Page 571 - Planter og tradisjon
P. 571
anger; Grong, Harran, Høylandet, Levanger; kjent, det er alt tornris» ), Tysfj. - Tornbær
1 7 N (sj. tornved, tornbusk); Hillesøy, Sa Hillesøy.
langen. - Tornvebusk Fauske. - Torne Griser Hjørundfj., Ørskog. - Jupegris
busk Tromøy, V. Moland. - Todnetre Vartdal.
S. Aurdal. - Tydne Etnedal ( «Dette var det At «frøene» blir kalt lus er notert fra
gamle navnet. Var en av de gamle sint på mange steder fra Y. Sandsvær og V til NT.
en, kunne han si: 'Ein skulde ta de me ein - ]upelyse N. Vågsøy (ei lus, fl. lyse).
tydne'»); Vang, V. og Ø. Slidre (tydnekjørr); På en del steder har det vært skjelnet
Hemsedal (tydner). - Tønnor Fyresdal, mellom forskjellige slags nyper, vesentlig
Nissedal (tønnerbusk). - Tynner(e), tin etter modningstid, varighet, hårdhet og
ner(æ) Valle. form. I noen få tilfelle, som er angitt neden
Hakketodn. Navnet også brukt om Cra for (pr.), er mottatt prøver som i 1 9 43-
taegus, men i følgende tilfelle om Rosa: Au 1 9 44 ble bestemt av F. Jebe.
stad, Spind, Farsund. Hidra: Vinterjube, steinjube (pr. : Cani
Fruktens navn er normalisert som nype f. nae), sukkerjube eller sommerjube (pr.: Villo
Dette er det stedegne navnet i Ø, Ak, det sae og Afzelianae). - Forsand: Sauakjube
meste av B, litt av T, Bergen (også jype). - (beskrivelsen viser R.majalis). - Kvam Ho:
Nyp, f., 5 ST; 20 NT; Fauske, Gimsøy, Sumar- og vinternjupe. Strandeb :
.
Steigen. - Nupe Feiring; Elverum, Nes; Akådnenjupa (R.mollis, oppgitt av T. Lille
1 8 0 (nupø Skjåk, Vågå); 5 B; 8 T (Hjart fosse). - Sunnhordl.: Trollkjupe (R.pimpi
dal: nupe, fl. nupo); spredt i AA og VA. - nellifolia). - Aurland: Steinnjupe (pr. :
Njupe Vang, V. og Ø. Slidre (njupo); Dran R.canina og glauca), mjølnjupe (pr.: R.mol
gedal, Mo, Rauland, Seljord, Vinje;Byggland, lis) - Eid: Havrejupe (R.canina), hommels
Bykle, Valle; Evanger (njype) og 1 3 andre jupe (R.afzeliana f. virentiformis). - Haf
h. Ho; Aurland, Førde, Jølster, Kyrkjebø; slo: Stokkajupe ( «langaktige, er de fineste »).
r
Norddal, Stordal; Hitra. - Nipe N. Odal; - Jølste : Fliseklungre (oppgitt som R.vil
Sigdal; Sem; Horten; 6 AA; Sømna, Vega losa). - Haram: Steinknupe, busteknupe.
(nipæ). - Syvde (Arnold Nordal): «Om våren når
Knupe 1 2 MR (derav 2 knype). - Knup klungeren står i blomst, snakker folk om
Rindal (fl. knupo). - Knubbe Bud, Fræna. kvitklunger (med kvite roser) og raudklun
- Knipe Bratvær. - Knip Øre. - Knyp ger. Seinare når frukten tar til å vekse fram,
Gjemnes, Halsa, Surnadal, Tingvoll (fl. snakkar dei om hommelshjupe (-klunger) og
knypå), Valsøyfj., Øksendal; Hemne, Mel havrehjupe. Dei ekte hommelshjupene er
dal, Oppdal. store, runde, of tast lodne og vert tidleg
Jube ·s VA. - ]upa, jupe 1 4 Ho; 23 SF; mogne, har ei sermerkt lukt, er kjøttfulle og
Dalsfj., Hareid, Skodje, Sunnylven, Sykkyl smakar søtt og godt. Dei ekte havrehjupene
ven, Syvde, Volda, Ørsta. - Kjube (-a) er avlange og glatte og vert seint mogne, er
Bakke, Fjotland, Tonstad; 1 9 R (Nærbø: ei hardare i kjøtet og smakar mindre søtt.
kjuba, den kjubå, fl. kjube, dei kjuben(e). Treffer folk på hjupeslag som vik altfor
Samme bøyning a. st.). mykje av frå desse hovedtypene, nøyer dei
Klongrejupe Førde, Gaular ( «men ei seg med å konstatere at det liknar mest på
njupe» ), Jølster, Naustdal. - Krong[eknyp, havre- eller hommelshjuper. Navna er rime
kronge[knip Surnadal. legvis avleidt av namna på dei tilsvarande
Ord sammensatt med -bær opptrer spredt kornslaga. Hommelshjupene blir liksom bygg
og gjerne ved siden av andre navn i Sør (hommel) først mogne og svarar til denne i
Norge: Nuppebær Flå; nuppetinnebær Uv formen og, liksom dei avlange havrehjupene
dal. - Kjubebær Nærbø. - Njupebær korresponderer med havren både med om
Kvam Ho. - Nypbær Bø N. - Tornris syn til form og mogningstid.» - Ørsta:
bær N. Rana, Rødøy ( «navnet 'nyper' er Havre-, bygg-, kveitejupe. - Ørland: Som
ikke brukt og visstnok heller ikke meget mernyp (R.majalis), haustnyp (R.dumalis).
556
