Page 588 - Planter og tradisjon
P. 588

er lett og  glatt,  og til orv,  når  emnet hadde   var  dei  som  hadde  syljulauv  i  mjølk  og  åt
        den  nødvendige  naturlige  bøy»  (Froland;   det som såll»  (Lom).
        samme  i  Enebakk;  Tveit,  Vennesla).  -    Barn  spiste gjerne  unge skudd  eller  sevje­
         «Selje  var  god  til  ljåsorv  og  bjelleklavar»   laget av selje, som av diverse treslag. Det er
         (Jølster).                               notert  fra  Hurdal;  Snertingdal;  Uvdal,  Ål
           «Selja  vart  rekna  for  eit  av  dei  beste  og   ( «de flekte  borken av og  gnog  på dei kvite
         nyttigaste treslaga. Veden rotna seint og vart  pinnane »);  Eid  SF;  Dalsfjord.  - Selje  var
        difor mest nytta til gardstaur. Ofte vart tjuk­  også et av de treslagene gutter gjerne brukte
        kare seljekjeppar kløyvt  ein  eller fleire gon­  til  stokker  som  de  farget  med  orebark  (se
        ger på  langs når dei  skulle  brukast  til  dette   Alnus).  - «Barna leika  med  seljeraklane  'å
        fyremålet. Til eldre selja vart til rikare vart  jaga reven ut',  et slags spill»  (Vikedal).
        den på  adel.  Selja vart mest  nytta  til  tåge­  Barken  av  selje  er  blitt  brukt  på  samme
        material,  t. d.  i  tågebetnar.  Seljeteinar  vart  måte  som  bjørkenever  til  flettearbeid  som
        også  brukt  til  skakteinar  i  kværnhusa,  til  barn  moret  seg  med.  «Ved  hjelp  av  et  par
        spjelkar,  doner  (snarer),  til band på  trekjø­  strimler  av  siljubark,  jo  lengre  jo  bedre,
         reld o. l.»  (Syvde).                    minst  en  halv  meter  lange  og  et  par  centi­
           «Rausæ/je ble foretrukket til gjerdestolper,   meter brede, ganske tynn bark, kunne en ved
        råtner  ikke»  (Surnadal;  også  i  Vik  SF  ble  en nokså innviklet flettemetode som vanske­
         «kløyvd rauselja brukt til gjerde »).     lig lar seg beskrive, lage en tingest som fullt
           Renninger av selje og andre Salix-arter ble   ferdig hadde form av en liten tobakkrull og
        brukt til kurvfletting  (Randesund) og  kvis­  kaltes  en  'lusepong'.  Var  en  ferdighetsleik»
         tene til visper (Tromøy).                 (Y.Sandsvær; 'luspong' flettet også i Drange­
           «Til  garving  kunne  de  bruke  seljebork,  dal).  - «Barneleike  var  'bastekallfletta'  av
        men mest gran» (Bærum). «Selje brukt til fin  smale  remsar  av  vierbork  eller  seljebork ».
        barking.  Til  brøker  brukte  samene  skinn.   (Ål; «i Krødsherad brukte dei neverreimser» ).
        Håra  vart  røytte  av  og  skinna  horka  i   - «Bastet  av  alm  og  selje  bruker  barna  å
        bjørkebork  eller  seljebork.  Seljeborken  gav  lage flettetog av o. l.»  (Eid SF).
        dei  mjukaste  skinna»  (Velfjord;  sml.  S.pen­  Selje har vært og er det viktigste  emnings­
         tandra og Betula).                        treet for gutter når de om våren laget fløyter
           «Ønskekvist til vannsøking lages av selje »   og piper, plystrer, og hva guttene ellers kalte
         (Horten).                                de  forskjellige  slag  av  slike  instrumenter.
           Som skav til kreaturfor ble barken  regnet   Fremstillingen  beror  på  at  når  en  banker
        som dårlig; derimot ble lauvet av selje gjerne  utenpå  barken  om  våren,  når  celledelingen
        brukt  til for, ofte som rispelauv (s. 93):   foregår  i  vekstlaget  (s.  16),  ødelegges  de
           « L auvet  er  ikke  noe særlig  godt for,  men  unge celleveggene  og dermed løsner  barksy­
        dyra liker det»  (Drangedal). - «Selja er det   linderen fra veden.
        beste  kuna  kan  svelja»  (Forsand).  -·  «Selja   For å kunne bruke barksylinderen må den
        risper ein  lauvet av to-tre første åra;  så na­  være  hel,  uten  sprekker  eller  huller,  derfor
        ver  ein  (sager  av  greinene)  og  kjerver.  Bru­  må emnet være rettvokst og kvistfritt.
        kes meget til grisemat»  (Eid SF). - «Lauvet   Å lage  en pipe  av  enkleste  slag  ( fig.  17 4)
        brukes  mest  om  våren  til  kalven  og  andre   er en kunst som er kjent så å si i hele landet.
        fæstykker som står inne»  (Hafslo). - «Sæ{j,   Større  fløyter  hadde  flere  hull,  så  at  en
        et  treslag  som fra  gammelt  har  vært  både  kunne spille melodier på dem, og blåsehullet
        elsket og vernet. Den gav mat for mennesker  satt som  regel på siden. Tonene  kunne være
        og  dyr.  Seljelauvet  ble  rapa  omhyggelig  av  usedvanlig vakre. Fløyten er et ømtålelig in­
        og  breidd  utover  på  låven  til  tørk. Det  var  strument som lett sprekker om det blir utsatt
         god  mat  for  småfeet»  (Meldal).  - «Til   for trykk eller ved å tørke. Skal den oppbe­
               r
        sankefo :   Tynne  kvister  av  birk,  selje  og  vares,  må  den  rulles  inn  i  et  fuktig  klede.
        rogn, kaldt brøt, lang ø »  (N. Rana).       Selje var og er det mest brukte treslaget til
           « I   hardåra  1834-36  fortalde  far  at  det  disse  instrumentene,  så  ordet  seljefløyte  er

                                                                                       5 7 3
   583   584   585   586   587   588   589   590   591   592   593