Page 585 - Planter og tradisjon

Høymula Balsfj., Hillesøy, Malangen, ikkje høymole på Jølster fyrr, segjer dei her.
Nordreisa; Lebesby. - Høymu/u (om tilsva­ Men ein jølm:ing som kom ut i fjorden, fekk
rende former på Østlandet, se ovenfor) sjå dette brikne graset og tykte det var svære
1 0 NT. - Heimulu Leksvik. - Hemmula greidor. Han tok fræ med seg heimat og
11 N. sådde, og no skal det vera bra nok av høy­
Høymuggel 6 NT; Bø, Gimsøy. - Høy­ mole på Jølster! Derav jølstragras. Høymole
mugla 7 N ; 7 Tr; Lebesby, Talvik. - Hei­ er likevel det vanlege namnet» ).
mugge! Grong, Harran, Høylandet. - Hæ­
muggel Foldereid, Grong, Vemundstad; Bin­ SAGINA PROCUMBENS L. TUNARVE.
dal, Tysfj., Velfj. (-mugla), Vik (mugle), Vå­ Hele landet. - Muserumpearve Saltdal
gan, Øksnes; Berg (-mugla) Malangen, Salan­ (foreligger bare som enkeltnotat).
gen, Skjervøy; Lebesby.
Enkeltopplysninger om navn av typen SALIX ALBA L., KVITPIL. Dyrket.
høymo[: Har vært plantet her i landet iallfall i et.par
Haimæle Heidal. - Eimorsyre Ringebu. hundre år. Den vokser hurtig og blir et stort
- Homalsyre V. Gausdal. - Høymølle tre, men alderen sjelden meget over 1 0 0 år.
Fyresdal. - Høymosyre, høymosrødder Ho­ I kystdistriktene langs Skagerak sees ofte
lum. - Eimo{ Sykkylven. - Hemo Saltdal. gamle stammer av piletrær, som tidligere
Hestesyre Oslo; 10 h. Ø; 6 Ak; 7 He; pleide bli skåret tilbake ('tyna' Hvaler,
N. Aurdal; 7 B ; 9 V ; 1 0 T (Tinn: -sure) ; Kråkerøy), fordi folk brukte de lange rette
Froland; Glåmos (hæst-), Røros, Røros Is; skuddene til teiner; dette er mest S.alba (se
Malm (hæstsyr). - Mærrasyre Askim, Berg, også andre S.-arter).
Onsøy, Spydeberg; Enebakk, Nesodden, Navnet er vanligvis bare pil. Dette ordet
Skedsmo, Vestby; N. Odal (-sire), Romedal, fantes i gammelnorsk (pill m.) og har holdt
St. Elvdal; Fåberg; Kongsberg; Sannidal. - seg i visse strøk som betegnelse for lange
- Gampesyre Flesberg, Eiker, Rollag, Sigdal rette renninger (s. 1 3 ). Som navn på S.alba
(-sire), Y. og Ø. Sandsvær; Andebu, Lardal, og S.viminalis blir ordet nå på de fleste ste­
Sandar, Tjølling, Tjøme; Solum, Tinn. - der nærmest oppfattet som om det var inn­
Bikkjesyre Rakkestad; Hurdal, Kråkstad, ført utenbygdsfra.
Nannestad; Elverum (hunde-), Furnes,Rings­ Følgende notat gjelder «pil», formodent­
aker; Biri, Eina, Kolbu, Snertingdal, S. Land, lig S.alba: «Pilebork kokte dei låg av og
Vardal, V. Toten, Lillehammer. - Hunde­ brukte vaska kalvslege fyrr dei hadde det
syre Elverum, St. Elvdal (hund-). inn att i 'bendelen' når kyri hadde rengt
Storsyre Alvdal, Engerdal, St. Elvdal, kalvslege» (Aurland).
_l
Trysil; Ø. Gausda ; Tjølling. - Kjempesyre Noen andre eksempler: «Ordet pil har
Eidskog; Ø. Eiker; Siljan; Øyestad. - Høg­ bare vært brukt på renninger av piletreet»
syre Ørland (bare en medd.). - Brø(d)syre (Holt; Randesund). - «Ein pidl. Her berre
Etnedal, N. Aurdal, N. Fron. - Stensyre planta. Har vore planta ved husa fleire sta­
Bardu, Målselv. der som eit slag tuntre» (Forsand). - «Pil
Spredte notater : Hesteblekk Aremark. - var namnet berre på store planta tre. Og er
FJ!unger Hvaler (sagt av en gammel kone). truleg korne med trea i seinare tid» (N. Vågs­
- Engmosyre, stokksyre Torsnes. - Lortsyre øy). - På spørsmål om pil har vært sagt om
Elverum. - GJsehavre Asker; Tjølling ( «far lange rette skudd på busker og trær, svares:
kalla'n bestandig så»). - Revpeis Sandvol­ «Ja, (på] piletreet, som er godt til tønne­
lan. - Grisgræs Ankenes. - Fra barneleker : bånd m. m.» (Vanylven).
Lakseblad Ålesund. - Havregryn Stavan­
ger. - Sødestilk Bjerkreim. SALIX AURITA L., ØREVIER; S. GLAU­
/ølstragras Bru, Kinn « Fjellfolk vil gjerne CA L., SØLVVIER; S.LANATA L., ULL­
(
finna åt havfolk og umvendt. Her er 'jølst­ VIER; S.LAPPONUM L., LAPPVIER;
ring' stundom nytta som skjellsord. Det vaks S.MYRSINIFOLIA SALISB. ( = S.NIGRI-

570