Page 574 - Planter og tradisjon

eller annen plante» (Aurland). - «Hvis tora frukta mens den sitter på planta; far kalla
slo når molten blomstra, vart det ikkje mol­ alltid molte myrbær når ho stod på myra.
tor» (Aurland). - «Når det i surne år er Målte er frukta etter at den er plukka eller
rikeleg av knortevisor (molteblomar) og det kanskje helst etter at den er sylta. Det het
likevel ikkje vert molter, tror folk det kjem måltkart» (Fåberg). - « M olteblome -
av uheppe ver i blomingstida» (Jølster). - blindeng - kortur - møltur» (Flesberg).
« G jel/blomster på Rub.cham. alminnelig ut­ - «Blo'men har knytt seg» (Hol B). -
trykk, også blant gamle, men uvisst om folk «Hanblomen er gjeldb{om, i Eggedal røs­
kjente forskjell på blomstene» (Egge). - b!om. Av hoblomen blir det b!inning, korte
« G jellblomster sa de gamle om moltebloms­ (ei), og jar mølte» (Sigdal; samme i Rollag).
ter det ikkje vart molte på. Uvisst om ordet - «Stuvin kalles stilken med de rødbrune be­
gjeld berre hanblomster. Det brukes no og» gerblad som står igjen en tid etter at kron­
(Sparbu). - «Folk har hatt kjennskap til at bladene er falt av de golde blomstene. Blin­
det var to slags multeblomster, men ikke hatt ding er moltekarter mens begerbladene ennå
egne navn på dem» (Bodin, også Grane, Lø­ slutter seg omkring frukten, så denne ikke
dingen, Nordvik, Rødøy). - «Man gjør for­ er synlig, har ikke fått 'øye'. Kortu, med
skjell på multeblomst og gjellblomst» lukket o, er karten etter at begerbladene har
(Hol N). - « G jellblomster hørte jeg sagt åpnet seg, så at en ser frukten. mølte er den
for 40-50 år siden» (Steigen 1948; samme modne. Når moltesankere ikke finner mol­
Gimsøy, Vågan). - «Dårlig molteår tilskri­ ter, kan de si: 'Jeg så bare kart og blinding'»
ves alltid dårlig vær, regn og hagl og snø (Uvdal). - «Blinning så lenge hamsen dek­
under blomstringen» (Skjerstad). - «Tror ker karten» (0. Sandsvær). - « M ølteb{o­
ikke at folk hadde full kjennskap til at det men knyte seg, det vert blinding. Blindingen
var to slags multeblomster. Men man så at fær 'augo' og snart vert det korto (ei korte),
enkelte steder var det blomster, men de bar og om ikkje lengje er møltun mogne» (Hjart­
ikke frukt. Derfor kunne man si: 'Det er dal; samme ord i Kviteseid, Lårdal, Rau­
bare gjellblomster' i V elfj., og 'villblomster' land). - «Karten er myrebær, den gulmodne
i Vevelstad». er mølto» (V. og 0. Slidre). - Blinding så
Som det sees er ordet gjellblom (-blome, lenge begerbladene lukker sammen, korte når
-blomst) kjent på mange steder med vid, frukten er synlig men umoden, molte når
men ujevn fordeling i landet (Ak 1, He 3, den er gul og moden (Seljord). - «Blenden­
0 2, B 1, V 1, T 1, VA 1, SF 1, ST 1, gjen ( ein blendengji, blenden gjen, blenden­
NT 12, N 6), dessuten gapablome, røsblom, gar, hørlig d) er frukta før begerblada er
blindblomme, gærne blomster, villblomst. opna. Ein molteblom, ein blendengji, ei
Men gjellblom sikter ikke bare til hanbloms­ korte, ei molte» (Vinje). - «Blinding -
ter; det er like ofte alle blomster som av en kårt(æ) - molte» (Valle). - «Blindunge -
eller annen grunn ikke utvikler seg til frukt. kart - molta» (Bjerkreim). - « M ålltelau
Utviklingen av frukten går gjennom noen og -blomm, blinning (grøn, umogen), -kart,
karakteristiske stadier: (1) Blomsten er åpen. mållte (ei mol/ta, fl. -e)» (Forsand). -
(2) Kronbladene faller av og begerbladene, « Blinding nett når bæret knyter seg.
«hamsen», lukker seg, dvs. bøyer seg inn­ Har(d)molta Molta» (Suldal). - «Blomsten
over. Denne bruken av ordet hams er vanlig; vert kalla myrbærvise, den raude karten
den er også brukt i loven av 6.5.1970. (3) knyting, den gule frukt molte» (Fjaler). -
Frukten begynner å vokse, hvit til grønn. « Vise - knyting - myrbær - mølte »
(4) Frukten, fremdeles hård, er rød og sees (Breim). - «Det var ingen som sa molte­
mellom begerbladene. (5) Begerbladene ret­ lauv, det var knortegras eller knortelauv.
ter seg utover, frukten er gul, bløt, saftig og Knortevise (blomsteren). Knort(e) er eigen­
løsner fra blomsterbunden. Noen eksempler leg karten. Han far sa myrbær om molter»
på terminologien: (Jølster; men modne er også molte, iallfall
«Måltgras er planta uten frukt. Myrbær er nå). - «Myrbær er umodne, molte modne.

559