Page 575 - Planter og tradisjon

'Korleis er det med myrbæra?' 'Han er mol­ Valdres. - Maulte Grue, Hof, Nes, Rings­
ten' eller 'Han moltnas'» (Luster). - « M yre­ aker; Jevnaker; N. Rana. - Mælte (varie­
bær helst de mindre modne, molte de blaut­ rende etter målføret) Skiptvet; Eidskog, Ås­
modne» (N. Vågsøy). - «Når myrbæri er nes; Hol B.
heilt mogne, kallar me dei målte» (Vik SF). Molte har hl i de herredene på Østlandet
- «Da jeg 1908 og årene fremover var hvor denne lyden hører hjemme, dessuten
setergjente, hørte jeg aldri namnet multer om mange steder i MR. Men der er uttalen dess­
myrbær. Det var fire gjenter der på stølen, uten for en stor del den samme som i
oftest eldre, og under gjeting i fjellet traff Trøndelag, med apokope: måhlt. Dette er
vi ofte på gjenter fra andre støler, og det var den helt dominerende form i ST og NT. I N
stor stas når vi kom over myrbær» (Eid MR). er det mest målta eller måltæ med hl eller l­
- «Som barn kunne vi si: 'Der var mykje I Tr og F blir -bær vanligvis tilføyd.
myrebær, men ikkje ei einaste molte'. Bare Kart m. (sml. s. 23), om den umodne
modne bær kalte vi molte» (Sande MR). - frukten, er brukt mer eller mindre vanlig
«Myrber om umodne bær, molt om den landet over, bortsett fra at det overhodet
modne» (Straumsnes). - «Dersom det såg ikke er notert i forbindelse med molteplan­
ut til lite bær ( det var t. d. lite knytingar ), ten i SF. Særlig er det vanlig i ST og videre
heitte det at det var lite 'tillaga'. 'Det var så nordover, så vanlig at det stundom er blitt
lite tillaga i vår at det var ikkje betre å ensbetydende med molte: «Bladene kalles
vente'» (Syvde). - «Myr'ber mest brukt av karttløng, n., blomsten kartblomster, m.»
gamle folk og særlig om umodne bær, som (Roan). - Kartblomster Velfj. - Korte
også kalles kort. Men myrber kunne også bru­ B 2, T 6 (+ 3 kort), AA 3. «Her brukes ord
kes om modne bær, som ellers kalles måhlte' som korteblom, kortemyr» (Fyresdal). -
(Budal). - « G aillknute er den knuten som Knarta Jølster. - Kark Fauske, Skjerstad
blir laga på hunnblomsten etter avblomst­ ( «kart hører ikke med til målføret her, det
ringa og ellers hele tida den har skarp smak» betraktes som knot»).
(Geitastrand). - «Skorvkart når frukten Ordet kart blir i N of te kombinert med
enda er grønn eller kvit. Kart når den er skorv- el. I., men slike ord blir også brukt
blitt rød» (Bø N). - «Fyrst er det skørva, alene, om ganske unge utviklingsstadier:
so kart, so moltæ» (Leirfj.). - «Skørvkart Skørv Elsfj. (også annen slags bærkart),
straks etter at blomsten har knytt seg, mens Leirfj. (skørvæ . - Skårvæ Vega. - Skorv­
)
den [karten] enda er kvit» (N. Rana). - kart, skarv- (a), Bjønnskinn, Buksnes (a),
«Når krunbladi er falle av og begerbladi har Bø, Elsfj. (ø), Hadsel (a), N. Rana, Sortland
knept seg kring fruktemnet som sveller ut (a), Tjeldsund (a) .
til frukt, då kallast det skårvæ. Seinare, meir Knyting, o m e n hunblomst som har luk­
utvikla, kallast den kart» (Vega). ket seg for å begynne å utvikle frukten, er
Som det anførte viser, spiller ordene kart bare notert fra noen få steder i Ho, SF og
(i forskjellige former), knyting, blinding, MR, men er formodentlig vanligere enn
myrbær, og molte en rolle, men betydningen dette kunne gi inntrykk av.
kan veksle litt fra den ene landsdel til den Blinding har en ujevn fordeling: B 5, T 7,
annen. VA 1, R 3. Det er mulig at det noen ganger
blir brukt om sterile eller hanlige blomster
Molte, f., med åpen o, er den vanlige som ikke setter frukt, men vanligvis er det
navneformen, men er avløst av uttalevari­ det samme som knyting eller et litt senere
anter i forskjellige deler av landet. Multe stadium.
har vært en vanlig bokform, men er også Myrbær, som navn på R.chamaemorus,
notert fra gode kilder i omtrent halvparten har på Østlandet en utpreget konsentrasjon
av de herredene i He som det i det hele fins i Gudbrandsdal pluss Etnedal og S. Land.
notater fra, dessuten F. Mølte vanlig ved Overveiende blir det brukt om fruktene før
siden av molte på Østlandet og T, mølio de er helt modne eller iallfall så lenge de

560