Page 602 - Planter og tradisjon
P. 602

myr.  Det  har  sikkert  vori  meir  av  han  og  gammel  behøver  nok  ikke  en  rosett  bli  før
         (liksom av Arnica) før så mange myrar vart   den blomstrer og dør.
         dyrka»).                                    «Før  i  tida  plukka folk  berglilja  og  selde
                                                  til turistane, serleg engelske, som betala godt
        SAUSSUREA  ALPINA  (L.)  DC.,  FJELL­     for  blomane.  Roti  ville  turistane  helst  ha
         TISTEL I fjellet, hele landet.           med»  (Balestr.:  Fjærland).  - «Den  fyrste
           Purketistel,  porketistil.  Skjønt  planten   bergblom ein finn om våren, tek ein og legg
        ikke  har  torner,  er  disse  navnene  blitt  opp­  i  vatn»  (Leirfj.).  - «Friarblom:  Planten
        gitt  av  atskillige  meddelere,  noen  av  dem   vokser så utsatt til at frieren  skal vise  hvor
        svært pålitelige.  De  er særlig fra fjellbygder   mye  han  vil  ofre  for  jenta  si  ved  å  bringe
        på Østlandet;  Modalen  (Eksingdalen);  Opp­  henne en slik plante i blomst» (Luster; denne
         dal; Hillesøy.                           historien,  som  har  en  parallell  i  edelveis  i
           Enkeltoppl.:  Mandelblomst  V.  Slidre.  -  Sveits,  er  formodentlig  mer  romantisert enn
         Ulvelin Lærdal ( «Det var så god ein ange av   reell). - «Den ble plantet på torvtak, oftere
        han at dei stundom hadde teke heim av han   enn Sedum rosea»  (Eresfj. Vd.).
         og  sett  i  vatn.  Voks  i  ei  slåtta  langt  uppe,   Bladrosettene hos bergfrue minner litt om
        skulde  likna  på  løvetann,  men  stylken  var   Sempervivum og måten den vokser og utvik­
        mjåare og hadde blad. Blomsten brun.»  Kan­  ler  seg  på.  Selv  om plantene  ellers  er  svært
        skje  S.alp.)  - Haralabb  Hattfjd.  - Koko­  ulike  i  utseende,  krav  til  voksested,  og  geo­
         lade  Skjerstad  (barn).  - Vanilla  (trykk  på   grafisk  utbredelse,  er  det  derfor  rimelig  at
         første stavelse) Målselv.                det i noen områder har vært litt uklare gren­
                                                  ser mellom dem med hensyn til navn og an­
                                                  vendelse. Dette gjelder særlig navn av typen
         SAXIFRAGA  AIZOIDES  L.,  GULSIL­        sifylla i  T  (se  nedenfor) og  en sjelden gang
         DRE. I fjellet, hele landet, på Vestlandet og   den medisinske bruk en har gjort av bladene
         nordover  også  ned  til  sjøen.  - Navn  som   (se Sempervivum). Følgende må gjelde Saxi­
        bekkjesildre  (trykk  på  annet  ledd,  S.  Fron)   fraga  cotyledon:  «Lungegras  er  ein  fjell­
         og  gulsildre  (fl.  st.)  oppgis  undertiden  som   plante  som  blømer  i  slutten  av  juni  til  juli.
         gamle,  men  det  er  likevel  sannsynlig  at  de   Blokkone nede ved roti veks i ein tett krans
         skyldes litterær innflytelse.            og  er  tjukke  og  saftfulle.  Blomen  er  greinet
           Enkeltopplysninger:  Sillergres  N.  Rana.   og av form som ein kegle,  kan verta upp til
        - Tusenfryd  Roan  (sml.  S.oppositifolia).   ein  fot  høge,  kvite.  Blokkone  vart  turka  og
         - Kvekseblomst Velfj.                    småknuste.  So  vart  dei  knødde  i  ei  mjøl­
                                                  kumla og gjevne kyr som stod og skranta og
         SAXIFRAGA  COTYLEDON  L.,  BERG­         vantrivst. Dei sagde at kua hadde lungesott»
        FRUE. Fjellplante, men går på egnede steder   (Bjerkreim).
        ned  i  lavlandet.  Mot  nord  til  Talvik.  -  I  visse  strøk blir planten kalt vivang o. 1.
        Planten er  en  av  de  vakreste og staseligste  i   Dette  navnet  går  ofte  igjen  i  forbindelse
        vår  flora,  med  en  hvit  klaseformet  bloms­  med overtroiske kurer som andre planter ble
        terstand  som  kan  bli  en  halv  meter  lang,   brukt til  (se  Daphne),  men noe slikt er ikke
        stundom  mer.  Disse  klasene  henger  utfor   kjent ved S.cotyledon.
        bergvegger  hvor  planten  gror,  ofte  langs   «Når'n  blomstrer  rikt,  skal  det  bli  godt
        bekker og elver. Alle bladene sitter samlet i   kornår» (Hegra).
        en  rosett  ved  grunnen  av  den  blomstrende   I  et  lite  område  i  NT har  blomstringen  i
        stengelen.  Etter  frøsettingen  dør  rosetten,   sin  tid  vært  sett  på  som  et  varsel  for  silde­
         men  før  dette  er  nye  rosetter  oppstått  på  fisket. «Rik blomstring, mye sild»  (Leksvik).
        korte  utløpere,  og  når  de  etter  noen  år  er  - «Navnet  sildeblomster  var  vanlig  i  slut­
         blitt  store nok,  er det deres  tur til  å  produ­  ten  av  80-årene.  Da ble det  drevet atskillig
         sere blomster.  «Man mente at den blomstret  sildefiske  ved  Leksvik  i  begynnelsen  av  au­
         bare  hvert  1 0 .  år»  (Uvdal);  men  fullt  så   gust,  før  slåttonna.  Folk  drog  ut  på  drev

                                                                                       5 8 7
   597   598   599   600   601   602   603   604   605   606   607