Page 601 - Planter og tradisjon
P. 601

tørk» (Dalsfj.). - «Hylle- og kjerringrokkte   En isolert opplysning:  «Rota av hyll vert
        mot  kardialgi»  (Halsa).  - Også  fra  MR  er  brukt mot lungesykdomar»  (Norddal).
        det  opplysninger  om  bruk  av  slik  te,  som   Veden  i  en  tykk  stamme  er  hard  og  fin,
        regel mot forkjølelse (Vanylven, Veøy, Øre).   men et stort friskt eksemplar av hyll ble sik­
        Men  bruken  kunne  også  være  mer  allsidig:   kert  sjelden  hogd  for  den  saks  skyld.  Der­
           «Hylleblom  mot  urinsyken  hos  eldre  imot  kunne  nok  iallfall  gutter  forsyne  seg
        menn»  (Holum).  - «Hyllete  for  å  lindre  av  de  tallrike,  lange  årsskuddene,  som  har
        stensmerter  og for  forkjølelse»  (Vikedal). -  en  uvanlig  tykk,  lett  marg.  - «Av  finger­
         «Hyldeblomster  til  te,  også  til  medisin  for  tykke og  sponelange  hyllebeter  laget guttene
        folk og fe»  (Kvinnh.). - «Hylleblom:  Hyl­  hyllebørse.  Man  stakk  med en  pinne ut  den
        lete  var  god  for  ei  mengd  av  sjukdomar»  løse mærg, stampet med pinnen ned en propp
         (Lindås). - «Mot søvnløshet og  forkjølelse»   av papir eller annet, og når der så med pin­
         (Vestnes).                                nen  presses  en  annen  propp  gjennom  bølle­
           «Tidlegare  var  hyllen  ei  pryd- og  nytte­  røret, føk av lufttrykket den nederste propp
         busk  som  var  å  finne  i  hagane  eller  rundt   med et smell ut. Også til sprøyter»  (Hidra).
         husa  mest  på  kvar  gard.  Ofte  fann  ein  den   - «Det  ytre  av  veden  fra  tjukkare  hylle­
         også  ved  vårfjøs  og  utløer,  eller  langs  små­  buskar  vart  stundom  brukt  til  gagnved.
         elvar  i  innmarka.  I  sjølve  utmarka  kan  eg   Hylleveden vart sterk og hard og hadde ein
         ikkje hugsa å ha sett den,  så den må vel fra   pen  gullig  farge.  Vi  ungane  leikte  oss  of te
         først av ha vore innplanta. I dag har eg inn­  med å laga tobakkspiper av hyll. Det var lett
         trykk  av  at  det er mindre  hyll i  Syvde enn   å  fjerne  den  store  mergen  i  hyllerenningane
         før.  Når  hyllen  tidlegare  vart  planta  og   og greinene,  og dette kom vel med både når
         verna  om,  var  det  fordi  hyllerosene  vart   ein  skulle  laga  pipehovud  og  munnstykke»
        mykje  nytta  som  medisinsk  te,  serleg  mot   (Syvde).
         krimsykje  om  vinteren  (varm  hyllete  med   «Det var ganske alminnelig at man brukte
        kandissukker og nokre kamferdroper i), men   margen i  hylletreet til veke i kola. Man var
        mange  brukte  hyllete  i  staden  for  kaffe  til   derfor  svært  redd  for  dette  treet  og  vernet
        frukost  heile  vinteren igjennom.  Dei  kjende   om det» (Høyland).
        seg ikkje heilt friske utan, meinte dei. Hylle­
         te har også lenge vore eit husråd mot åreknu­  Navnet svarthyll er et nyere navn som ble
        tar hjå gravide kvinner. Etter at P-vitamin­  nødvendig da  S.racemosa  begynte å spre seg
         verknaden  av  det  gule  stoffet  i  hyllebloms­  i  Norge.  Med  hyll,  m.,  har  folk  alltid ment
        ten vart kjent, kan vi fullt ut vurdere verdet   S.nigra  (unntatt  hvor dette  navnet lokalt  er
        av  denne  terapien.  Til  hyllete  brukte  dei   blitt  ført over på andre arter,  f. eks.  Vibur­
        heile blomsterstanden,  som vart innsamla og   num  opulus),  og  noe  annet  navn  fins  ikke.
         hengt  til  tørk  på  snorer  på  stabbura  eller  i   Det  varierer  i  uttale  på  vanlige  måter  etter
         vedhuset.  Heldt  seg  til  langt  på  vinteren.   dialektene,  hydl,  høll- (i  sammensetninger:
         Hyllebæra  vart  ikkje  brukt,  for  det  var  ei   hølleblom o. l.), hyl t .
         vanleg meining at desse var giftige»  (Syvde,   Hærsbutræ  Aure  (tydet  som  'helsebodtre',
         Arnold Nordal).                           men kan kanskje heller ha sammenheng med
           Også  bærene  har  vært  nyttet  til  forskjel­  hals-).
         lige  formål.  «Saften  av  bærene  mot  forkjø­  Glad  gutt  Tyristrand  (om  S.nigra  fol.va­
         lelse»  (Drammen.  Også  Røyken,  som varm   rieg.,  en  hageform  med  brokete  blad).
         te). - «Gode for hals- og brystsykdommer»
         (Skåtøy).  - «Bærene  ble  tørret  og  traktet  SANGUISORBA   OFFICINALIS      L.,
         som  te.  Det  skulle  være  utmerket  for  for­  BLODTOPP.  Fra  Spangereid  til  Ho.  -
         døyelsen»  (Solum).  -  «Hyllebærte  hev   Rau( 4)knegras Klepp. På spørsmål om det er
         vorte  brukt  mot  forkjøling»  (Spind;  også  så  meget  av  planten  at folk  har  lagt  merke
         Ullensv.). - «Hyllebær,  til saft og syltetøy.  til  den,  svares:  «Ja,  han  veks  i  vegkanten
         Etes mot gikt» (Høyland).                 ved fuktig  dyrka mark  og attmed vatn og i

         586
   596   597   598   599   600   601   602   603   604   605   606