Page 602 - Planter og tradisjon

myr. Det har sikkert vori meir av han og gammel behøver nok ikke en rosett bli før
(liksom av Arnica) før så mange myrar vart den blomstrer og dør.
dyrka»). «Før i tida plukka folk berglilja og selde
til turistane, serleg engelske, som betala godt
SAUSSUREA ALPINA (L.) DC., FJELL­ for blomane. Roti ville turistane helst ha
TISTEL I fjellet, hele landet. med» (Balestr.: Fjærland). - «Den fyrste
Purketistel, porketistil. Skjønt planten bergblom ein finn om våren, tek ein og legg
ikke har torner, er disse navnene blitt opp­ i vatn» (Leirfj.). - «Friarblom: Planten
gitt av atskillige meddelere, noen av dem vokser så utsatt til at frieren skal vise hvor
svært pålitelige. De er særlig fra fjellbygder mye han vil ofre for jenta si ved å bringe
på Østlandet; Modalen (Eksingdalen); Opp­ henne en slik plante i blomst» (Luster; denne
dal; Hillesøy. historien, som har en parallell i edelveis i
Enkeltoppl.: Mandelblomst V. Slidre. - Sveits, er formodentlig mer romantisert enn
Ulvelin Lærdal ( «Det var så god ein ange av reell). - «Den ble plantet på torvtak, oftere
han at dei stundom hadde teke heim av han enn Sedum rosea» (Eresfj. Vd.).
og sett i vatn. Voks i ei slåtta langt uppe, Bladrosettene hos bergfrue minner litt om
skulde likna på løvetann, men stylken var Sempervivum og måten den vokser og utvik­
mjåare og hadde blad. Blomsten brun.» Kan­ ler seg på. Selv om plantene ellers er svært
skje S.alp.) - Haralabb Hattfjd. - Koko­ ulike i utseende, krav til voksested, og geo­
lade Skjerstad (barn). - Vanilla (trykk på grafisk utbredelse, er det derfor rimelig at
første stavelse) Målselv. det i noen områder har vært litt uklare gren­
ser mellom dem med hensyn til navn og an­
vendelse. Dette gjelder særlig navn av typen
SAXIFRAGA AIZOIDES L., GULSIL­ sifylla i T (se nedenfor) og en sjelden gang
DRE. I fjellet, hele landet, på Vestlandet og den medisinske bruk en har gjort av bladene
nordover også ned til sjøen. - Navn som (se Sempervivum). Følgende må gjelde Saxi­
bekkjesildre (trykk på annet ledd, S. Fron) fraga cotyledon: «Lungegras er ein fjell­
og gulsildre (fl. st.) oppgis undertiden som plante som blømer i slutten av juni til juli.
gamle, men det er likevel sannsynlig at de Blokkone nede ved roti veks i ein tett krans
skyldes litterær innflytelse. og er tjukke og saftfulle. Blomen er greinet
Enkeltopplysninger: Sillergres N. Rana. og av form som ein kegle, kan verta upp til
- Tusenfryd Roan (sml. S.oppositifolia). ein fot høge, kvite. Blokkone vart turka og
- Kvekseblomst Velfj. småknuste. So vart dei knødde i ei mjøl­
kumla og gjevne kyr som stod og skranta og
SAXIFRAGA COTYLEDON L., BERG­ vantrivst. Dei sagde at kua hadde lungesott»
FRUE. Fjellplante, men går på egnede steder (Bjerkreim).
ned i lavlandet. Mot nord til Talvik. - I visse strøk blir planten kalt vivang o. 1.
Planten er en av de vakreste og staseligste i Dette navnet går ofte igjen i forbindelse
vår flora, med en hvit klaseformet bloms­ med overtroiske kurer som andre planter ble
terstand som kan bli en halv meter lang, brukt til (se Daphne), men noe slikt er ikke
stundom mer. Disse klasene henger utfor kjent ved S.cotyledon.
bergvegger hvor planten gror, ofte langs «Når'n blomstrer rikt, skal det bli godt
bekker og elver. Alle bladene sitter samlet i kornår» (Hegra).
en rosett ved grunnen av den blomstrende I et lite område i NT har blomstringen i
stengelen. Etter frøsettingen dør rosetten, sin tid vært sett på som et varsel for silde­
men før dette er nye rosetter oppstått på fisket. «Rik blomstring, mye sild» (Leksvik).
korte utløpere, og når de etter noen år er - «Navnet sildeblomster var vanlig i slut­
blitt store nok, er det deres tur til å produ­ ten av 80-årene. Da ble det drevet atskillig
sere blomster. «Man mente at den blomstret sildefiske ved Leksvik i begynnelsen av au­
bare hvert 1 0 . år» (Uvdal); men fullt så gust, før slåttonna. Folk drog ut på drev

5 8 7