Page 583 - Planter og tradisjon
P. 583

Men  planten  kunne  også  bli  tilberedt.   små»  (Oppdal). - « I   uår turka  dei  hæmula
         «Heimolblad  til  stuing  om  våren»  (Bolsøy).   og mol til mjøl» (Vikna). - «De  bakte  hem­
        - « G rønsakplante,  før»  (Snåsa).  - «Høy­  mulbrød»  (Vikna).  - «Som  matplante,  til
         mula,  og likeså syregras,  bjynnstut,  sløik  og   mjøldrygsel, var  det  så  vidt eg no kan hugsa
         kvann, anvendtes til å  koke  grøt,  som folke­  berre stammen, stelkjen,  av både buæ  (Arte­
         mat» (N. Rana).                           misia  vulgaris)  og  hemmulæ  som  vart  nytta
           Opplysninger  om  at  Rumex  longif.  har   og gav eit godt mjøl i blandingsmjøl til flat­
         vært  blandet  i  brøddeig, har  en  forunderlig   brød,  - ikkje  frøi.  Dei  vart  repa  bort.
         ujevn utbredelse i  landet:  Elverum;  Etnedal,   Hemmulæ  var  grei  å  male;  men  skalet  på
         Jevnaker,   N. Aurdal,   N. Fron,   Vang,   buæ  vart  meist  som  ull,  so  kvernauga  !aut
         V. Slidre,  0. Gausdal,  0. Slidre;  Hemsedal,   reinskast opp fl eire  gonger før me vart fer­
         Uvdal;  Oppdal;  Vikna;  Hattfjd., N. Rana,   dige med  malingi for å  få  reint  mjøl. Det  er
         Velf . ;   Lebesby.  Noen  eksempler:  «Syretop­  frå  1 8 60-åri  eg hugsar  dette.  Det  var  fleire
            j
         pen ble rispet og det avrispede blandet i flat­  dårlege  år i  fjellbygdi  i  den  tid;  særleg  var
         brøddeigen  for  å  drøye  melet.  Det  er  nå   1 8 6 7   eit  reint  nødår  for  korn,  så  alt  som
         [ 1 9 4 8 ]   70 år siden»  (Etnedal). - «Det er en   kunde nyttast, var prøva til iblanding. Furu­
         gammel  skikk.  Som  smågutt  så  jeg  en  gam­  barken var eldest vanleg til  kvar tid ei lang
         mel  bakstekone  bake  slikt  flatbrød,  og  brø­  tid  framover  til  skogdrif ti  kom  i  full  gang
         det  var  godt»  (Jevnaker).  - «Min  far,   med betre fortjenest og livsvilkår» (Hattfjd;
         f.  1 8 75, har ofte nevnt at de rispet hestesyre   sml.  også  Angelica  archangelica,  Artemisia
                                                                          )
         og hadde i  flatbrødet»  (N. Aurdal;  for oppi.   vulgaris  og Pinus  silvestris .   - «Unge steng­
         fra  N. Aurdal,  se  også  Hermundstad  1 9 40 :   ler og bladstilker koktes til grøt» (N. Rana).
         1 0 ) .   - «Mi  mor,  so  va  fød  1 8 2 1 ,   sa  at  dei   - «Høimula  spises  rå  av  og til ennu,  likeså
         brugte kløk hundørispe so dei knuste o hadde   syrgres,  bjynnstut,  sløik  og  kvann.  Disse
         samen  med  matmose  o  baka  flatbrød  ta  di   planter  anvendtes  også  til  å  koke  grøt,  som
         atve  byggmjøl»  (Vang  0).  - «Er  vel  den   folkemat»  (N. Rana).  - «Hæmula  bruka
         ville  planta  som  har  vore  mest  brukt  i   dei  sumtid  ha  til  segna  i  borkedeigen»
         Valdres til mat. Det var serleg det store frøet   (Velfj.).  - «Høymuggel  ansåes  i  nødsårene
         som vart  male og brukt  i  mjølet i  skrale år.   for en mer enn alminnelig nyttig plante.  De
        Stilken  var  brukt  både  rå  og  i  suppe»   modne frø blandet man i  det lille kornmelet
         (V. Slidre).  - «Frøet  vart rispa og  blanda  i   man hadde,  for  å  dryge det ut;  det var god
        når dei baka  flatbrød»  (0. Gausdal).  - Fra   mat  og  tjenlig  for  fordøyelsen»  (Lebesby).
        Hemsedal kan siteres hva Hans Flaten  (i sin   «Når hemmulblomsten  ble moden,  brukte
        bok  om  «Hemsedal  1 8 1 4 - 9 1 4 »    s.  56)   man  på enkelte  steder  i  bygda  å  samle  den,
                                   1
        forteller,  nemlig at det var bladene som  ble   og  etter  at  den  var  tørret  koke  te  på  den.
        brukt til brød:  « M  an kokte bladene av heste­  Denne  drikk  var  i  hvertfall  ikke  ukjent  i
         syre,  plukket  om  våren,  stampet  og  knadde   nødsårene  omkring  1 8 1 2   og  framover  til
        mel  i  det:  'Syrebrød'.  Farven  skar  i  grønt,   1 8 50-60-årene» (Vikna).
        kan  man  vite.  Det  brød  var  forresten  ikke   Bladene  ble  brukt  til  omslag  på  verker
        meget brukt.»  - «Stilken ble hentet om  vå­  (Norderhov)  og ble lagt på sår og svull, for
        ren,  før blomstringen,  kokt mør og stampet   de  trekker  det  vonde  ut  (Malangen).  Men
        sammen. Massen ble blandet i  brøddeigen og   mer vanlig var det å koke rota i søt eller sur
        bakt til flattbrød. Den skulle særlig tjene til   fløte til en salve, særlig mot brannsår. Dette
        å gjøre deigen seigere, slik at flattbrødleivene   er  blitt  notert  fra  Bø,  Kviteseid,  Rauland,
        ikke  skulle  gå  i  stykker  under  kjevlingen   Seljord; G jerstad; Kvås, S. Audnedal; Nærbø;
         ('seigje')» (Uvdal).                     Frosta, Hegra, Skatval. Noen eksempler:
           « H  umul  måtte  sankas  midtsumar,  før  dei   « H øymolrot  kokar  dei  saman  med  rjome
        satte  frø  og  kunne  då  tørkast,  hakkast  og   og brukar på leggjesår (opne bein). Eg kjen­
        malast og brukast til å blanda i mjølet, og til   ner folk som gjer det og tykkjer det hjelper»
        flatbrød. H umu/ var yndet mat mens vi var   (Rauland). - «Høymolu  bruka di ta  å  koke

        5 6 8
   578   579   580   581   582   583   584   585   586   587   588