Page 600 - Planter og tradisjon

prøver av riset var S.repens, til dels med gal­ til Nordland. - Svarthyll er viltvoksende i
ler. en stor del av Europa, mot nord til Dan­
Vallvier Fitjar. m rk og Sør-Sverige, men er meget tidlig
�
blm plantet ved hus og i hage, til pryd og
SALIX VIMINALIS L., KORGPIL. Dyr­ gagn. De gamle greske forfattere nevnte den
ket. - Denne busken med smale blad og som viktig legeplante; den hadde sin plass i
lange seige grener har vært en nyttevekst skole- og folkemedisinen til frem mot vår
som på sine steder var gjenstand for rasjo­ tid. Især i Sentral-Europa og i Danmark, til
nell dyrking. I 1 7 00- og 1 8 00-tallet ble det dels også i Storbritannia, ble de gamle hylle­
i skrift og tale oppfordret til å plante og buskene vernet om, og atskillig folketro var
bruke den. De lange rette skuddene, som har knyttet til dem (som i H. C. Andersens
få kvister, skyter opp fra stubben, når den eventyr).
blir skåret tilbake; de var det viktigste korg­ Hyll nevnes i legerådene i eldre Edda.
materialet og var på sine steder en handels­ Dette er ikke noe bevis for at den fantes her
vare. Korgmakeri ble til dels drevet av folk på den tid, men det er sannsynlig at den har
som hadde det som levevei, men var også vært plantet her iallfall i middelalderen. Den
husflid til eget bruk eller for salg i liten har især vært vanlig langs Sørlands-kysten
_
målestokk. og i større deler av Vestlandet. Det er ikke
Om navnet pil, se også S.alba samt s. 1 3 . kjent noen sagn eller lignende folketro i for­
bindelse med hyll hos oss, men den har vært
brukt meget som husråd, mer og mindre i
SAL VIA OFFICINALIS L., SAL VIE. overensstemmelse med gammel skole- og
� ULT. - Især langs kysten, men også i folkemedisin.
innlandet, iallfall opp til Fåberg, har salvie Blomstene, det vil si det meste av den
i gamle dager vært en vanlig hageplante og flate, hvite, skjermlignende blomsterstanden,
bladene, som te, ble brukt som medisin eller har vært brukt som en duftende te, til van­
vanlig drikk, og det opp til ganske nylig. lig drikk, men især som middel mot forkjø­
Det var særlig mot forkjølelse og halse­ lelsessykdommer. Blomstene har en svettdri­
syke at teen ble brukt (nordligst notert fra vende virkning som kan gjøre godt. Når det
Geitastrand). Noen eksempler: «Salvie ble i det følgende lille utvalg av sitater nevnes
alminnelig dyrket i hager. Tørket salvie hyllete, er det som regel blomstene det sik­
bruktes som mat-te, men var også en god råd tes til.
mot forkjølelse og skulle være bra for gikt.
Også ansett som sovemiddel» (Elverum). - «Hyllete mot hoste. De hadde hylletre i
«Bladene tørkes, kokes te av. Utmerket mot hagen» (Drangedal). - «Hylleblomstte som
forkjølelse» (Vang He; også Sande V). sveddrivende middel» (Dypvåg; samme at­
«Salviete alminnelig brukt mot forkjø­ skillige andre steder). - «Hyll var et medi­
lelse» (Røyken). - «Salvie dyrka i hagen. sintre plantet på baksiden av hvert hus og
Som te år ein var småforkjøla» (Drangedal). løe i eldre tid. Både blom, blad, bær og bark
�
«Salviete var daglig drikk i mitt hjem. var kokt til medisin. Te av hølleblom og
Melk og vann ble kokt opp, og noen salvie­ høllebersaft for bringevondt» (Hidra). -
«Hylleblom kogte de te a, dæ sko vere godt
blad ble lagt oppi» (Tjøme). - «Salvien ble for krimsjuga» (Lista). - «Blomsten henges
½ okt med van og melk, meget brukt til dag­
�
_
lig hJemme. Til poteteslompe drakk vi sal­ opp og tørkes. Den brukes til te mot vondt i
halsen» (Høyland). - «Hylleblomen vart
viete» (0. Moland). - «De brukte salviete,
kokt i melk» (Evje). - «Både karve og sal­ før teken og turka og gøymt på ein turr stad.
Vart ein forkjøla eller krimsjuk, laga dei seg
vie til te her» (Spangereid).
hyllete» (Kvinnherad). - «Ein har laga te
av visone som ein plukkar på eit tre vi kal­
SAMBUCUS NI GRA L., SV AR THYLL. lar hylj» (Vevring). - «Blomstene ble brukt
Plantet og sjelden forvillet, mest kyststrøk, til te. Bestemor hengte blomstene opp til
5 8 5