Page 573 - Planter og tradisjon

åt vi bare om såmmårn, vi hadde ikkje greie fordi alle var hanlige. Det er mulig at de to
på å gjømme døm te vintras» (Sigdal). - kjønn ikke blomstrer like sterkt hvert år.
«Molter var det relativt lite av, men alle Noen eksempler på folks observasjoner og
ville gjerne ha dei og dei vart difor som meninger med hensyn til disse forhold:
oftast plukka medan dei endå var halv­ «Har i mitt lange liv kun et par ganger
modne, dvs. før dei vart mjuke og gule. Myr­ hørt - og det er lenge siden - gamle svarte
bæra vart gjerne ettermodna i posar eller på et tilfeldig spørsmål om det iår 'itte ville
sekker som ofte vart lagd i høyet for at dei bli mye mølte når det er så mye mølte­
kunne halda seg høveleg varme» (Syvde). - blomme å se' at 'nei det er bare jehlblomme
Måten som molter ble ettermodnet på har iår'. De synes altså å ha hatt rede på de for­
også gitt opphav til det kjente uttrykket skjellige multeblomster» (Nannestad). - «I
'skinnfellmolter'. Håberget i Østre Elverum kaller de han­
«Vanligvis var [ordet] molte brukt om blomster gapablome. I Heradsbygda har jeg
modne bær, - eller myrbær til dømes i ord­ hørt gjellblomer» (Elverum). - «Folk kjen­
tak som dette: 'A ta skodde for myrebær' ner til at molten har to slags blomster, men
om mislykka fangst» (Volda). - «På ei se­ har ikke navn på dem. Men bestemor til
ter såg eg ei budeie brukte multskjell (beger­ R. V., Tylldal, fortalde at mor hennar visste
blada og annet avrens frå multrenskinga) om at molta hadde to slags blomster. Ho var
som grismat, kokt saman med litt mjøl og fødd sist på 1700-talet og var tjenestegjente
islandslav. Det var ikkje so aller verst, sa hjå skoginspektør Ramm på Tynset. Det er
ho» (Løten). mogleg at ho hadde lært det der. Dei fleste
«So mykje stjernor det er på himmelen veit ikkje noko om dette, men undrar seg
jolenatti, so mykje molt skal det bli til som­ over at surne somrar er det drivkvitt av
maren» (Ogndal). - «Er det stjerneklart blom og enda blir det ikkje nokor molte. Ei
julekvellen, blir det mye molter året etter» forklaring finn mange i haglskurar eller
(Stod). - «Når rugen var moden, var mol­ kaldneter» (Folldal). - «Gamle folk har
ter og blåbær modne» (Hole B). - «Måhlta bestandig nevnt to slags multeblomster.
ska føll slåttonna og typpbera ska føll skor­ Hanblomsten ble kalt villbløme» (St.Elvdal).
ånna» (Malvik). - «Hunblomsten kalles multeblomster, han­
«Eit spordrak lydde so: 'Kva vil du helst blomstene er gjellblomster eller blindbloms­
hava av ringen ikring tubba enn tuppen i ter» (Åmot). - «Hunblst.: kruse p. g. a. den
myren?' Ringen ikring tubba [stubben] var grønne krusa i blomsten; han: fløgblom»
ormen, og det andre var molte» (V. Slidre). (Rollag). - «Besta [ dvs. bestemor] kjenna
Et påfallende _trekk ved molteplanten er om det var mye hannblomst. Det var gammel
de store variasjoner fra år til år i mengden kunnskap» (Lårdal). - «Hev det vore
av bær. Når det er et dårlig molteår, mener mykje blomar eit år, men blive lite molter,
folk ofte at det er en følge av dårlige vær­ so hev dei forklara det med at det hev vore
forhold under eller like etter blomstrings­ gjeldblomar. Gjeldblomar, vanleg og sagt av
tiden. Årsaken kan imidlertid også ligge i gamle folk» (Rauland). - «Folk har hatt
enkjønnetheten: Noen planter har bare hun­ kjennskap til at det er to slag molteblomar,
blomster, andre bare hanblomster med lange men ikke egne namn for dem» (Seljord:
støvbærere som hver ender i en gul knapp. Tuddal; samme i Åseral o. a. st.). - «Folk
Når en først er kjent med dette, kan en godt til vanleg hev ikkje visst um at det er han­
se forskjellen mellom dem når en går over og hunblomar på kvar sine planter. Når det
en myr, uten å bøye seg. Siden plantene brer blømer rikt ein stad og det so aldri vert ei
seg med underjordiske horisontale utløpere, molta, segjer surne at det var berre gjellblo­
kan områder av betydelig utstrekning mar. Andre segjer at blomane ikkje vart
komme til å bli dominert av den ene· eller flædde» (Bjerkreim). - « G jellblomster kan
annen slags plante, og en liten myr kan stå man en sjelden gang høre om blomster som
hvit av blomster, men der blir ingen frukter ikke setter frukt, enten det er av den ene

558