Page 600 - Planter og tradisjon
P. 600

prøver av riset var S.repens, til dels med gal­  til  Nordland.  - Svarthyll  er  viltvoksende  i
         ler.                                     en  stor  del  av  Europa,  mot  nord  til  Dan­
           Vallvier Fitjar.                       m rk  og  Sør-Sverige,  men  er  meget  tidlig
                                                    �
                                                  blm  plantet  ved  hus  og  i  hage,  til  pryd  og
        SALIX  VIMINALIS  L.,  KORGPIL.  Dyr­     gagn.  De gamle greske forfattere nevnte den
        ket.  - Denne  busken  med  smale  blad  og   som viktig  legeplante;  den  hadde  sin  plass i
        lange  seige  grener  har  vært  en  nyttevekst   skole- og  folkemedisinen  til  frem  mot  vår
        som  på  sine  steder  var  gjenstand  for  rasjo­  tid.  Især i Sentral-Europa og i Danmark, til
         nell  dyrking.  I  1 7 00- og  1 8 00-tallet  ble  det   dels også i Storbritannia,  ble de gamle hylle­
        i  skrift  og  tale  oppfordret  til  å  plante  og   buskene  vernet  om,  og  atskillig folketro  var
         bruke den.  De lange rette skuddene, som har   knyttet  til  dem  (som  i  H.  C.  Andersens
        få  kvister,  skyter  opp  fra  stubben,  når  den   eventyr).
         blir skåret tilbake; de var det viktigste korg­  Hyll  nevnes  i  legerådene  i  eldre  Edda.
         materialet og  var på sine  steder en  handels­  Dette er ikke noe bevis for at den fantes her
         vare.  Korgmakeri  ble til  dels  drevet  av folk   på den tid, men det er sannsynlig at den har
        som  hadde  det  som  levevei,  men  var  også   vært plantet her iallfall i middelalderen. Den
         husflid  til  eget  bruk  eller  for  salg  i  liten   har især  vært  vanlig  langs  Sørlands-kysten
                                                     _
         målestokk.                               og  i  større  deler  av  Vestlandet.  Det  er  ikke
           Om  navnet  pil,  se også  S.alba  samt  s.  1 3 .   kjent noen sagn eller lignende folketro i for­
                                                  bindelse med hyll hos oss, men den har vært
                                                  brukt  meget  som  husråd,  mer  og  mindre  i
         SAL VIA  OFFICINALIS  L.,  SAL VIE.      overensstemmelse  med  gammel  skole- og
         � ULT.  - Især  langs  kysten,  men  også  i   folkemedisin.
         innlandet,  iallfall  opp  til  Fåberg,  har  salvie   Blomstene,  det  vil  si  det  meste  av  den
         i  gamle  dager  vært  en  vanlig  hageplante  og   flate,  hvite,  skjermlignende  blomsterstanden,
        bladene, som te,  ble brukt som medisin eller   har  vært  brukt som  en  duftende te,  til  van­
         vanlig drikk, og det opp til ganske nylig.   lig  drikk,  men  især  som  middel  mot  forkjø­
           Det  var  særlig  mot  forkjølelse  og  halse­  lelsessykdommer.  Blomstene har en  svettdri­
         syke  at  teen  ble  brukt  (nordligst  notert  fra   vende virkning som kan gjøre godt.  Når det
         Geitastrand).  Noen  eksempler:  «Salvie  ble   i  det  følgende  lille  utvalg  av  sitater  nevnes
         alminnelig  dyrket  i  hager.  Tørket  salvie   hyllete,  er  det  som  regel  blomstene  det  sik­
         bruktes som mat-te, men var også en god råd   tes til.
         mot  forkjølelse  og  skulle  være  bra  for  gikt.
         Også  ansett  som  sovemiddel»  (Elverum).  -  «Hyllete  mot  hoste.  De  hadde  hylletre  i
         «Bladene  tørkes,  kokes te av.  Utmerket mot   hagen»  (Drangedal).  - «Hylleblomstte  som
         forkjølelse»  (Vang He;  også Sande V).   sveddrivende  middel»  (Dypvåg;  samme  at­
           «Salviete  alminnelig  brukt  mot  forkjø­  skillige  andre steder).  - «Hyll  var  et medi­
         lelse»  (Røyken).  - «Salvie  dyrka  i  hagen.   sintre  plantet  på  baksiden  av  hvert  hus  og
         Som te  år ein var småforkjøla» (Drangedal).   løe i eldre tid.  Både blom,  blad,  bær og bark
               �
           «Salviete  var  daglig  drikk  i  mitt  hjem.   var  kokt  til  medisin.  Te  av  hølleblom  og
         Melk og  vann  ble kokt opp, og  noen salvie­  høllebersaft  for  bringevondt»  (Hidra).  -
                                                   «Hylleblom  kogte de te a,  dæ sko vere  godt
         blad ble  lagt  oppi»  (Tjøme).  - «Salvien  ble   for  krimsjuga»  (Lista).  - «Blomsten  henges
         ½ okt med van og melk, meget brukt til dag­
                     �
             _
        lig  hJemme.  Til  poteteslompe  drakk  vi  sal­  opp og tørkes.  Den brukes til te mot vondt i
                                                  halsen»  (Høyland).  - «Hylleblomen  vart
         viete»  (0.  Moland).  - «De  brukte  salviete,
         kokt  i melk»  (Evje).  - «Både  karve og  sal­  før teken og turka og gøymt på ein turr stad.
                                                   Vart ein forkjøla eller krimsjuk, laga dei seg
         vie til te her» (Spangereid).
                                                   hyllete»  (Kvinnherad).  - «Ein  har  laga  te
                                                   av visone som  ein plukkar  på  eit tre vi kal­
         SAMBUCUS  NI GRA  L.,  SV AR THYLL.       lar hylj»  (Vevring).  - «Blomstene ble brukt
         Plantet  og  sjelden  forvillet,  mest  kyststrøk,   til  te.  Bestemor  hengte  blomstene  opp  til
                                                                                       5 8 5
   595   596   597   598   599   600   601   602   603   604   605