Page 584 - Planter og tradisjon

ut i søt fløte te smørje kupattan med» (Sel­ på at plantenavnet har noe med 'mål' å
jord). - «Himmolrøter vart karva sund og gjøre, - at stengelhøyden skulle være et mål
kokte i fløyte, og denne grauten la dei på på høyet. - «Tistel og hummul er snømål»
brannsår. Kaktusblad skulde og vera gode til (Rennebu).
dette bruk» (Nærbø). - «Di koka stengelen
saman med rømmegrøtsmør til ein seig deig Navn av typen høymo[ finnes over store
(salve). Den brukte dei å smøre på brannsår deler av landet i en forvirrende rikdom på
og den tok bort den verste smerten» (Frosta). varianter. Stort sett er de formene som ender
- «Roten ble tørket, knust, blandet i rømme på -l, masculinum, mens de på en vokal, og
og kokt til grøt. Godt å smøre på brannsår» særlig -e, ofte er femininum. Tykk ! overalt
(Hegra). - Rota blandet i rømme, på hvor denne lyden hører til dialekten.
brandsår. Dette rådet skulle komme fra Høymule Folldal, Vinger. - Heimule
munkene på Tautra, het det (Lånke). - Dovre, Lesja, Lom, Vågå. - Høymolu, sjeld­
«Brennsårsmørelse: ½ peil tykk rømme og en nere høymulu ( om denne form nordenfjells,
toppet spiseskje tørket finkarvet høimullurot se nedenfor), 6 T. - Høymøle, hei-, Fyres­
blandes sammen og kokes på samme måte dal, Lårdal, Mo, Seljord (-{u).
som rømmegrøt til smøret skiller seg ut. Høymole, i Ho mest høymåla eller langt
Smøret oppbevares i en krukke på et mørkt sjeldnere høymøla, i SF og MR undertiden
sted. Smøres på brandsåret 4-5 ganger dag­ heimole, i Setesdal nærmest heimolle. Byg­
lig. Såret vil så tørke og gro uten skorpe­ land, Bykle, Valle; Bakke; Forsand, Høy­
dannelse. Roten kan i tørket tilstand oppbe­ land, Madla, Skjold, Vikedal; 26 h. Ho;
vares i flere år» (Skatval). 24 SF; 1 9 MR.
Omslag med avkok av planten mot gikt Høymo[, -mål, i Agder ofte med tilføyel­
(Norderhov; Seljord; Bremanger; Strinda). sen -rod eller -rødder, 4 T; 8 AA; 1 3 VA;
- «Avkok kunde brukast mot blodforgift» 8 R; Bergen; 9 SF; 10 MR; Lebesby. - Høm­
(Stryn). mel, hommøl Austevoll (hømmelle-stilk)
«Høymolrøtter mot melkefeber og frøene Bremnes, Fitjar (hømmeld, -ild, -øld f.),
mot grassotta (blod i urinen) hos dyr» (ved Stord, Tysnes.
Farsund). - «En grisonge var så ille av Heimo{, heimu{, Lom, N. Fron, Ringebu
mavesyke. De kokte syreblomster i melk og (hemol) ; Nissedal, Skåtøy (heimollsyre) ; Hæ­
ga den, og den ble bra» (Hedrum). - geland, Konsmo; Bjerkreim. - Heimolrod,
«Bruktes for flere år siden som et middel for heimålrod, Birkenes, Dypvåg (heimålsrod) ;
kyr som ikke kunne få 'beilet' (etterbyrden). Bjelland, Finsland, S. Audnedal, Øyslebø. -
Planten ble kokt og dette vannet skulle så Himmol, himol, Høyland, Klepp (og himle­
kua drikke» (Spangereid). rod), Lund (ofte himodl, som fl. st. i R),
Farging: «Bladene, alun og tøy legges lag­ Mosterøy, Nedstrand, Nærbø (og himola,
vis i jerngryte, påfylles rikelig vann, kokes himolrod), Sjernarøy (he-), Skudenes (he-),
en time. Gir gul farve» (Bodin; også Seljord). Skåre, Time (og himmolstelk o. l.), Åkra;
Også denne planten kunne barna bruke i Herdla (hemmela, himmela). - Høymu{
lek. «De tok hånden full av høimållfrø og Straumsnes; Malvik; Lånke, Snåsa; Hamar­
sa: 'Så møe hadde jeg', snudde hånden kvikt øy. - Himola N. og S. Fron. - Himmøla,
så frøet ble liggende på håndbaken, og sa: f., Kopervik.
'Så møe ga jeg bort', snudde igjen hånden og Hæmmu!, hemmu{ (første vokal stundom
sa: 'Så møe fikk jeg igjen'» (Tromøy). - lang), Aure, Tingvoll (m.); Strinda; Leka,
Frøene til gryn når barna lekte krambu Vikna (best. form: hæmu{a) ; 7 N. -
(Hidra). Hum(m)u{, oftest brukt i sammensetningen
«Når høymåla er liti og låg, vert det lite hum(m)u{sta{k, -stæ{k, homme{sta{k, Halsa,
høy, og omvendt» (Modalen: Eksingedalen). Rindal, Sunndal, Surnadal, Øksendal; 22 ST
Det er ikke utenkelig at denne troen kan (til dels skjithummu!) ; Stod (homme!), Ver­
være oppstått ut fra en folkeetymologisk tro dal. - Homme/busk Hitra. N. Frøya; Frosta.

5 6 9