Page 576 - Planter og tradisjon

sitter på planten. Ellers er ordet notert fra (-ber) Austad, Herad, Lista, Lyngdal, Far­
Ho 2, SF 23, MR 35, ST 2. Her, og særlig sund; Sauda; Balestr. (4 medd.; bjødnabær
i SF, gjelder det helt overveiende den oppgis som et yngre navn), Lavik. -
umodne frukten. Bjønnsbær (-ber) Iveland; 7 VA; 16 R; Fusa,
Noen enkeltnotater: Kjerringmolte Are­ Hamre, Haus, Hålandsdal, Lindås, Masfj.,
mark (helt moden). - Grakart St. Elvdal Meland, Stord; Brekke, Fjaler, Jølster, La­
( «når den er små»). - Myrkart N. Fron. - vik, Vik. - Bjødnebær og -ber, på Vestl.
Killingmolte Sande V (moden). - Knæp­ bjødna-, Holum (-berr), Lyngdal; Tonstad,
ping Surnadal ( = knyting). - Gal/knute Vigmostad (også om Oxycoccus); Høyland,
Geitastrand. - Gallkart Grong, Harran Imsland, Klepp, Madla (bjydna-), Skåre,
( «hard moltkart» ). - Njupe Hitra og Frøya Time, Haugesund (bjydna-); 29· Ho (på
( «her kalles den modne for molte og den noen få steder også om andre arter); Leik­
umodne kart for njupe» ). anger. - Bjønnjabær (-ber) Davik, Eid,
Eikefj., Førde, Gaular (oppgitt med åpen o,
RUBUS FRUTICOSUS COLL., BJØRNE­ ikke ø), Gloppen, Jølster; Surnadal, Øre.
BÆR. Langs kysten fra de laveste deler av Kø{'abær, køf!a-, 10 0.
Østlandet til Surnadal. - Omfatter et stort Brandbær Bolsøy, Eid MR. - Kjeksebær
antall småarter som er forskjellige på mange Eid SF, Innvik. - Bjønnkjeksebær Stryn
måter, også med hensyn til fruktens smak (flere medd.; gammelt navn).
og utseende.Men folk pleier ikke skjelne mel­ Trollbrogn Syvde (identitet sikker), Volda.
lom dem. Notater om trollbring i Halsa og Surnadal
Bærene har vært brukt i husholdningen, (også -breng) og trollbær Skodje bør kanskje
mest til syltetøy og saft, og barn har spist verifiseres (sml. ovenfor).
dem. Mens ville bær ellers er noe en kan Jønsokbær Spangereid ( «bjønnebær, også
sanke overalt, er bjørnebærene i litt av en kalt jønsokbær, enkelte sa jønsebær» ; stem­
særstilling, iallfall i søndre Vestfold, for så mer dårlig med modningstiden for denne
vidt som grunneieren ofte forutsetter at frukten).
eiendomsretten respekteres hvis voksestedet Om planten, busken, brukes ofte betegnel­
ligger nær en gård. sen ris. - Bjønnetegg Sandar, Stokke (tæg­
Men populariteten er ikke på langt nær ger). - Toddne S. Audnedal.
så stor og generell som for eksempel i Stor­
britannia, og det hender ikke helt sjelden en
får høre nedsettende meninger om dem: «Av RUBUS IDAEUS L., BRINGEBÆR. Vill
og til blir bjørnebær regnet som giftige» og dyrket, storparten av landet. - Bringe­
(Sandar). - «Mange meinte at bjønsebær og bær har vært og er populære, friske og syltet
blokkebær var giftige, men då eg var gut­ og som saft, «Ein sparde gjerne brogneren­
unge, var me til og med svært glad i desse, ningane i slåtten avdi brognebæra var vel
serleg i bjønsebær» (Balestr.). - «Bære vert omtykte» (Syvde).
svarte når de er mogne. Sur og ikkje etande» Bladene er ganske utstrakt blitt brukt som
(Skodje). - « T rollbreng er raud-blå med te (nordligst oppgitt fra Sørreisa). Det er
ein ekkel søtsmak, og et ein mykje av dei, uvisst hvor gammel denne skikken er.
blir ein uvel» (Surnadal). - «Vanleg tru at «Bringebærlauv ble innsamlet ved jonsoktid,
trollbrogn var giftige» (Syvde; arten er tørket og brukt til å trekke te av» (Uvdal).
sjelden). - «Regnet som giftig» (Volda). - «Skikken er truleg korne fra bøker, men
Det er altså helt overveiende i MR at disse var bruka for ca. 60 år sidan» (Fjaler 1943).
bærene blir regnet som giftige. Unge skudd er blitt spist av barn om
våren. Dette er notert fra Etne, tre steder i
Bjørnebær, oftest uttalt som bjøn' nebær, MR (Volda, Øre, Ørsta), og Frosta.
er det dominerende navnet på Østlandet. I «Når bringebær er modne, er bygget mata»
T, AA og VA mest bjønnbær. Bjønsebær (Aurskog; det ble oppgitt «når bringebær

561