Page 595 - Planter og tradisjon
P. 595

Farsund :                                 som  stadig  kommer  igjen  på  Østlandet,  der
           Piba mi, piba mi, vil du ikkje låde,    hvor  kå!  rimer  på  gå!  =  gård.  Da  blir  det
           så  legg eg deg på hoggestabben
           og høgg  av deg håve.                   aldri sagt gard, som ikke ville rime.
                                                     I  AA og  VA samt Tjølling og Larvik fins
         Evange :                                  mange  varianter  av  bønnen til  Sancta  Ceci­
              r
           M  a i   mai maone,  i   d u   komma te meg  dette  aoret   lia,  musikkens beskytterinne  (se Magnus Ol­
                       v
           ska eg komma  te  deg  neste aor.       sen  1918 : 75).  Bombilia  er  formodentlig
         Haus :                                    kommet  med  bare  fordi  barn  liker  rim  og
           Maja maja pipa, vil du gå eit  år for meg   rytme.  Ordene  er  ofte  blitt  forvansket  til
           skal eg gå eit år for deg, Maja maja pipa.   ukjennelighet;  annet  er  ikke  å  vente,  siden
         (Synges etter mel. :  ' F ola  fola  Blakken'.)   de  vel  må  ha  holdt  seg  i  muntlig  tradisjon
         Bergen :                                  siden før reformasjonen.
           Mai pipe,  vil  du gå for meg iår         Det  er  også  verdt  å  merke  at  den  gamle
           skal jei gå for dei et ann't år.        myntsorten skilling ( offisielt avskaffet 1875)
                                                   lever videre her.
         Hafslo  (Urnes) :
           Fugla  fugla  pipa,                       De  voksne  likte  slett  ikke alltid  låten  fra
           vil du gao for meg i  aor               pipeinstrumenter  (sml.  Galeopsis),  men  ga
           so ska eg gao for deg eit anna aor,     of te  sin  egen  begrunnelse  når  de  ville  stanse
           fugla fugla pipa.                       musikken:  Det  skulle  bringe  regn  å  blåse  i
         (Etter J. Bugge  1 9 1 9 .)               seljefløyte  (Strand;  Eresfj.  Vd.;  Herøy  N).
                                                   «Det  blir  regn  om  en  blåser  i  seljefløyte,
         Stryn :
           Mari mari heppe,  vil  du ikkje sleppe,   likeså om en bærer riva på nakken» (Stjørna,
           skal jeg  s!eppe  deg  til neste år.    Ørland).
                                                     Også  en  slags  skytevåpen,  seljebørse,
         Gjemnes :                                 kunne  gutter  lage  (notert  fra  Engerdal,
           Till till  tåte,  vil du  kje låte,
           så ska e stekk de ni tjærådallen hass far.   Løken).
           Till till tåte,  vil du kje låte,         I  folkemedisinen har selje spilt liten rolle.
           så ska e stekk de ni grautgrytå næ mor.   «Om  en  ble  sår  i  skrittet,  skulle  en  ta  en
                                                   seljekvist,  flå av barken, uten  å komme  nær
         Syvde:
           Tille tille tå, la pista mi gå.         kambiumflaten  med  fingrene,  og  legge  den
                                                   inn  i  skrittet.  Ble  anbefalt  av  gamle  folk  i
         Volda :                                   bygda» (Furnes).
           Tvitt tvitt, vil du gå, skal du U.
           ein  sylvknapp attepå.                    Det er vanlig å ta inn seljekvister om  vå­
                                                   ren  til  driving,  og  i  det  hele  å  pynte  med
         Øre:                                      kvister  med  gåsunger  på.  Dette  er  til  dels
           Løype  løype,  vil du kje løype         knyttet  sammen  med  en  spesiell  skikk  og
           så  ska  e kaste de i rømdallen  na hennar mor.   med  navn  av  typen  palme  (se  nedenfor):
         (Går  ikke  barken  etter  dette,  gjentas  bankingen  til
         flg. tekst :)                             « P almesøndag var det skikk at barna gikk ut
           Løype løype,  vil du kje løype          og  hentet  gåsunger  eller  palmer  som  er  det
           så  ska  e kaste de i  tjærådallen has  far.   almindelige  navnet  på  dem  her»  (Berg  0).
         (dall  =  trekopp eller -bøtte med lokk.)   - «Sætt  i skål  påskehelg»  (Hidra).  - « P al­
                                                   mesøndag  pleide  de  ta  seljekvister  inn  i
           Noen flere  eksempler  i  forbindelse med halmpiper,
         se s. 26.                                 stuen,  og  de  kalte  dem  palmer»  (Jondal).  -
                                                   «Når selja står i blomst,  sier folk at de skal
           Verset  har of te en  god  rytme,  noe  som er   hente  palmer  til  f. eks.  å  sette  i  en  vase»
         rimelig  siden  det  ble  sagt  frem  i  takt  med   (Tysnes).  Derfor  er  slike  kvister  også  blitt
        bankingen  på  emnet.  Det  er  bare  overras­  kalt påskepalmer (Sjernarøy).
        kende at langt fra  alle varianter  har samme   En kunne ha  ventet at et så iøyenfallende
        enkle markante takt.                      vårtegn som blomstringen hos selje skulle ha
           «Kjøtt og kål» (kål = suppe) er et uttrykk  vært et  viktig kalendermerke,  men  det  later


         5 8 0
   590   591   592   593   594   595   596   597   598   599   600