Page 577 - Planter og tradisjon

blomstrer», men sikkert feil). - «Når brin­
gebæri (ville) er mogne, er det skurtid»
(Balestr.).
Navnet bringebær (evt. ber) er kjent over­
alt, men det er vanskelig å si hvor denne
navneformen er den opprinnelige. Se for­
øvrig Nordhagen 1 9 47, 1 9 65. Bringbær
1 2 He; 1 5 O ; ellers spredt og tilfeldig, men
vanligere i N. - Brengebær Stordal, Stranda,
Sunnylven. Brengbær Geitastrand,
Hemne, Hitra, Oppdal, Roan, Singsås; Kol­
vereid, Leksvik, Mosvik, Vikna; Beiarn,
Fauske, Hattfjd., Tysfj. - Bringjebær En­
gerdal; Dovre, Lom, Vågå; Kinsarvik, Odda,
Ullensv., Ulvik; Aurland; 5 MR. Fig. 170. Teiebær, Rubus saxatilis. - Sv. Manum.
Bring, m. (hvor denne formen blir brukt,
sikter den ofte til busken, mens frukten får Det hender at bærene blir regnet som gif­
endelsen -bær; men til dels kalles også fruk­ tige, eller iallfall ikke noe å spise, men van­
ten bring) Ullensaker; Grue, N. Odal, Åmot; ligere er det at de blir spist, og noen regner
8 O ; ellers spredt og tilfeldig. - Breng, m., dem som riktig velsmakende. - «Karane må
Surnadal; Hemne, Melhus, Oppdal, Roan. ikkje eta teiebær, for då får dei ikkje lata
Brembær, bræmber 1 4 NT. - Brer;r;bær, vatnet» (Hålandsdal).
brær;r;ber Straumsnes (brer;r;eber), Surnadal,
Syvde; Nordli, Snåsa, Sørli, Åsen. - Brinn­ Navnet tei' ebær (kort første stavelse), med
ber Verran. noe variasjon i uttalen, er dominerende i Ø
Brangn(e)bær Breim, Davik, Eid ( «sjølve og Ak, 0 ( 1 6 h., derav tægji- i Etnedal,
planten brangn» ), Gloppen, Hornindal, Vang, V. og Ø. Slidre), vanlig i B (tægji- i
Innvik, N. Vågsøy, Stryn. - Brognebær Hemsedal), ikke sj. i T og AA, langt spar­
N. Vågsøy; Dalsfj . (og brogn), Hjørundfj., sommere i VA og R, men notert fra 1 9 h. i
Rovde, Sande, Syvde (planten: brogn), Vart­ Ho. Mens bindevokalen nesten alltid er til
dal, Volda, Ørsta (brogn); N. Frøya. stede i nevnte fylker, er formen teiber notert
Enkeltoppl. : Brimbær Eidskog. - Brom­ fra Malvik; 1 5 h. NT (samt teigber Høy­
bær Modalen ( «mange gamle sa så»). landet, Leksvik, Otterøy, Vikna); 1 6 h. N
Branglebær Gloppen. - Bramber Malm. (teigber Lurøy); Malangen.
Tegebær, -ber (og tæge) Skedsmo; Eid­
RUBUS SAXATILIS L., TÅGEBÆR. Hele skog; Etnedal, N. Fron, Ringebu, Snerting­
landet. - De lange krypende stenglene med dal, S. Land, V. Toten; Flå (tæga-), Modum,
trekoplete takkete blad er ofte blitt brukt i Nes, Norderhov (teige-), Sigdal, Uvdal;
barnelek, for småpiker til å pynte seg med, Drangedal, Lunde, Seljord; Vegårshei, Øye­
eller til flettearbeid. «Ble stundom kalt stad; Bakke, Greipstad (og teige-), Hidra,
'kurvranker' fordi man flettet vakre kurver Kvås, Lista, Lyngdal, Nes; Bjerkreim, Erfj.,
av den» (Biri). - «Barna fant noe man Forsand, Sokndal (teige-), Suldal; Alversund,
kalte tæger, som det blir røde små bær på, Bømlo (teige-), Masfj . ; Balestr., Brekke,
og dem flettet de sammen til belter» (Nes B). Eikefj., Gaular, Sogndal; Eid MR; Verdal;
- «Borni fletta korger av dei krypande Lødingen, Sortland, Skjervøy, Sørreisa, Har­
greinene, og så råka det til at dei kalla planta stad. - T egber Grong, Harran, Leksvik,
« k orggras» (Lårdal). - «Den er en opptil Nordli, Snåsa. T ægerbær Eidskog,
2 meter lang tog. Den brukte jentene til å S. Odal; N. Aurdal, Torpa (og tegger-);
flette små korger av» (Veøy). 1 1 N; 9 Tr; Lebesby. - Tege/bær V. Toten

562