Page 588 - Planter og tradisjon

er lett og glatt, og til orv, når emnet hadde var dei som hadde syljulauv i mjølk og åt
den nødvendige naturlige bøy» (Froland; det som såll» (Lom).
samme i Enebakk; Tveit, Vennesla). - Barn spiste gjerne unge skudd eller sevje­
«Selje var god til ljåsorv og bjelleklavar» laget av selje, som av diverse treslag. Det er
(Jølster). notert fra Hurdal; Snertingdal; Uvdal, Ål
«Selja vart rekna for eit av dei beste og ( «de flekte borken av og gnog på dei kvite
nyttigaste treslaga. Veden rotna seint og vart pinnane »); Eid SF; Dalsfjord. - Selje var
difor mest nytta til gardstaur. Ofte vart tjuk­ også et av de treslagene gutter gjerne brukte
kare seljekjeppar kløyvt ein eller fleire gon­ til stokker som de farget med orebark (se
ger på langs når dei skulle brukast til dette Alnus). - «Barna leika med seljeraklane 'å
fyremålet. Til eldre selja vart til rikare vart jaga reven ut', et slags spill» (Vikedal).
den på adel. Selja vart mest nytta til tåge­ Barken av selje er blitt brukt på samme
material, t. d. i tågebetnar. Seljeteinar vart måte som bjørkenever til flettearbeid som
også brukt til skakteinar i kværnhusa, til barn moret seg med. «Ved hjelp av et par
spjelkar, doner (snarer), til band på trekjø­ strimler av siljubark, jo lengre jo bedre,
reld o. l.» (Syvde). minst en halv meter lange og et par centi­
«Rausæ/je ble foretrukket til gjerdestolper, meter brede, ganske tynn bark, kunne en ved
råtner ikke» (Surnadal; også i Vik SF ble en nokså innviklet flettemetode som vanske­
«kløyvd rauselja brukt til gjerde »). lig lar seg beskrive, lage en tingest som fullt
Renninger av selje og andre Salix-arter ble ferdig hadde form av en liten tobakkrull og
brukt til kurvfletting (Randesund) og kvis­ kaltes en 'lusepong'. Var en ferdighetsleik»
tene til visper (Tromøy). (Y.Sandsvær; 'luspong' flettet også i Drange­
«Til garving kunne de bruke seljebork, dal). - «Barneleike var 'bastekallfletta' av
men mest gran» (Bærum). «Selje brukt til fin smale remsar av vierbork eller seljebork ».
barking. Til brøker brukte samene skinn. (Ål; «i Krødsherad brukte dei neverreimser» ).
Håra vart røytte av og skinna horka i - «Bastet av alm og selje bruker barna å
bjørkebork eller seljebork. Seljeborken gav lage flettetog av o. l.» (Eid SF).
dei mjukaste skinna» (Velfjord; sml. S.pen­ Selje har vært og er det viktigste emnings­
tandra og Betula). treet for gutter når de om våren laget fløyter
«Ønskekvist til vannsøking lages av selje » og piper, plystrer, og hva guttene ellers kalte
(Horten). de forskjellige slag av slike instrumenter.
Som skav til kreaturfor ble barken regnet Fremstillingen beror på at når en banker
som dårlig; derimot ble lauvet av selje gjerne utenpå barken om våren, når celledelingen
brukt til for, ofte som rispelauv (s. 93): foregår i vekstlaget (s. 16), ødelegges de
« L auvet er ikke noe særlig godt for, men unge celleveggene og dermed løsner barksy­
dyra liker det» (Drangedal). - «Selja er det linderen fra veden.
beste kuna kan svelja» (Forsand). -· «Selja For å kunne bruke barksylinderen må den
risper ein lauvet av to-tre første åra; så na­ være hel, uten sprekker eller huller, derfor
ver ein (sager av greinene) og kjerver. Bru­ må emnet være rettvokst og kvistfritt.
kes meget til grisemat» (Eid SF). - «Lauvet Å lage en pipe av enkleste slag ( fig. 17 4)
brukes mest om våren til kalven og andre er en kunst som er kjent så å si i hele landet.
fæstykker som står inne» (Hafslo). - «Sæ{j, Større fløyter hadde flere hull, så at en
et treslag som fra gammelt har vært både kunne spille melodier på dem, og blåsehullet
elsket og vernet. Den gav mat for mennesker satt som regel på siden. Tonene kunne være
og dyr. Seljelauvet ble rapa omhyggelig av usedvanlig vakre. Fløyten er et ømtålelig in­
og breidd utover på låven til tørk. Det var strument som lett sprekker om det blir utsatt
god mat for småfeet» (Meldal). - «Til for trykk eller ved å tørke. Skal den oppbe­
r
sankefo : Tynne kvister av birk, selje og vares, må den rulles inn i et fuktig klede.
rogn, kaldt brøt, lang ø » (N. Rana). Selje var og er det mest brukte treslaget til
« I hardåra 1834-36 fortalde far at det disse instrumentene, så ordet seljefløyte er

5 7 3