Page 573 - Planter og tradisjon
P. 573

åt vi bare om såmmårn, vi hadde ikkje greie  fordi alle var hanlige. Det er mulig at de to
        på  å  gjømme  døm  te  vintras»  (Sigdal).  -  kjønn ikke  blomstrer  like  sterkt  hvert  år.
        «Molter  var  det  relativt  lite  av,  men  alle   Noen eksempler på  folks observasjoner og
        ville  gjerne  ha  dei  og  dei  vart  difor  som  meninger  med  hensyn  til  disse  forhold:
        oftast  plukka  medan  dei  endå  var  halv­  «Har  i  mitt  lange  liv  kun  et  par  ganger
        modne, dvs. før dei vart mjuke og gule. Myr­  hørt - og det er lenge siden - gamle svarte
        bæra  vart  gjerne  ettermodna  i  posar  eller  på et tilfeldig spørsmål om det iår  'itte ville
        sekker  som ofte vart lagd i  høyet for at dei   bli  mye  mølte  når  det  er  så  mye  mølte­
        kunne halda seg høveleg  varme»  (Syvde). -  blomme å se' at 'nei det er bare  jehlblomme
        Måten  som  molter  ble  ettermodnet  på  har  iår'. De synes altså å ha hatt rede på de for­
        også  gitt  opphav  til  det  kjente  uttrykket  skjellige  multeblomster»  (Nannestad).  - «I
         'skinnfellmolter'.                        Håberget  i  Østre  Elverum  kaller  de  han­
           «Vanligvis  var  [ordet]  molte  brukt  om   blomster  gapablome.  I  Heradsbygda  har jeg
         modne bær, - eller  myrbær til  dømes i  ord­  hørt  gjellblomer»  (Elverum). - «Folk  kjen­
         tak  som  dette:  'A  ta  skodde  for  myrebær'   ner  til at  molten  har to slags  blomster,  men
        om mislykka fangst»  (Volda).  - «På  ei  se­  har  ikke  navn  på  dem.  Men  bestemor  til
        ter såg eg ei budeie brukte multskjell (beger­  R. V., Tylldal, fortalde at mor hennar visste
        blada  og  annet  avrens  frå  multrenskinga)  om at molta hadde to slags blomster. Ho var
        som  grismat,  kokt  saman  med  litt  mjøl  og  fødd sist på  1700-talet og var tjenestegjente
        islandslav.  Det  var  ikkje  so  aller  verst,  sa   hjå  skoginspektør Ramm  på  Tynset. Det er
         ho» (Løten).                              mogleg at ho hadde  lært det  der.  Dei  fleste
           «So  mykje  stjernor  det  er  på  himmelen  veit  ikkje  noko  om  dette,  men  undrar  seg
        jolenatti, so mykje molt skal det bli til som­  over  at  surne  somrar  er  det  drivkvitt  av
        maren»  (Ogndal).  - «Er  det  stjerneklart  blom og enda blir det ikkje nokor molte. Ei
         julekvellen,  blir  det  mye  molter  året  etter»   forklaring  finn  mange  i  haglskurar  eller
         (Stod). - «Når  rugen  var  moden,  var mol­  kaldneter»  (Folldal).  - «Gamle  folk  har
        ter og blåbær modne»  (Hole B). - «Måhlta  bestandig  nevnt  to  slags  multeblomster.
         ska føll slåttonna og typpbera ska føll skor­  Hanblomsten ble kalt villbløme» (St.Elvdal).
         ånna»  (Malvik).                          - «Hunblomsten kalles  multeblomster, han­
           «Eit spordrak lydde so:  'Kva vil du  helst  blomstene  er  gjellblomster  eller  blindbloms­
         hava  av  ringen  ikring  tubba  enn  tuppen  i   ter»  (Åmot). - «Hunblst.:  kruse p. g. a. den
         myren?' Ringen  ikring  tubba  [stubben]  var  grønne  krusa  i  blomsten;  han:  fløgblom»
         ormen,  og det andre var molte»  (V. Slidre).   (Rollag).  - «Besta  [  dvs.  bestemor]  kjenna
           Et  påfallende  _trekk  ved  molteplanten  er  om det var mye hannblomst. Det var gammel
         de store variasjoner fra  år til  år i  mengden  kunnskap»  (Lårdal).  - «Hev  det  vore
         av bær. Når det er et dårlig molteår, mener  mykje  blomar  eit  år,  men  blive  lite  molter,
         folk ofte at det  er  en følge av dårlige vær­  so hev dei forklara det med at det hev vore
         forhold  under  eller  like  etter  blomstrings­  gjeldblomar. Gjeldblomar, vanleg og sagt av
         tiden.  Årsaken  kan  imidlertid  også  ligge  i   gamle  folk»  (Rauland).  - «Folk  har  hatt
         enkjønnetheten:  Noen planter har bare hun­  kjennskap til at det er to slag molteblomar,
         blomster,  andre bare hanblomster med lange  men  ikke  egne  namn  for  dem»  (Seljord:
         støvbærere  som  hver  ender  i  en  gul  knapp.  Tuddal;  samme  i  Åseral  o. a. st.).  - «Folk
         Når en først er kjent med dette, kan en godt   til  vanleg  hev  ikkje  visst  um at det er han­
         se  forskjellen  mellom  dem  når  en  går  over  og hunblomar på kvar sine planter. Når  det
         en myr, uten å bøye seg. Siden plantene brer  blømer rikt  ein  stad  og  det  so  aldri  vert  ei
         seg  med  underjordiske  horisontale  utløpere,   molta,  segjer surne at det var  berre  gjellblo­
         kan  områder  av  betydelig  utstrekning   mar.  Andre  segjer  at  blomane  ikkje  vart
         komme  til  å  bli  dominert  av  den  ene· eller  flædde»  (Bjerkreim).  - « G jellblomster  kan
         annen  slags  plante,  og  en liten myr  kan stå  man  en  sjelden gang høre om blomster som
         hvit av blomster, men der blir ingen frukter   ikke  setter  frukt,  enten  det  er  av  den  ene

         558
   568   569   570   571   572   573   574   575   576   577   578