Page 601 - Planter og tradisjon

tørk» (Dalsfj.). - «Hylle- og kjerringrokkte En isolert opplysning: «Rota av hyll vert
mot kardialgi» (Halsa). - Også fra MR er brukt mot lungesykdomar» (Norddal).
det opplysninger om bruk av slik te, som Veden i en tykk stamme er hard og fin,
regel mot forkjølelse (Vanylven, Veøy, Øre). men et stort friskt eksemplar av hyll ble sik­
Men bruken kunne også være mer allsidig: kert sjelden hogd for den saks skyld. Der­
«Hylleblom mot urinsyken hos eldre imot kunne nok iallfall gutter forsyne seg
menn» (Holum). - «Hyllete for å lindre av de tallrike, lange årsskuddene, som har
stensmerter og for forkjølelse» (Vikedal). - en uvanlig tykk, lett marg. - «Av finger­
«Hyldeblomster til te, også til medisin for tykke og sponelange hyllebeter laget guttene
folk og fe» (Kvinnh.). - «Hylleblom: Hyl­ hyllebørse. Man stakk med en pinne ut den
lete var god for ei mengd av sjukdomar» løse mærg, stampet med pinnen ned en propp
(Lindås). - «Mot søvnløshet og forkjølelse» av papir eller annet, og når der så med pin­
(Vestnes). nen presses en annen propp gjennom bølle­
«Tidlegare var hyllen ei pryd- og nytte­ røret, føk av lufttrykket den nederste propp
busk som var å finne i hagane eller rundt med et smell ut. Også til sprøyter» (Hidra).
husa mest på kvar gard. Ofte fann ein den - «Det ytre av veden fra tjukkare hylle­
også ved vårfjøs og utløer, eller langs små­ buskar vart stundom brukt til gagnved.
elvar i innmarka. I sjølve utmarka kan eg Hylleveden vart sterk og hard og hadde ein
ikkje hugsa å ha sett den, så den må vel fra pen gullig farge. Vi ungane leikte oss of te
først av ha vore innplanta. I dag har eg inn­ med å laga tobakkspiper av hyll. Det var lett
trykk av at det er mindre hyll i Syvde enn å fjerne den store mergen i hyllerenningane
før. Når hyllen tidlegare vart planta og og greinene, og dette kom vel med både når
verna om, var det fordi hyllerosene vart ein skulle laga pipehovud og munnstykke»
mykje nytta som medisinsk te, serleg mot (Syvde).
krimsykje om vinteren (varm hyllete med «Det var ganske alminnelig at man brukte
kandissukker og nokre kamferdroper i), men margen i hylletreet til veke i kola. Man var
mange brukte hyllete i staden for kaffe til derfor svært redd for dette treet og vernet
frukost heile vinteren igjennom. Dei kjende om det» (Høyland).
seg ikkje heilt friske utan, meinte dei. Hylle­
te har også lenge vore eit husråd mot åreknu­ Navnet svarthyll er et nyere navn som ble
tar hjå gravide kvinner. Etter at P-vitamin­ nødvendig da S.racemosa begynte å spre seg
verknaden av det gule stoffet i hyllebloms­ i Norge. Med hyll, m., har folk alltid ment
ten vart kjent, kan vi fullt ut vurdere verdet S.nigra (unntatt hvor dette navnet lokalt er
av denne terapien. Til hyllete brukte dei blitt ført over på andre arter, f. eks. Vibur­
heile blomsterstanden, som vart innsamla og num opulus), og noe annet navn fins ikke.
hengt til tørk på snorer på stabbura eller i Det varierer i uttale på vanlige måter etter
vedhuset. Heldt seg til langt på vinteren. dialektene, hydl, høll- (i sammensetninger:
Hyllebæra vart ikkje brukt, for det var ei hølleblom o. l.), hyl t .
vanleg meining at desse var giftige» (Syvde, Hærsbutræ Aure (tydet som 'helsebodtre',
Arnold Nordal). men kan kanskje heller ha sammenheng med
Også bærene har vært nyttet til forskjel­ hals-).
lige formål. «Saften av bærene mot forkjø­ Glad gutt Tyristrand (om S.nigra fol.va­
lelse» (Drammen. Også Røyken, som varm rieg., en hageform med brokete blad).
te). - «Gode for hals- og brystsykdommer»
(Skåtøy). - «Bærene ble tørret og traktet SANGUISORBA OFFICINALIS L.,
som te. Det skulle være utmerket for for­ BLODTOPP. Fra Spangereid til Ho. -
døyelsen» (Solum). - «Hyllebærte hev Rau( 4)knegras Klepp. På spørsmål om det er
vorte brukt mot forkjøling» (Spind; også så meget av planten at folk har lagt merke
Ullensv.). - «Hyllebær, til saft og syltetøy. til den, svares: «Ja, han veks i vegkanten
Etes mot gikt» (Høyland). ved fuktig dyrka mark og attmed vatn og i

586