Page 596 - Planter og tradisjon

ikke til å være tilfelle, kanskje fordi blomst­ I N er selli notert bare fra Beiarn, Fauske og
ringen er for tidlig til at den kan innvarsle Skjerstad. Ellers (i alt 20 h.): selje, selja,
det egentlige vårarbeidet uten kanskje i kyst­ seljæ, stundom sæl-. Samme former i Tr og
distrikter. - «Når seljepalmen viste seg, F; selju Berg Tr.
kunne man tenke på å så reinkodn. Våronna Silje, silju, sylju, evt. !, er notert fra 0
tog te» (Hidra).- «Når selja skyter knop­ (henh. 5, 3 og 0 h.), Ak (2, 1 , 2), He (0, 4,
per, skal korn såes» (Farsund). 7), 0 (0, 5, 1 2 ), B (1 , 4, 2), V (2, 9, 0),
Men det har vært tatt varsler av selje: T (3, 7, 0), AA (4, 0, 0).
«Kommer det snø i seljelauvet mens det Sølje og sølju, evt. {, Ak (2, 3), He (8, 3),
henger på, blir det en sykdomsvinter» 0 (1 , 1 3 ), B (0, 4). Sølje er også notert fra
(Grue). - «Kommer gåsungene tidlig, blir flere hjemmelsmenn i Suldal og 4 h. Ho;
det sen vår» (St. Elvdal).- «Var det store Halse, Straumsnes, Surnadal.
myser på siljekommern, skull det bli sen vår» Su/jo V. og 0. Slidre.
(Selbu). - «Hårrån visst om det skull bli Ister blir stundom i N. Norge brukt om
mytj snø. Gnog'n sellibusken høgt så spådd'n alle eller de fleste Salices, men stort sett er
mytj snø. Røyn såg dem itj på [ dvs. folk navnet begrenset til S.pentandra.
dømte ikke etter rognebærene] » (Nordli). - Store gamle seljer blir vanlig kalt selje­
« [ At tistel skulle være snømål, er] ikke kjent kaller (varierende uttale) på Østlandet,
her, men så høgt som en siråna til en silje­ sjeldnere i Nord-Norge.
stamme vaks på en sommer, så høgt skulle Litt uviss identitet: Vierselja Ulvik. -
snøen rekke neste vinter» (N. Rana). - Seljevia(r) Gloppen. - Buskseli, smi1seli
«Gamle folk sier at så høgt som haren gna­ Nordli.
get på selja, så høgt ville snøen komme til å
ligge» (Sørreisa).
«Dei som ville ha rosete lam, skulle skave
seljestavar slik at dei ble randate og setje dei
i eta [krybben] når søyene blesma [pares].
Det samme med merri, då ville det bli eit
skjevete føl» (Vik SF). En skulle tro at dette
var tatt rett ut av 1 . Mosebok 30. kap.

Alle navn på treet er selje eller varianter
av dette ordet, bortsett fra en lokal bruk av
ordet ister. Gjennom innflytelse fra bøker
har selje etablert seg på steder hvor det opp­
rinnelig ikke hørte hjemme. Hvis det i et om­
råde opptrer ved siden av karakteristiske
andre former, f. eks. av typen silje eller silju,
kan en gå ut fra at disse er mer opprinnelige
der. Denne blandingen fins særlig i 0 (selje
og silje, dessuten selj, silj, i Idd, Rakkestad,
Torsnes), T (selje, silju), og AA (selje, silje,
men mest selj). - Selje, selja, er helt domi­ Fig. 1 7 6. « G åsunger» av Saiix-arter: De grå uut­
nerende i VA (mest -a), R (-a), Ho (-a), sprungne knoppene, de gulgrønne hunraklene, og de
SF (delvis -a), MR. I Trøndelag er uttale­ gule hanraklene. - Helga Hjort.
formene lokalpreget: I ST sæ!je (sparsomt),
sæ/j (6 h. og Rindal), sæ!fi. I NT er selli og Raklene på selje blir ikke sjelden betegnet
sælli, som regel med !!, notert fra 23 h., flere med de samme ordene som rakler på bjørk,
ganger med I s t.tone!. (Leksvik: selli og selle hassel osv., kumar og brom i mange varian­
i hver sin del av herredet; Meråker: silli). - ter, likeledes rakle (nesten alltid litterært) og

5 8 1