Page 586 - Planter og tradisjon

CANS SM.), SVARTVIER, 0. FL.- For­ Fong, fl. fenger, er en lang raie av (hel:;t)
skjellige arter av buskformet Salix vokser på gran som var kløvd og som ble lagt på skrå
fuktige steder så å si over hele landet. Det i gjerder» (Skedsmo). - «Alminnelig vier,
er så mange av dem, og de er så pass vanske­ S.nigricans, bruktes til å lage vandlateine og
lige å holde fra hverandre, at folk vanligvis rispateine {til sanking av rispalauv). Rette
slår dem sammen under ett navn. Noen har og passelig tjukke greiner av vier ble hogd
rent grønne blad, andre er grålodne, og de om våren, og kvist og bork ble fjernet. De
sotn er særmerket på denne måten får ofte ble kløvd etter mergen, rullet sammen, og
et forledd i navnet, grøn-, grJ- eller kvit-. kokt i vann. Da ble de seigere og sterkere.
Men det er ikke alle som skiller seg så skarpt Man bygde så teina ute på bakken. Man stakk
ut, og for praktiske formål vil det oftest først 'bjørkestiklu' i marken så de stod fast,
greie seg med et fellesnavn. og så fletta man viergreinene til bjørkestil­
Forskjellige deler av vierbusker er mer lei­ kun til teina var ferdig. Man satte til sist to
lighetsvis blitt brukt til en del formål som fasler av vridne bjørkeviu i teina, så den
andre slags materiale vanligvis ble foretruk­ kunne bæres på ryggen. Rispateina måtte
ket til: Grenene til tønnebånd (se Corylus). være mindre enn vandlateina. Bygges frem­
Røttene til tegearbeid. Barn spiste gjerne deles [ 1 9 4 1 ] » (Uvdal). - «Vier [Salix] til
sevjen (Åmot o. a. st.). « Vierbork vart nytta åleteiner og kurver» (Randesund). - «I
til å barka hudskofitir» (Kviteseid; sml. gamle dager, før fiskerne gikk over til å
Alnus). Kvistene til piper og fløyter (Åsnes; bruke de nyere hummerteiner av spiler,
Evanger; se S.caprea).- Kurvfletting, sml. brukte de vier når de arbeidet hummerteiner,
S.viminalis. - Farging, se S.pentandra og for ca. 60 år siden» (Spangereid 1 9 48).
S.phylicifolia. «Kvitvierblad og vinstein ga - «Vier, Salix, bruktes mye til vidjer»
gulbrunt med et skjær av rødt» (Seljord). (Vikedal). - Om Salix i gjerder, se også
«Kvister av vier lagt i tønna ved ølbryg­ s. 58 flg.
ging, om våren når rikelig med sevja» (Time). Vierbuskene har også vært brukt til f6r.
«Man kokte barken av en Salix-art og «Bladene av vikjørr ble på setrene ofte rispa
fikk en ypperlig smøring mot brandsår. En til grisemat. Helst var det av vier med tykke
gammel kone som gjorde dette, kalte den lodne blad» (N. Fron; dette var ikke til opp­
'viersmørning'» (Hemsedal). - «Galleple bevaring for vinteren). - «Kua er glad i
voks millom tvo kvasse steinar på Stene­ gråvie, de myke kvistene med lauv på, men
hjem. Riset vart umlag ½ meter høgt. På tar ikke den med grønne blad» (Røros).
greinene voks det grøne eple so store som - «Lauvet av gråvikjærr ble mye tatt til
netter, 7-8 på kvar kvist. Epli turka dei. f6r om hausten, mest i september, etter slåt­
Det skulle vera so godt for griser når dei var ten. Ble tørket og oppbevart til vinterbruk
usle» (Sogndal; må være en Salix med galler, for ku og småfe» {Ålen). - «Vidjeris bru­
sml. S.herbacea). kes i vårknipa» (Etnedal). - «Brukt som
«Når det tok til å verta lauv på viere, so nødf6r» (Bakke).
vart det hamn nok til å reisa på stølen» I det kjente verset om verdien av skav av
(Hol). - «Når gvitvieren var i lauvsprett de forskjellige slags trær og busker (s. 98)
om våren, var det alltid godt fiskebeite i nevnes vier på sisteplass. Hensynet til ende­
Mårvatn på Hardangervidda» (oppi. fra og bokstavrim ( «selje svelte, vie velte») kan
Uvdal). ha spilt inn, men til skav kan vier neppe være
«For ca. 40 år siden og mer [ skrevet 9 41] blitt brukt i noen større grad, fordi den er
1
var det almindelig å lage ruser av vier ved for liten. - «Her er det vel berre grønvieren
Øyeren. Jeg tror det var den slags som gjerne det kunne vere aktuelt å skave» (Jølster). Det
kryper langs jorden før den går i høyden, het ellers: «Gvitviern kunne en lauve, men
nokså lav. Bruktes også til gjerder, sammen ikke svartviern [ S .nigricans] . Når de lauvet
med grankvister. Begge ble vridd til taug­ vier, var det til kjerv, ikke rispelauv. Men de
lignende bindinger for å holde fengene oppe. rispa silju. Derfor ble silju kjylt så den sto

5 7 1