Page 580 - Planter og tradisjon

Sursyre Hemsedal, Nes B, Nore, Uvdal, så meget. Men også denne kan få navn av
Ål. syre-typen.
Syrka, syrke, 10 VA. I en del av disse Rau-, rødsyre, til dels felles med R.acetosa,
herredene er navnet også oppgitt for R.ace­ Aremark, Berg, Torsnes: Grue (rausire) ;
tosella. Flesberg, Norderhov; Brunlanes, Tjølling;
Syr(e)- og sur(e)- er ofte sammensatt med Drangedal, Tinn, Vinje (rausuru) .
-gras, -blad, o. a. - Sure-, syreblokke Hidra; Tokesure Bykle ( «fordi den o f e veks på
t
10 R. - Syre-, suregras vanlig Ho - NT. gamle torvtak»).
- Syregres, -gras, N, Tr, Vardø. - Også
sammensetningen med -stylk er vanlig på RUMEX LONGIFOLIUS DC. ( = R.DO­
Vestlandet. - Syrstøfk, -stafk, -stæfk Tresfj., MESTICUS HARTM.), HØYMOL. Som
Kr.sund; 9 ST; Grong (-stjæfk). - Syrlægg ugras og på strandkanter, hele landet. - De
Foldereid, Grong, Harran, Høylandet, Over­ høye, ranke, grove plantene er velkjente i
halla.
Lammesyra Alversund, Lindås, Masfj.,Me­
land, Strandeb. (lambasyra).
Surtegras Nes VA, Spind, Farsund (syrte-).
Siris Kråkerøy (men herresiris hvis en
ville skille mellom denne og Oxalis). - Ku­
syre Skåtøy.

RUMEX ACETOSELLA L., SMÅSYRE.
Tørre steder, hele landet. - Denne arten
ligner meget på engsyren, men den er så me­
get spinklere og mer smalbladet at det ikke
er vanskelig å se forskjell på dem, dessuten
er den innskrenket til tørre steder og tar til
takke med selv den skrinneste jord, også på
fjellknatter og torvtak; på slike steder kan
den røde fargen, som planten gjerne har
(likesom ofte engsyren) sette sitt preg på
hele plantedekket. Også småsyren har frisk
sur smak, men den er så meget mindre enn
engsyren at den ikke blir spist på langt nær

Fig. 173. Krushoymol, Rumcx cris­
pus. Voksemåte og rot er som /;os
baymol.

åker og eng, ikke minst når de står visne,
harde og brune ut på sensommeren. Arten
Fig. 172. Småsyre, Rumex acetosella. Grunnbladene. hører ikke til de vandrende ugras med ut-
565