Page 572 - Planter og tradisjon

Frosta: Vinter- og sommernyp.
Sparbu: Vinternyp, «dessuten er det to slags
bløte som blir tidlig modne, store og små».
Blomsten blir undertiden kalt rose (rosa,
ros), men dette finnes spredt og er antakelig
relativt nytt; rose blir ellers i stor utstrek­
ning brukt om store vakre blomster i sin al­
minnelighet (s. 21).
Navn av formen nyperose, varierende
etter den lokale uttale av ordet nype, er sær­
lig vanlig på Østlandet, i T (ofte nuperose),
AA ( oftest njube- og nibe-), Trøndelag og
N (nypros). Kjuberose (VA) og juperose er
sparsomme. På Østlandet også nypetorn­ Fig. 169. Molter, Rubus chamaemorus. - Asbj. Klepp
rose o. l. ( Aftenposten).
Nupb/omme Etnedal, N. Fron, Snerting­
dal, Vågå, Øyer; Flå; i varianter spredt i RUBUS CHAMAEMORUS L., MOLTE.
T og Setesdal. - Knubbeblomst Bud. - Vanlig i fjellet, mangesteds også i lavlandet,
Knypblomst(er) Skodje, Øksendal; Hemne, på myr. - Om artens biologi, se bl. a. Res­
Meldal. - Nypblomst(er) Frosta, Kolver­ voll 1928; om nordiske navn, Nordhagen
eid, Leksvik, Otterøy, Skatval, Sparbu. - 1948 c. I de senere år har den praktiske ut­
Nipblomster Vega. - Kjubeblom Heske­ nyttelse, også ved dyrking, vært og er gjen­
stad, Lund, Time (o. a. st. på Jæren). stand for forskning ( se bl. a. Paulsen 1972;
Tønnerrose Fyresdal. - T odnerosa Au­ Valset og Sæbø 1972; Østgaard 1964).
stad, Lista, Spind, Farsund. - Tornrisbløme Blant norske bærslag har moltene stått i
Engerdal. - Torn(e)rose Nordli, Herøy, en særstilling, følelsesmessig og praktisk.
Lurøy, Vefsn; Hillesøy. - Tornrisrosæ Derfor kan uttrykket «molter og bær» være
Leirfj. - Tornrisblomster N. Rana, Rødøy. like naturlig som «sild og fisk» er det langs
- Klongrose Hurdal; Lårdal; 10 R ; Oppdal kysten. Men det er særlig i N, Tr og F at
(-ros). - Klongeblome Rauland. Vinje. - de har betydd ganske meget for ernæringen
Klungerrose 17 Ho; 5 SF; 9 MR; N. Frøya; og helsen, og at de har hatt økonomisk be­
Inderøy (-ros). - Klungerblom 6 Ho. - tydning og vært en handelsvare gjennom år­
Klungrerose (t. d. -ros) 7 SF; 10 MR. - hundrer. Du-for er da også grunneierens rett
Klungertreros Hitra. - Kronglerose, kron­ til molter i disse fylker blitt vernet ved lov
gelrose (evt. /) Aurland; Stangvik, Surnadal, (Straffeloven av 1902, § 400). Sørpå kom­
Tustna (-blomst). - Klongrevise Bremanger, mer moltene inn under den gamle alle­
Eikefj., Fjaler, Gloppen (klunger-). mannsrett, men har fått et visst vern i lov
av 6.5.1970 om forbud mot sanking av
moltekart.
RUBUS ARCTICUS L., ÅKERBÆR. Øst­ I Trøndelag og videre sørover har folk
lig art, spredt og sjelden på Østlandet og i flest likevel ikke alltid satt moltene høyt
indre deler av Trøndelag, vanligere nord­ som matemne, like lite som de har gjort det
over. - I Norge, i motsetning til Sverige og med andre bær (sml. s. 66 samt Angelica
Finnland, er det få steder hvor planten er så arch. s. 207, Eriophorum s. 356). Noen eks.:
tallrik at den er vanlig kjent og hvor frukten «Bær som ble brukt var kun litt målte og
kan sankes i større mengder. tytebær, men de ble lite påaktet og nyttet.
Navnet &kerbær er dels kommet fra bø­ Målte nyttedes mest med det samme i melk,
ker, men skyldes også direkte innflytelse fra 'måltsaul', eller de kokte den med litt sukker
Sverige. og nyttet den litt efter litt, og kun av de
Jordbær Målselv, Nordreisa. mest velstående» (Snertingdal). - «Møltene

557