Page 613 - Planter og tradisjon

Derfor er det sjelden å finne Sempervivum opp gamle folk som nytter dette navnet.
i Norge på andre steder enn bergrabber, tørre Takløk ble kalt skrøe så tidlig som 1 8 1 5 -
bakker o. I., og stundom som en nøysom og 1820». En annen medd.: «Mor sa årsgrøe,
villig prydplante både i og utenfor det om­ andre sa skrøe» ), Sem, Stokke, Tjøme (også
råde hvor den er tilsynelatende vill. En iso­ skrøer). - Askerøe Hedrum, Stokke (kort
lert opplysning: «Syfiller, også kalla årsens å, trykk på ø. Denne meddeler sa: «Formen
grøda og taklauk, er stundo planta på torv­ årsgrøe o. I. er helt ukjent»). - Markens
tak» (Sigdal; god kilde, men verifisering grø(d)e Oslo; Sannidal (også jordens grøde).
ønskelig). - Om plantens kulturhistorie, se Syfiller, trykk på 2.st. Navn av denne
ellers Nordhagen 1934. typen hører mest til Saxifraga cotyledon,
Formodentlig fordi planten har vært reg­ bergfrue, men er også blitt brukt om Semper­
net som vern mot brand, er den også blitt vivum. Sigdal (se ovenfor); Drangedal (sifill,
brukt som middel mot brandsår o. I., en best. si filla; også såfiler), Kviteseid ( sy filer),
bruk som den deler med andre tykkbladete Lunde (sifylle), Nissedal (si/iler), Sauherad
planter (bl.a. Aloe). «Saften av Sempervivum (si/yler, også sifille, flt. -ur; her også oppgitt
dryppedes på brandsår» (Dypvåg, Tromøy). om Sax.cot.).
- «Kokt, brukt mot kong» (Hedrum). - Enkeltnotater: Takroser Larvik. - Fjell­
«Før i tiden var det vanlig å koke ei salve roser Herefoss.
av de kjøttfulle bladene og nytte den som
sårsalve. Særlig skulle den være utmerket til SENECIO JACOBAEA L., LANDØYDA.
å trekke ut verk med» (Nøtterøy). - «Saf­ Beitemark og strandenger, Østlandet og langs
ten på sår» (Sande; til salve også Sem). - kysten til Nordfjord. - Denne flerårige,
«Ble brukt til salve, kokt, i koeplaster» opptil meterhøye planten med gule bloms­
(Stokke). - «Ble karvet små, kokt i fløte terkorger brer seg ofte sterkt på gammel
eller usaltet smør, til allslags sår» (Våle). grasvoll, langs grøfter o. I. Her trives den
Barn kunne stundom bruke bladene av godt, og den får stå i fred for beitedyrene.
denne planten likesom smørbukk, til skopuss. Nordgrensen på Østlandet er i Fåberg, på
- «Som gutter spiste vi ofte års grøe, tidlig Vestlandet Gloppen, men særlig vanlig er
om våren. Nappet tuppene på de tykke bla­ arten i den sørve:;tligste delen av landet,
dene og spiste det hvitaktige indre. Det fremfor alt på Jæren, i Ryfylke og sørlige
smakte saftig» (Stokke). delen av Ho.
Som flere S.-arter er planten giftig. Den
Takløk er iallfall som regel å oppfatte er årsak til en ondartet og uhelbredelig le­
som et boknavn der hvor man støter på det. versykdom, sirasyke, især hos ku; småfe tå­
Mor til (de) tusen barn blir sagt på Øst­ ler den langt bedre. Selv om dyrene vanlig­
landet i forskjellige varianter, som til dels vis vraker den på bci tet, kan de få den i seg
har en utpreget boklig form: Oslo (moder tilfeldig eller i høy" Dette er nå vel kjent
med tusen børn); Norderhov (moder med blant folk der hvor det er meget av planten.
sine børn). Denne kunnskapen om planten og dens
Arsgrø(d)e Andebu, Nøtterøy, Ramnes, egenskaper går kanskje ikke så svært langt
Sem, Stokke, Våle. - Arets grøde Sande; tilbake. Det var i slutten av 1890-årene at
Dypvåg, Froland, Tromøy. - Arsens grøde, det første gang ble ytret mistanke om at
-grøe, Norderhov, Sigdal; Brunlanes, Nøt­ planten er giftig. Det har vært reist tvil om
terøy (vanligvis skrøe, s. d.), Ramnes, San­ hvorvidt arten er opprinnelig vill i Norge.
dar, Stokke ( «årsens grøde uttales også års­ Det er den formodentlig, med opprinnelig
grøe eller skrøe» ), Tjølling; Dypvåg, Herefos, hjem på strandkanter, men den hører sikkert
Holt, Søndeled, Tromøy, 0. Moland, Aren­ til de mange artene som har fått sine mulig­
dal. - Skrøe, en sammentrekning av de mer heter sterkt økt gjennom jordbruket. Så
fullstendige former (sml. 'vær så god' - lenge husdyrene har fått beite på gammel
'værsgo' - 'sko'), Nøtterøy ( «Det er nett- voll o. I., har de derfor hatt muligheter for

598