «En 90 år
handi». Sikter antakelig til fletting med det gammel mann (1946) fortalte at i hans
virkelige kyrkjegras, ]uncus squarrosus. Si­ barndom var der sivdekke i buaståvå (beste­
den S.caespitosus ikke egner seg så godt, har stuen), men ikke i dagligståvå. Der strødde
navnet fått forleddet hum/,). - Sortagras de sand på gulvet og feiet ut sanden og
Kvam Ho. - Myrsenna Trondenes (især skurte gulvet hver lørdag» (Sola).
denne art). I forbindelse med opplysningene fra Jæren
kan nevnes at Stavanger Museum har jærsto­
SCIRPUS LACUSTRIS L., SJØ-SIVAKS. ler fra første halvdel av 1800-tallet med
Til N. - Denne planten gror langs bredden seter av siv, slik som de fremdeles er brukt.
av tjern og sjøer eller ute i vannet og kan Veving av sivmatter og sying av sivsko er
dekke store flater hvor den er helt eller nes­ gammel hjemmeindustri i Rogaland, holdt
ten enerådende. Den går inn i det begrepet ved like til våre dager. Under okkupasjons­
som vanligvis blir kalt siv eller sev, men på tiden ble det solgt tusenvis av dem, men de
atskillige steder er den blitt brukt til prak­ var også en vanlig vare før krigen.
tiske formål og er derfor blitt satt 1 en sær­
stilling. SCIRPUS MARITIMUS L., HAV-SIV­
«De vevde matter av sæv [formodentlig
Sc.lac.] og halm» (Hedrum). - «De vevde AKS. Til NT. - Denne arten, som gror ved
matter av den» (Stokke). - «Ordet sev ble flate strender med leirhund, dekker store fla­
ter ute i salt- og brakkvann i stille bukter
brukt om mange arter. S.lacustris ble brukt på samme måte som S.lacustris i ferskvann.
til 'sevbunt', åpen u, til å flyte på når barna Som regel går den inn under betegnelsen siv
badet: En tykk bunt ble surret sammen til eller sev. «Margen ble spist av guttene. Den
en ring med snøre rundt, som et livbelte.
Folk på gården der sevene vokste, Å veslands­ smakte som bananer» (Tjølling. Uttrykkelig
oppgitt om denne art, sml. S.silvaticus).
vannet, hadde også brukt dem til å veve siv­
tepper på gulvet av» (Lyngdal). - «Stilka­
gras, alle kjenner det namnet. Veks i små
tjønnpyttar, i søyla (svart jord som ligg un­ SCIRPUS SILVATICUS L., SKOG-SIV­
der vatn), med rota under vatn, men det AKS. Våte steder, til N. - «Særlig om vå­
meste av planten ovan. I turre somrar kan ren har gutter brukt å trekke i toppen av
jordbotn vera heilt turr, da kan ein slå og strået, så at det brast nede i bladslirene; så
samla det. Det veks tett og tjukk som ein spiste de den nedre hvite, myke delen»
(Askim; Våle, Larvik). Gikk inn under sam­
åker, men berre visse stader, oml. 6-700
m. o. h. Ganske visst dårleg som f6r, men lenavnet siv eller sev. - Sml. Nordhagen
brukt til dette. Serleg brukt som læge- eller VVP.
sengjabos. Det var meir levande enn høy og Enkeltoppl.: Kniver Elverum. - Brei­
halm. I fleire stadnamn» (Forsand). - «Siv storr Y. Sandsvær; Sauherad, Solum (også
[i dette tilfelle overveiende eller bare S.lac.] oppgitt for flere S. arter).
har vært meget i bruk på Jæren og er det
fremdeles. I en ekte jærstol skal der være sete SCLERANTHUS ANNUUS L. OG S. PER­
flettet av siv. I den siste mannsalder har ENNIS L., KNAVEL. - Knauser og tørre
man tappet ut en hel del av de mange vann bakker. Mot nord til Levanger. - T anngras
som sivene vokser i, derfor minker det nå Flosta. («Var før middel mot tannverk», pr.
med sivene, og til seter brukes nå mest grant S.annuus).

591