Page 579 - Planter og tradisjon

grøt» (Beiarn; lignende i Bodin). - «Syre­ Grøten ble temmelig sur, og sortgrøn av
gres brukt til å spise sammen med surmelk» farve. I min barndom var grøten brukt her
(Hadsel). - «Samene brukte før å koke og der i bygdene, også i mitt hjem. Det er
syregras saman med sløyk og så blanda dei trolig at denne matkunst kom fra fjell­
reinmjølk oppi. Det vart kalla gumbe» lappene» (Hillesøy). - «Bladene ble kokt i
(Hattfjd. Flere eks., se Angelica arch.). - store mengder i syrgrasgrøt og oppbevart til
«Koktes med mel til grøt» (N. Rana). - vinterbruk. Ble spist utrørt i sur melk. Var
«Syregres spistes helst rått eller kokt i 'kjøt­ sannsynligvis vitaminrik, - men ikke vel­
sø'. Tørredes for vinterbruk.Også brukt sam­ smakende» (Malangen). - «Meget brukt til
men med andre matemner» (N. Rana). - syrgrasgrøt, med sukker og melk på» (Måls­
«Kokt og spist som rabarbragrøt» (Vefsn). elv 1938). - «Syregresset, reinska for stil­
- «Syrgras og turt, serleg då syrgras, vart kane, kokt til grøt, sukret og spist, f. eks. til
kokt til graut og ete utan anna tilsetnad» fisk som stuing, men ikke alminnelig. Nå
(Velfj.). - «Det er blitt fortalt at enkelte i visstnok helt avlagt» (Skjervøy). - «Brukes
gamle dager kokte suppe av syrgress. Ellers i Ropelv til syregrøt» (S. Varanger). - Sml.
ser det ut til at 'bumannen' her ikke har også Angelica arch. og Oxyria.
brukt synderlig av syrgress. Svensklappene, Opplysninger om at de hadde «syre i
som før i tida kom hit med reinflokkene brøddeigen» (Etnedal) og «frukten av mat­
sine, pleide koke grøt av syrgress og rein­ syre blandet i melet og bakt til flatbrød»
melk. Grøten hadde de på flate tredunker, (Jevnaker) gjelder formodentlig høymolsyre,
som de bar i en reim over skulderen. Rett likeledes antakelig en mer inngående med­
som det var tok de tappen ut av dunken og delelse fra Hol (se R.longif.). Om syre som
saup i seg av grøten. Den var så seig at de tilsetning til barkebrød (Hattfjd.), sic: I'inus
måtte slite den av med fingrene» (Tysfj.). silv.
- I N ble også brukt en 'syrsupa' som var «Ble mye gitt til grisen. Da slog de den
noe helt annet: «Ble kokt av mel og vann tidlig» (Gloppen). - «Blir regnet som det
med tilsetning av 'syre', som var tillaget av beste beitet» (Sørli; lignende i Gratangen).
myse av surmelk. Dei heldt syrsupa mest for «Har kua fått trommesyke koker di sure­
å vera medisin, for magen o. a.» (Vefsn). - røtter i vann og gir henne» (Bygland). -
«En samefamilie her bruker hakkete syrestil­ «Magemiddel» (Farsund). - «Til å gni på
ker i vannet når de koker ørret eller rør. Gir insektstikk» (Hadsel).
en fin smak av suppen» (Vefsn). «Nervøse folk skulle ete mykje syregras»
Da en meddeler hadde skrevet: «Syregras (Vik SF).
skal ha vært en betydelig handelsartikkel «Så høg som den ble, skulle graset (i
bl. a. fra Balsfjorden til Tromsø», uttalte kunstenga) bli» (Glåmos. Lignende i Snåsa:
P. Benum på forespørsel: «Det er slett ikke «Syra sprett opp, og der blir ho stannand.
usannsynlig at man før i tiden, da mangelen Når det li på, kjem ho aldeles bort» (for det
på grønnsaker var så følelig, kunne kjøpe andre graset gror over).
syregræs av balsfjordingene, men noen stor Brukt til farging (Surnadal; Brekken;
handelsartikkel har det neppe vært». - «En Drevja).
pålitelig mann har fortalt at der innover
Balsf jordkanten enda utover i 90-årene blev Navnene på denne arten inneholder alltid
av enkelte koner kokt syrgrasgrøt. Den spis­ elementet sur i en eller annen form. Vanligst
tes vesentlig med søt melk på (lite råd på er det usammensatte syre, som stort sett er
sukker), og tildels førtes av denne grøt til entydig navn på denne arten, særlig Østlan­
Tromsø til salg» (Balsfj.). - «Syregræsset det. - Sure Fyresdal, Mo, Rauland, Tinn,
ble før kokt sammen til en tykk 'syrgræs­ Vinje; Bygland, Bykle, Valle ( «hevdesure
grøt'. Den ble oppbevart utover vinteren og mots. fjellsure» ) ; Fjotland. - Suru Hovin,
spist som desert, eller blandet i tykkmelk og Kviteseid, Lårdal, Rauland, Seljord. -- Syr
spist som 'sovel' til flatbrød eller stomp. Trøndelag.

564