Page 607 - Planter og tradisjon
P. 607
« H ar i min barndom vært benyttet som
vortefordrivende middel » (Bærum) . - « D et
er gras (mose? ) som v i kaller vortegras her,
som tar bort vorter. Det vokser på svaberg»
l
(Etneda ; samme bruk i N . Fron). - «Kokt
i brennevin for vort» (V. Slidre). - « Vorte
gras (oppgis av noen til Antennaria dioica,
av andre til S.annuum) bruktes til å fjerne
vorter med. Man gnidde vortene med bladene
av S.annuum eller blomstene av A.dioica»
)
( U vdal . - « E n skulle klemme saften ut av
planten før blomstringen og smøre på vor
ter, så ble de borte» (Andebu). - Samme
bruk i Seljord. - « S edum, hvit eller gul like
god, brukt mot vorter. Har glemt om det var
på voksende måne eller flo sjø dette skulle
gjøres» (Jondal). - « Vortegras vart nytta
til å få bort vorter med. Det var hvit berg
knapp, det» (Lindås). - « Veska av bitter
bergknapp vart brukt til å smyrja på vorter.
Dei har brukt denne rådi heilt til midten av
Fig. 178. Skogsivaks, Scirpu, silvaticus. Unge skudd dette århundrad» (Aurland ; en annen med
om vJren. - H. Messe/ for N R K .
deler skriver om denne kuren : «S.-arter,
helst S.acr » , og en tredje meddeler oppgir
e
SCROPHULARIA NODOSA L . , BRUN at det var S.annuum som ble brukt slik :
ROT. Mest i steinet skog. Til F. - Lunge «Gned vorten med blomsten» ) . - « Vorte
«
rot Norderhov ( F ar sa så» ) . - Krisgras gras skulle lækja vorte, liten brun plante med
Hamre ( «Eller grisg ras, men jeg lærte k r is stjerneblomst» (Balestr. ; pr. : S.annuum ). -
gras. Planten brukt på sår » ) . « B le brukt som middel mot vorter. Vortene
a
ble gnidd kr f tig med planten slik at saft og
SEDUM ACRE L., B I T TERBERGKNAPP, planterester lå tykt utover» (Balestr., opp
e
og andre Sedum-arter. Berg, knauser og gitt om S.acr ) . - « N amnet vortegras var
a
tørre bakker, hele landet. - De små S kjent iallfall i min barndom, i 1 8 80-år . Det
i
artene med eggformete eller sylindriske blad gjeld S.album [fe l for S.anglicum ? OAH. ] ,
og stjerneformete, gule eller h v i t e b l o mster
ligner hver::mdre m e get i u t seende og vokse
m å t e , t r oss de ulikheter som fin n e s i blom'.;
terfarge og habitus og smak (S.ac re er mer
bitter enn de a n d r e ) . Derfor v i l de h e r bli
behandlet samlet ; men h v o r i n t et a n n e t er
p
sagt, er d e t g r unn til å t r o a t op l y s n i n g ene
vesent l i g ell e r bare gje d er S . a cre, som de
l
fleste s t eder gjø r seg m e r gjelde d e enn d e
n
e
andr .
Bergkn a p p har v æ r t meget bruk t som m i d
del mot vorter, noe som kommer sterkt frem
i navnene, også der h v or d i rekte opplysni n g
om sl i k bruk mangler. Formodentl i g utslag
a v sym patilæ ren, siden planten h a r små
runde blad . Fig . 1 7 9. Bitterbergkna pp, Sed um acre.
592
