Page 598 - Planter og tradisjon
P. 598
sølje' midt i rømmekollen» (Aurland). Det
er vanlig å si at planten har en god virkning
på melken, og det ordet som sauen skal ha
sagt, om at den gjerne ville gå en mil for å
få tak i den, blir på sine steder tillagt kua.
- «'Der veks berre smølme, men kreatura
mjølker av det' heiter det om Åmotsdalen»
(Jølster). - «Svølme er feitaste graset»
(Jølster).
Fig. 177. Musøyre, Salix herbacea. Omtr. nat. st. - Også hestene tar den i stor utstrekning,
Per Sunding. men det heter at de kan bli syke av den,
- de får 'troll'. Folk har trodd det skulle
skyldes de røde gallene som kan finnes på
leier og andre egnede vokseplasser at den undersiden av bladene, og som det er en
blir et viktig element i fjellvegetasjonen. liten larve inne i (Hjørundfj., Synnylven,
Den spiller en betydelig rolle som beiteplante, Ørsta). - Ordet 'troll' har vært brukt
og folk mangesteds er vel kjent med den. ganske utstrakt i norsk og dansk i forbin
Det er især i de egentlige vestlandsfyl delse med sykelige tilstander hos hest, spe
kene at den har ord på seg for å være sielt plutselig opptredende uro som følge av
verdifull i fjellbeitet. Det er karakteristisk smerter ved kolikk o. a. (i følge oppi. fra
at i det foreliggende materiale er det bare et Dr. med. vet. M. Aas Hansen). I dette tilfelle
enkelt notat fra T (Vinje) om ·at geitene er navnet imidlertid mer spesielt knyttet til
gjerne tar den når de beiter i høyfjellet. El larvene i gallene. Det har vært vanlig å
lers er det bare fra Ho, SF og MR at det er bruke ordet 'troll' også på denne måten, om
kommet opplysninger om hva folk mener mange slags dyr, ikke minst larver; dette er
om denne planten. Det hender at det er ned også angitt av Ivar Aasen o. a .. Om gal
settende: «Ble ofte nevnt foraktelig: 'Der er lene på S.herbacea er det liten grunn til å
bare musøyre og finnskjegg'» (Gloppen). tro at de inneholder noen toksiske stoffer (ut
Men vanligvis er meningen positiv. Det er over de garvestoff ene som formodentlig er
vanlig å si at sauene liker den og blir fete til stede i dem som i de fleste galler); det er
av den. F. eks.: «Om smil sa de etter sauen: også lite rimelig at hester kunne komme til
'Kunde eg fao smil, skulde eg gao ei mil'. å ete dem i tilstrekkelige mengder til å bli
Ansett som et utmerket beite for sau» syke.
(Balestr.). Dette lille verset er også kjent
andre steder. - «Sauene blir feite i slikt Fjellmo var tidligere navnet på denne
beite» (Stryn). - «Høgt til fjells var S.her planten i floraene. De få gangene en nå kan
bacea rekna for det beste sauebeitet. Folk la treffe på dette navnet i bygdene, er det
merke til at sauer som heldt seg på dei beita vanskelig å vite om det er stedegent. Aasen
der denne planten voks i store mengder, har det fra Sunnmøre i sin Ordbog, men til
hadde tjukkaste spekket på sidebeina» (Eid føyer «Lidet brugt».
SF). - For kua er planten svært liten, men Musøyre, i T musøyro, Ho musøyra, SF
kua tar den likevel. «En gammel kone på og MR ofte musaøyre: Hjartdal, Kviteseid,
seteren viste meg S.herbacea da jeg ville ha Vinje; Valle; Suldal; 8 Ho; 8 SF; 6 MR. -
greie på hva smil var for noe. Smil ble reg I de nordlige delene av Vestlandet ofte mus
net for meget godt gras i fjellbeitene. Man øyregras, t. d. med trykk på -øyre-. - Mus
kunne kjenne at det smakte smil av mjølka eiregras Hornindal, N. Vågsøy, Stryn.
når kyrne hadde spist meget av denne plan Smil (sml. Desch. flex., ]uncus tri/.) Aur
ten. Smilen ga mye smør, og på rømmekol land, Balestr., Leikanger. - Fjellsmil Vik.
lene kunne man se om kyrne hadde spist - Smølme (sml. D.flexuosa) Jølster (også
mye smil, for da dannet det seg en 'rømme- svølme), Kyrkjebø.
5 8 3
