Page 597 - Planter og tradisjon
P. 597
rankle (se s. 19). Dette er overraskende i Seljekatta(r) Masfj.; Tresfj.; Haltdalen. -
betraktning av at særlig de gule hanraklene Katta Egge, Ogndal. - Seljeskjetta Ullensv.
på selje står i en særstilling både i utseende (kjette, f., = katt).
og fordi det knytter seg særskilte følelser til Palme, palmar (s. 19) Halden («palm
disse lysende gule vårtegnene. I stor utstrek før de blir gule»); Froland, Hidra (selje
ning skyldes denne ordbruken formodentlig palme), Holum, Kvås, Lyngdal (og selje
påvirkning fra skoler og bøker. palmer), Vigmostad (pålme, skal også gjelde
Gåsunger er sagt over hele landet, mest Betula) ; Forsand, Jelsa, Nedstrand, Sauda
om de utsprungne hanraklene, men stundom (og påskepalmer), Suldal, Vikedal; Alver
heller om de uutsprungne knoppene. Mange sund, Bruvik («palm, knoppene på selje»),
steds er ordet det eneste eller iallfall helt do Etne (hanraklene; eneste navn i bygda),
minerende navnet. Andre steder fins også Fana, Fitjar (fl. palme), Fusa (ei palme, fl.
andre ord, og der er det grunn til å tro at palmar, om de gule hanraklene), Hamre,
gåsunger er kommet inn forholdsvis nylig. Haus, Hålandsdal ( «knuppen vert kalla
Kattunger, -unga(r) Onsøy; St. Elvdal; palme»), Jondal (kvistene: palmar; raklene:
Stokke; Surnadal (alle S.-knopper), Tingvoll; kumar), Os («palm er knoppar på �elje»; en
Hemne, Hølonda, Meldal, Orkdal, Rennebu, annen medd.: « palmar er raklar og blome
Singsås, Soknedal, Ålen; Inderøy, Leksvik, knoppar av Salix-arter, serleg S.caprea» ),
Namdalseid; Brønnøy. Røldal ( «surne kallar mjølraklane på selje
Kattlabber, og katte-, kattlabba(r), V 6 for palmar» ), Stord, Strandvik (ei palme, fl.
(-ær); Gjerpen, Lunde; Herefoss, Arendal; palmor), Sæbø (seljepalmar), Tysnes, Ullensv.
Surnadal; Geitastrand; Egge ( «surne seier (ei palme, fl. palmar), Ulvik, Vikebygd,
gåsonga, andre kattlabba om de gule rak Ølen («palmer er knupper på selje»); Aur
lene»), Frosta, Mosvik, Ogndal ( også om An land, Balestr. ( «selja palma um våren»),
tennaria dioica, uvisst hvilket er eldst), Fjaler; Volda («palme er kumaren på selje,
Skogn, Stjørdal, Sørli, Verdal, Steinkjer; ikring påske»); Meråker (pæ{m) ; Beiarn (sel
Tysfjord. - Katteklør Herefoss; Kr.sand. lipalm , N. Rana (sælipalma; «vårtegn: selja
)
- Puselabber (-ær) Ramnes, Tjøme, Horten; palmesta» ).
Gaular (puselabbe, m., fl. puselabbe). - Palmekatta(r) Balestr., Leikanger; Dalsfj.
Labbær Sem. Sauer Romedal; Fåberg, Vang (sau); Pors
Pusekatter Nore; Froland; Vennesla; grunn; Alversund (også tysar, som er et an
Sauda; Ho 20; Bergen; SF 12; Volda. - net ord for sauer. Fra Seim er oppgitt:
Kattepuser, -sa, Kråkerøy, Onsøy, Skjeberg « Tyse, m., = smale. 'Tysane, tysane' er lokke
( «før de blir gule»); Hof He; Sandar, Sande; rop til smale»); Kyrkjebø; Grane (saue). -
Tromøy; Alversund, Granvin. - Puser, -ar, Seljesauo Modalen. - Sellisauer, sælli-, i NT
Larvik; Hjartdal, Kviteseid, Lunde (og pus oftest -saui, Orkanger; Grong, Harran, Høy
ongar), Lårdal, Mo; Arendal; Austad landet, Overhalla ( «før blomstringen»), Ve
(pøysa), Herad ( «noen kaller seljeblomstene mundvik. - Seljesippa Gaular (sippe, m., fl.
for pyser, puisa; puis eller pys er det lokale sippa, er et lokalt ord for sau).
kjelenavn på katt»), Lyngdal (poiser), Enkeltoppl.: Geitunger Askim. - Mus
S. Audnedal (pyse = kattepus), Farsund onga Lesja. - Totar Flesberg (også Betula).
(puise) ; Kinsarvik, Ulvik; Aurland (pusa). - Homle Forsand. - Grisungar Kyrkjebø.
- Buser Brekken. - Seljepuser, -pusa(r) - Andungar Ørsta. - Sellikonge Hitra. -
Rauland; Tveit (seljepyser), Åseral (selje Myser Selbu. - Sellihorma Snåsa. - Ho11n,a
poisar); Granvin, Hosanger, Kvam, Odda, Sørli. - Dununger Steigen.
Ullensv., Ulvik; Aurland, Gloppen, Innvik;
Ørsta. - Pusila Hjartdal, Rauland (og selje SALIX HERBACEA L., MUSØRE. Hele
pusilar), Vinje (do.). - Puslunga Kvam Ho. landet, i fjellet. - Om denne planten er li
- Pusunger Sande, Larvik; Rauland; Here ten, bare noen få centimeter over bakken,
foss (pysunger) ; Ørsta. har den of te en slik masseforekomst på snø-
5 8 2
