Page 587 - Planter og tradisjon

1
som siljukallær. Dette ble gjort frem til 9 20- Norderhov, Ø. Sandsvær; Andebu (viur),
ha» (Flesberg). Sandar (viju), Stokke.
Vie (fl. st. oppgitt m.) er også sterkt ut­
I navneverket er det ikke noen klar grense bredt vest- og nordover: Ho 2; SF 9; MR 1 5 ;
mellom de Salix-buskene det her er tale om, ST 7; NT 1 ; N 1 0 ; Tr 6; F 1 . I tallene er
og vridde vidjer som helt overveiende ble la­ medregnet former som vije (især MR) og via,
get av bjørkerenninger (s. 43 f .). Stort sett vija (N, Tr). Eks. på bøyning: ei vie, via,
kan en si at disse har navn av typen vidjer, vier, viene (Gaular). - Vl Tresfj. (ei vi, fl.
mens Salix-buskene er vier; men ordene blir via); Malvik, Oppdal, Støren, Afj. (ei vi);
blandet sammen, ikke bare fordi enkelt­ NT 1 2 (t. d. vijji); Fauske, Skjerstad.
personer ikke alltid har forskjellen helt klart Viervånd, se Daphne.
for seg, men også fordi ordene veksler i be­ Vidje er overveiende navn på unge ren­
tydning og form fra den ene landsdel til den ninger, mest av bjørk, som blir vridd til
andre. spennil o. 1., se s. 43 f.
Vier, m., er notert spredt og øyensynlig Om vierselje og seljevier, se S.caprea. -
temmelig tilfeldig i 0, men er nesten ene­ Ister, iste, se. S.pentandra.
rådende i B, V, T, AA og VA, R, Ho,
spredt i SF. I Ø blir det stundom sagt vir
(Askim, Rakkestad, Spydeberg) og vire SALIX CAPREA L., SELJE. Vanlig, nesten
(Aremark, Berg, Borge, Idd, Torsnes), men hele landet, til over skoggrensen. - Når sel­
vire blir iallfall nå helst brukt i sammenset­ jen står full av gåsunger og det summer av
ninger, om det blir brukt i det hele tatt. insekter i kronen, er den et kjært vårbud til
« Virer, i entall visstnok vire. I sammenset­ alle.
ninger vire-. Virekjærr. Vireknærk = Per i Veden er lett, finporet, hvitgul, bløt. Med
åkern [er navn på] åkerriksen» (Borge). - alderen får den en rødbrun kjerneved, noe
« Virkæl er de høystammede, virkjær de lav­ folk har hatt god greie på. Navnet raudselje
stammede» (Spydeberg). - «Gråvier er et har derfor vært en utbredt betegnelse for
eget slag, større enn de andre, of test et tre, gamle seljer, især vest- og nordpå.
med rundere og noe større blad» (Torsnes). Veden av selje er blitt foretrukket til en
- Virekratt (Kråkstad; oppgitt av en medd., del formål hvor dens spesielle egenskaper
andre sier vierkjær). - S.lapponum: Kvitvir, kom til nytte, for eksempel til laggete kar,
S.glauca: brunvir (Nore). - Virebusk (og særlig melkekoller. - «Mjolkekodder var
vie-, Dypvåg og Tromøy). - Vire (Suldal). alltid av seljetre, med hosl til jurer [gjorder].
- «Salix-artene unntatt caprea ble kalt vier, Selje gav mer fløte på mjolka enn andre træ­
i sammensetninger vire» (Voss). - En an­ sorter» (Hægebostad). - «Veden av selja
nen form er viere (Hol; Rauland, Vinje; vart nytta til mjelkekoller. Mjelka fekk då
Bygland, Valle). ein annen fin smak, og ein rekna med at ein
Viar opptrær sammen med vier i VA (her fekk meir fløyte av mjelk som var silt i selje­
også viår), R, Ho. - Viel Alversund (viel­ kåddla» (Forsand). - «Raudselja er ein sort
rudn), Hamre. vanleg selja skikka til mjølkekjerald, mjølke­
Vie er vanlig i He (6) og O (18). Om vie kodla. Det er Salix caprea, men veden er
på Vestlandet og nordover, se nedenfor. rød» (Kvam Ho; det lot ikke til at de så for­
Men viu er minst like vanlig på Østlandet skjell på denne og annen selje før de hogg
og kanskje eldre ('�betyr: oppgitt bare i for­ den). - «Av selja var det raudselja som gav
men viukjærr): Askim (viju), Onsøy'� («gamle beste vyrkje til mjelkebidne» (Aurland). -
folk kan ennu si viukratt og viubuske om «Gammel selja blir innvendig rød likesom al­
de gråbladete Salix-buskene og S.nigricans furu og kalles da rauselja, og reknes for et
[myrsinifolia]; ellers sier folk nå vier»); utmærket laggemateriale til melkekar»
Asker, Bærum'� (viu- og vijurkjærr), Feiring (Hafslo).
(vyu); He 3 , t. d. viju; 0 3 , do.; Hemsedal, «Silje ble brukt til riveskaft, fordi veden
1
1
572