Page 583 - Planter og tradisjon

Men planten kunne også bli tilberedt. små» (Oppdal). - « I uår turka dei hæmula
«Heimolblad til stuing om våren» (Bolsøy). og mol til mjøl» (Vikna). - «De bakte hem­
- « G rønsakplante, før» (Snåsa). - «Høy­ mulbrød» (Vikna). - «Som matplante, til
mula, og likeså syregras, bjynnstut, sløik og mjøldrygsel, var det så vidt eg no kan hugsa
kvann, anvendtes til å koke grøt, som folke­ berre stammen, stelkjen, av både buæ (Arte­
mat» (N. Rana). misia vulgaris) og hemmulæ som vart nytta
Opplysninger om at Rumex longif. har og gav eit godt mjøl i blandingsmjøl til flat­
vært blandet i brøddeig, har en forunderlig brød, - ikkje frøi. Dei vart repa bort.
ujevn utbredelse i landet: Elverum; Etnedal, Hemmulæ var grei å male; men skalet på
Jevnaker, N. Aurdal, N. Fron, Vang, buæ vart meist som ull, so kvernauga !aut
V. Slidre, 0. Gausdal, 0. Slidre; Hemsedal, reinskast opp fl eire gonger før me vart fer­
Uvdal; Oppdal; Vikna; Hattfjd., N. Rana, dige med malingi for å få reint mjøl. Det er
Velf . ; Lebesby. Noen eksempler: «Syretop­ frå 1 8 60-åri eg hugsar dette. Det var fleire
j
pen ble rispet og det avrispede blandet i flat­ dårlege år i fjellbygdi i den tid; særleg var
brøddeigen for å drøye melet. Det er nå 1 8 6 7 eit reint nødår for korn, så alt som
[ 1 9 4 8 ] 70 år siden» (Etnedal). - «Det er en kunde nyttast, var prøva til iblanding. Furu­
gammel skikk. Som smågutt så jeg en gam­ barken var eldest vanleg til kvar tid ei lang
mel bakstekone bake slikt flatbrød, og brø­ tid framover til skogdrif ti kom i full gang
det var godt» (Jevnaker). - «Min far, med betre fortjenest og livsvilkår» (Hattfjd;
f. 1 8 75, har ofte nevnt at de rispet hestesyre sml. også Angelica archangelica, Artemisia
)
og hadde i flatbrødet» (N. Aurdal; for oppi. vulgaris og Pinus silvestris . - «Unge steng­
fra N. Aurdal, se også Hermundstad 1 9 40 : ler og bladstilker koktes til grøt» (N. Rana).
1 0 ) . - «Mi mor, so va fød 1 8 2 1 , sa at dei - «Høimula spises rå av og til ennu, likeså
brugte kløk hundørispe so dei knuste o hadde syrgres, bjynnstut, sløik og kvann. Disse
samen med matmose o baka flatbrød ta di planter anvendtes også til å koke grøt, som
atve byggmjøl» (Vang 0). - «Er vel den folkemat» (N. Rana). - «Hæmula bruka
ville planta som har vore mest brukt i dei sumtid ha til segna i borkedeigen»
Valdres til mat. Det var serleg det store frøet (Velfj.). - «Høymuggel ansåes i nødsårene
som vart male og brukt i mjølet i skrale år. for en mer enn alminnelig nyttig plante. De
Stilken var brukt både rå og i suppe» modne frø blandet man i det lille kornmelet
(V. Slidre). - «Frøet vart rispa og blanda i man hadde, for å dryge det ut; det var god
når dei baka flatbrød» (0. Gausdal). - Fra mat og tjenlig for fordøyelsen» (Lebesby).
Hemsedal kan siteres hva Hans Flaten (i sin «Når hemmulblomsten ble moden, brukte
bok om «Hemsedal 1 8 1 4 - 9 1 4 » s. 56) man på enkelte steder i bygda å samle den,
1
forteller, nemlig at det var bladene som ble og etter at den var tørret koke te på den.
brukt til brød: « M an kokte bladene av heste­ Denne drikk var i hvertfall ikke ukjent i
syre, plukket om våren, stampet og knadde nødsårene omkring 1 8 1 2 og framover til
mel i det: 'Syrebrød'. Farven skar i grønt, 1 8 50-60-årene» (Vikna).
kan man vite. Det brød var forresten ikke Bladene ble brukt til omslag på verker
meget brukt.» - «Stilken ble hentet om vå­ (Norderhov) og ble lagt på sår og svull, for
ren, før blomstringen, kokt mør og stampet de trekker det vonde ut (Malangen). Men
sammen. Massen ble blandet i brøddeigen og mer vanlig var det å koke rota i søt eller sur
bakt til flattbrød. Den skulle særlig tjene til fløte til en salve, særlig mot brannsår. Dette
å gjøre deigen seigere, slik at flattbrødleivene er blitt notert fra Bø, Kviteseid, Rauland,
ikke skulle gå i stykker under kjevlingen Seljord; G jerstad; Kvås, S. Audnedal; Nærbø;
('seigje')» (Uvdal). Frosta, Hegra, Skatval. Noen eksempler:
« H umul måtte sankas midtsumar, før dei « H øymolrot kokar dei saman med rjome
satte frø og kunne då tørkast, hakkast og og brukar på leggjesår (opne bein). Eg kjen­
malast og brukast til å blanda i mjølet, og til ner folk som gjer det og tykkjer det hjelper»
flatbrød. H umu/ var yndet mat mens vi var (Rauland). - «Høymolu bruka di ta å koke

5 6 8