Page 603 - Planter og tradisjon
P. 603

om  kvelden  og  drev  med  garnlenken  utover  se  s .   28.  Navnet  bergbruse  hører  ofte  til
        natta»  (Leksvik;  at  navnet  sildeblomster   Sedum  rosea,  men fra følgende steder er det
         hadde noen sammenheng med varsel el. l. var  oppgitt  uttrykkelig  for  Sax.cotyledon,  til
         ukjent for denne meddeler, som sa han hadde  dels av botanisk meget kyndige kilder, og da
        satt  det  i  forbindelse  med  blomstens  likhet  det også  har en utpreget  geografisk  konsen­
         med  silderisp).  - «Veit  ikkje  [kva  namnet  trasjon  (i  MR),  må  det  regnes  som  genuint
         kjem av]. Sildblomstene står i vestre Mosvik  navn på denne art i følgende herreder: Aure,
         i fjellveggen mot sjøen.  Men blomstringa fell  Eresfj.  Vd.,  Rindal,  Stangvik,  Straumsnes,
         ikkje i den tida ein fiskar sild, - feitsild  om  Surnadal,  Tingvoll,  Valsøyfj.,  Øksendal;
         hausten»  (Mosvik;  dette  stemmer  ikke  helt  Hemne  (her noe vaklende  mellom  denne art
         med  opplysningen  fra  Leksvik  ovenfor  hva   og S.rosea).
         tiden angår). - «Det skulde  bli mye sild om   Bergabreie  Vang  O;  Lærdal,  Sogndal.  -
         den  blomstret  rikt»  (Mosvik  «og  andre  ste­  Bergebruske  Valle  (av  en annen medd.  opp­
         der»). - «Når det  var  meget  av  den,  skulle   gitt  for  'Setesdal',  dvs.  Valle,  Bykle,  Hyle­
         det  bli  godt  sildefiske  om  hausten»  (Ve­  stad). - Bergbokk Sunndal; Oppdal (oppgitt
         mundvik).                                 for denne art av tre helt pålitelige hjemmels­
                                                   menn); Frol.
           De  fineste  navnene  som  kan  knyttes  til   Berg(e)lilje, Ho og SF mest bergalilje  eller
         blomster  på  norsk,  dronning,  konge,  frue,   bare  lilje,  Bykle,  Valle,  'Setesdal';  Suldal;
        brur, lilje,  rose, akeleie, er tatt i bruk for den­  1 1   Ho; 6 SF.
         ne planten, som  rimelig er. En del av dem er   Fjellrose,  i  T  fjøll-,  Vestl.  mest  -rosa,
         blitt spredt på litterær vis og kan virke opp­  Ø. Slidre (nyere); Hjartdal, Kviteseid, Lårdal,
         konstruert  og  uekte;  men  den  geografiske   Seljord;  Bygland  (trolig  innført navn);  Sul­
         fordelingen  tyder  på  at  det  også  er  steder   dal;  Kvam,  Samnanger;  Gaular,  Gloppen,
         hvor de er spontane folkelige navn. Dette er   Innvik, Jølster,  N.  Vågsøy;  6  MR;  Oppdal;
         av  interesse  fordi  det  ellers  er  påfallende   Saltdal. - Bergrose,  uttale forskjellig,  i  MR
         sjelden at et estetisk syn på naturen kommer   og Trøndel.- som  regel  -ros,  Vikedal,  Kvam;
         til uttrykk i norske folkelige plantenavn.   Tustna; Oppdal, Osen, Roan, Sandstad; Egge,
           Blant  de  sikreste  er  bergfrue,  på  Vestl.   Inderøy; Rødøy.
         -frua, i  MR og nordover-fru. S. Fron (-fruge);   Vianvang,  en  eiendommelig  navnegruppe
         Sigdal  ( berje- ;   'Setesdal'  ( skal  gjelde  Valle,  som bare fins i O; den må sammenholdes med
                     )
         Bykle,  Hylestad);  Suldal,  Vikedal;  4  Ho;   det samme og lignende navn brukt om Coto­
         3  SF;  1 0   MR;  1 1   ST  (inkl.  Lensvik,  hvor   neaster  o. a.,  se  Daphne.  Dovre,  Fåberg  (ar­
         ordet  uttrykkelig ble oppgitt som  bergfuru);   ten er sjelden og navnet i beste fall bare lite
         1 4   NT;  N.  Rana.  - Varianter  er:  Berg­  kjent), Heidal (også  vie-),  Lesja  (vi-,  viern-),
         jomfru  Skogn;  Leirfj.  - Bergdronning  Foll­  Lom (også vie-), N. Fron (do.), Sel, Snerting­
         dal;  Vågå  (vanligste  navn  nå,  men  er  inn­  dal  (vivan),  S.  Fron  (vivang),  Vågå  (også
         kommet  gjennom  bøker);  Sigdal;  spredt  og   viern-).
         tilfeldig  også  noen  flere  steder.  - Berga­  Sifylle.  Navn  av  denne  typen,  som  bare
         kungje Kinsarvik, Odda, Strandeb., Ullensv.;  finnes  i  T,  blir til  dels  også  brukt  om  Sem­
         Leksvik (Vanvika, bergkonge).             pervivum  (s. d.).  Uttalen  er  også  si/ydde
           Fjelldronning,  iallfall  på  de  fleste  steder   (merket dd). Bø (si/ille), Hjartdal (dd),  Rau­
         nytt.  Dette  gjelder også Gudbrandsdal,  tross  land  (dd;  navnet gjelder bare bladrosettene),
         en  viss  konsentrasjon  der:  Skjåk,  S.  Fron,   Sauherad  (sml.  Sempervivum),  Seljord  (dd,
         V.  Gausda .   - Fjell/ruge  N.  og  S.  Fron,  også syfiler), Solum (sifiller), Tinn.
                   l
         0. Slidre.                                  Enkeltnotater:  Venegut  Vang,  V.  Slidre.
           Bergbrur, berge-, berga-, Rauland. Seljord,  - Bergsylje,  -sølje  Uvdal  ( «Bladrosetten
         Vinje;  Aseral;  Røldal ;  N.  Rana.  - Fjell­  kan  minne  om  en  sølje»).  - Bokkeblom
         brur Ø. Gausdal ((l); Hølonda.            Fyresdal;  Jondal.  - Fjellprest  'Setesdal'.  -
           Bergbruse,  bergje-.  Om  leddet  -bruse,  m.,   lungegras  Bjerkreim.  - Skolapp  Forsand

         5 8 8
   598   599   600   601   602   603   604   605   606   607   608