Page 589 - Planter og tradisjon

blitt fast etablert. Men svært mange steder net 'svadde'. Den tynneste enden ble spikket
har rogn vært like meget eller mer brukt, især skrått, og et hakk, 'jo-hølet', skåret ned i
på Vestlandet og Sørlandet. I stor utstrek­ nærheten av denne. Så ble emnet lagt over
ning er dette en følge av at det har vært mer kneet og en begynte å banke forsiktig på det
av rogn. Andre treslag, som ask, er bare unn­ med knivskaftet i takt med en regle [ se ne­
]
taksvis blitt brukt. denfor , som ble gjentatt noen ganger. To­
«Som gutter brukte vi sylju til fløyter, nene kunne varieres noe ved å lukke den
rogn til pip. Fløytene var lengere enn pip'ene åpne enden til med fingeren samt å blase
og ble holdt på tvers foran munnen» (Oslo: sterkere og svakere. Men noen melodi kunne
Nordmarka). - «Brukt til sø{jepiper, oftest ikke spilles» (Y. Sandsvær). - « Vi laga mest
med bare ett hull» (Oslo: Sørkedalen). - piper og fløytrær av rogn» (Brunlanes). -
«Høkepipe: Barna lager en pipe eller «Siljufløytre» (Stokke); «silju og rogn, men
fløyte av rogn og spiller p_å» (Are­ også or» (Tjølling, likeens Larvik); «rogn
mark). - «Rogn brukt i 'pipe!' langt mer til fløyte, or til lur» (Sannidal). - «Fløyter
enn Salix ca r ea. Bestefar (f. 1838 i Hødal i av hassel og selj» (0. Moland}; «lur av bar­
p
Rolvsøy) fortalte at da han var liten, fikk ken av selj» (Lillesand). - «De laget 'lod­
de ikke lov å blåse i 'pippe{ så lenge endene lå derpiper', fløyter, av barken av raun eller
på egg. For da trodde anda at det var kyl­ selje» (Herad). - «Raunepibe og seljefløyte
lingene som pep, og hakket hull på egget» (Hidra).
(Borge). - «Barna spikker fløyte og pip om «Me laga lange fløyter av ask, raun og
våren. Fløyta er lang og lages bare av selje. selje» (Forsand). - «Pistor og fløytor av
Pipen er kort og lages av selje, rogn og or» selja om våren» (Ullensv.). - «Mest rogne­
(Asker).- «Piper og fløyter ble laget både fløyter, da der var meget rogn overalt, men
av stut [sløke, se Angelica silvestris] og av svært lite selje» (Bergen). - «Å laga fløytor
selje eller gråvier (sløkjepipe, seljepipe og av selje og rogn har vore mykje brukt her.
vipipe)» (Engerdal). - «'Slurpe' er nærmest Surne var so netthendte at dei laga lange
et slags klarinett. Seljebarkrøret klemmes i fløytor med Heire hol i, 'fingrefløyte'. Ei
en ende flatt og skjæres på skrå over så det lita fløyte er ei 'plystre'. Når låten er lite
blir to spisse tunger som står på motsatte tess i plystra, er det ei 'pistre'» (Førde). -
sider. Desse tungene klemmes lett sammen «En 78-åring fortalte at når fløyten var fer­
med leppene og gir en slurpende lyd når en dig, sa de gjerne at de skulle spille for
blåser i røret» (Ringsaker). - «Pipe og huldra» (Gaular 1960). - «Til pistre bruka
fløyte av pil» (St. Elvdal). - «Silje og andre me helst selja. Den var noko sterkare [ enn
Salix-arter til søljupiper» (S. Odal). - Angelica sil ve stris] og so kunde me no laga
«Plistre, ofte kalt plistrepipe, trykk på an­ fløytor og av det» (Vik). - «Pisste laget de
net ledd, eller fløte» (S. Fron). - «Silju- og mest av Alnus incana, det vanligste treslaget.
viupiper» (Åsnes). - «Suljepipo og vier­ Flæte var lengere og laget av tjukkare
pipo» (V. Slidre). - «Fløyter og pister om vyrkje, mest alltid selje, men også rogn. Når
våren av vie og sølju» (Vågå). de blåste inn i hullet, klappet de med hånd­
«Fløyte av vier og silju» (Flesberg). - flaten mot åpningen så at lyden endret seg»
« . . av selje og rogn» (Flå). - «Å lage silju­ (Eresfj. Vd.). - «Når de laget fløyter,
.
fløyter er nokså kjent. Av orebork ble laget brukte de ordet 'låpa' = østlandsk 'sva'»
en mindre fløyte eller pipe, ganske kort. I (Stordal). - «Pip og fløt (vokal mellom ø
min barndom kalte vi det ei 'hippe, happe', og æ) av selje» (Surnadal). - «Fløyte og
et navn som nå er fullstendig ukjent for piste av selje» (Syvde). - «'Tvitt' = selje­
barn i Sandsvær. Nå kalles det 'pip'. Når vi eller rognefløyte» (Ulstein). - « Vi brukte
skulle lage hippe-happe om våren, ble først rogn eller selje til fløyter, ettersom vi traff
et fingertykt stykke orekvist funnet, helst først på; men selja var først om våren»
en oretein fri for kvist og uten feil i barken. (Veøy}. - «De laget fløyter av rogn. Sælje
Et par barkringer ble løsnet for å se om em- var best, men det var lite av den» (Kr.sund}.

5 7 4