Page 581 - Planter og tradisjon

løpere av noe slag, men den kraftige dypt­ Aurland, Balestr., Førde, Gaular, Gloppen,
gående peleroten kan skyte nye stengler og Leikanger, Stryn, Vik; Tresfj., Volda.
blad fra rothalsen år etter år. Kuene tar den Noen eksempler: «De brukte å trekke opp
ikke på beite. f. eks. storsyre med rot og visste at den var
Folk har forsøkt å bli kvitt planten ved lettere å trekke opp i 'rotlausvekua' en gang
å trekke den opp, likesom de til dels også har på forsommeren» (Engerdal). - «Folk trakk
gjort med åkertistelen (se Cirsium arvense). opp hundsyre like før slåtten. Jeg tror det
Opplysningene om dette har en stor over­ var været som var avgjørende» (St. Elvdal;
vekt fra og med VA til og med N, men fore­ en annen medd.: « Ved tidleg blomstring»).
ligger også hist og her i alle fylker i Sør­ - «Under høyonna lugger far den forsiktig
Norge. Folk kunne ta den i slåtten eller like opp, det gjelder å få med roten samt at frøet
før, men vanligvis tok de den tidligere, ikke drysser av. Det blir mange harde tak,
svært of te omkring jonsok. Det kunne hete og svært ofte ryker den jo av, hvis man ikke
at roten løsnet lettest når planten kom i har et eget lag med det. Så bæres den for­
blomst (St. Elvdal; Vågå; Brunlanes; Skån­ siktig ut av slåtten og brennes, ofte rispes
land); men blomstringen på høymo! er så den og det avrispede kokes godt i grisegrau­
pass lite iøyenfallende at folk flest ikke leg­ ten, hvis næringsverdi økes på en billig måte
ger meget merke til den. Vanligere var det å p. g. a. stivelsen i frøene» (N. Aurdal). -
si at en skulle trekke den opp etter regn, når «Ble trukket opp før den blomstret» (Vågå).
jorden var godt oppbløtt. Men mangesteds «Ble trukket opp når den 'svar', omkring
har det hett at det var en viss periode, rot­ jonsok» (Rauland). - «Løsner best to dager
lausveka, da det var lettest å få planten opp før og to dager etter St. Hans» (Greipstad .
)
med rot. Noen forklaring, hverken rasjonell - «At høymola burde rivast fyrr jonsok,
eller magisk, på hvorfor roten løsner lettest det veit alle her. At den let seg best riva opp
nettopp da, blir det vanligvis ikke gitt ut­ når sjøen flør har vore vanleg tru og mei­
trykk for; reglen er bare blitt akseptert på ning overalt, og det er visst surne enno som
samme måte som mange andre som var med trur på det» (Forsand; også andre her nev­
på å bestemme kalenderen for arbeidslivet. ner «både voksende måne og flo sjø»). -
En praktisk erfaring kan opprinnelig ha lig­ «Ei veka før jonsok, og helst ved flo, løsnet
get til grunn, men etter hvert er reglen blitt de best» (Nærbø).
godtatt uten at en har spurt etter denne «Det er ålment kjent at vanleg høymole
grunnen. I mange tilfeller har så en magisk lettast losnar or jordi jonsokhei. Derimot er
tankegang gjort seg gjeldende, eller den en­ byhøymole mykje vanskeleg å få opp med
kelte har på egen hånd og så å si sekundært roti ved å dra i henne» (Kvam Ho). -
forsøkt å gi en rasjonell forklaring. «Eldre folk veit å fortelja at dei passa på å
I dette tilfelle er rotløsningen ofte blitt rykkja opp høymola ved flo sjø» (Odda). -
satt i samband med månefaser eller med flo «Rotlausveka, til vanleg veka frå jonsok til
og fjære, som det skal bli gitt eksempler på syftesok [2. juli]. Røvabjødlao har då heilt
nedenfor. laus rot. Det same gjeld høymålao. I vak­
Uttrykket rotlausveka med noen varian­ sande måne sat roti lausast. Når grisen vart
ter er blitt notert fra Nesodden; Engerdal; slakta ved minkande måne, svann flesket
Rollag; Rauland; Åseral; · Hamre; Aurland, inn på panna. Dyri var mykje meir seigliva
Jølster; Agdenes, Hemne; Kvam, Ogndal; når sjøen fall. Skjegget sat og fastare» (Bale­
j
Sortland, Velf . ; Skånland. Det vanligste er str.; slik tro har holdt seg til frem mot nå­
at denne uken ligger omkring jonsok. tiden). - «Det er to slags høymåla: Hage­
At røttene skal løsne lettest når månen høymåla, of test rødaktig på stokken, ut­
vokser, er notert fra Rauland; Etne; Aur­ sperret greinet, gror i bøen og buhagjen
k
land (Gaular, fullmåne), Gloppen, Vi ; [R.aquaticus, vanlig på stedet], - og aok­
Tresfj. kerhøymåla, grøn, stiv opprett, mest i åke­
Og når sjøen flør: Forsand, Nærbø; Odda; ren [R.long.]. Den med raud stengel har

566