Page 603 - Planter og tradisjon

om kvelden og drev med garnlenken utover se s . 28. Navnet bergbruse hører ofte til
natta» (Leksvik; at navnet sildeblomster Sedum rosea, men fra følgende steder er det
hadde noen sammenheng med varsel el. l. var oppgitt uttrykkelig for Sax.cotyledon, til
ukjent for denne meddeler, som sa han hadde dels av botanisk meget kyndige kilder, og da
satt det i forbindelse med blomstens likhet det også har en utpreget geografisk konsen­
med silderisp). - «Veit ikkje [kva namnet trasjon (i MR), må det regnes som genuint
kjem av]. Sildblomstene står i vestre Mosvik navn på denne art i følgende herreder: Aure,
i fjellveggen mot sjøen. Men blomstringa fell Eresfj. Vd., Rindal, Stangvik, Straumsnes,
ikkje i den tida ein fiskar sild, - feitsild om Surnadal, Tingvoll, Valsøyfj., Øksendal;
hausten» (Mosvik; dette stemmer ikke helt Hemne (her noe vaklende mellom denne art
med opplysningen fra Leksvik ovenfor hva og S.rosea).
tiden angår). - «Det skulde bli mye sild om Bergabreie Vang O; Lærdal, Sogndal. -
den blomstret rikt» (Mosvik «og andre ste­ Bergebruske Valle (av en annen medd. opp­
der»). - «Når det var meget av den, skulle gitt for 'Setesdal', dvs. Valle, Bykle, Hyle­
det bli godt sildefiske om hausten» (Ve­ stad). - Bergbokk Sunndal; Oppdal (oppgitt
mundvik). for denne art av tre helt pålitelige hjemmels­
menn); Frol.
De fineste navnene som kan knyttes til Berg(e)lilje, Ho og SF mest bergalilje eller
blomster på norsk, dronning, konge, frue, bare lilje, Bykle, Valle, 'Setesdal'; Suldal;
brur, lilje, rose, akeleie, er tatt i bruk for den­ 1 1 Ho; 6 SF.
ne planten, som rimelig er. En del av dem er Fjellrose, i T fjøll-, Vestl. mest -rosa,
blitt spredt på litterær vis og kan virke opp­ Ø. Slidre (nyere); Hjartdal, Kviteseid, Lårdal,
konstruert og uekte; men den geografiske Seljord; Bygland (trolig innført navn); Sul­
fordelingen tyder på at det også er steder dal; Kvam, Samnanger; Gaular, Gloppen,
hvor de er spontane folkelige navn. Dette er Innvik, Jølster, N. Vågsøy; 6 MR; Oppdal;
av interesse fordi det ellers er påfallende Saltdal. - Bergrose, uttale forskjellig, i MR
sjelden at et estetisk syn på naturen kommer og Trøndel.- som regel -ros, Vikedal, Kvam;
til uttrykk i norske folkelige plantenavn. Tustna; Oppdal, Osen, Roan, Sandstad; Egge,
Blant de sikreste er bergfrue, på Vestl. Inderøy; Rødøy.
-frua, i MR og nordover-fru. S. Fron (-fruge); Vianvang, en eiendommelig navnegruppe
Sigdal ( berje- ; 'Setesdal' ( skal gjelde Valle, som bare fins i O; den må sammenholdes med
)
Bykle, Hylestad); Suldal, Vikedal; 4 Ho; det samme og lignende navn brukt om Coto­
3 SF; 1 0 MR; 1 1 ST (inkl. Lensvik, hvor neaster o. a., se Daphne. Dovre, Fåberg (ar­
ordet uttrykkelig ble oppgitt som bergfuru); ten er sjelden og navnet i beste fall bare lite
1 4 NT; N. Rana. - Varianter er: Berg­ kjent), Heidal (også vie-), Lesja (vi-, viern-),
jomfru Skogn; Leirfj. - Bergdronning Foll­ Lom (også vie-), N. Fron (do.), Sel, Snerting­
dal; Vågå (vanligste navn nå, men er inn­ dal (vivan), S. Fron (vivang), Vågå (også
kommet gjennom bøker); Sigdal; spredt og viern-).
tilfeldig også noen flere steder. - Berga­ Sifylle. Navn av denne typen, som bare
kungje Kinsarvik, Odda, Strandeb., Ullensv.; finnes i T, blir til dels også brukt om Sem­
Leksvik (Vanvika, bergkonge). pervivum (s. d.). Uttalen er også si/ydde
Fjelldronning, iallfall på de fleste steder (merket dd). Bø (si/ille), Hjartdal (dd), Rau­
nytt. Dette gjelder også Gudbrandsdal, tross land (dd; navnet gjelder bare bladrosettene),
en viss konsentrasjon der: Skjåk, S. Fron, Sauherad (sml. Sempervivum), Seljord (dd,
V. Gausda . - Fjell/ruge N. og S. Fron, også syfiler), Solum (sifiller), Tinn.
l
0. Slidre. Enkeltnotater: Venegut Vang, V. Slidre.
Bergbrur, berge-, berga-, Rauland. Seljord, - Bergsylje, -sølje Uvdal ( «Bladrosetten
Vinje; Aseral; Røldal ; N. Rana. - Fjell­ kan minne om en sølje»). - Bokkeblom
brur Ø. Gausdal ((l); Hølonda. Fyresdal; Jondal. - Fjellprest 'Setesdal'. -
Bergbruse, bergje-. Om leddet -bruse, m., lungegras Bjerkreim. - Skolapp Forsand

5 8 8