Page 570 - Planter og tradisjon

propaganda har lært å verdsette desse fruk­ Sandar (klungre, m.); Lårdal, Rauland
tene for det dei er» (Syvde). - «Det kunne (klonge), Vinje (og klonge); S. Audnedal
hende at de spiste dem når'øm va jore» (klunge); Imsland, Nedstrand, Skjold, Sku­
(Sigdal). - «Vi spiste nypene når frosten denes, Vikedal, Haugesund; Ho 35; SF 24
hadde gjort dem myke» (Dypvåg). Men (ofte også klongre); MR 3 1 ; ytre ST 8;
«lusene» (se nedenfor) og de stive små hå­ NT 15.
rene inne i nypene var ikke populære. Alle­ Klong, nypeklong, evt. {, Oslo ( «nype­
rede navnet kunne nok gi barn motvilje mot klång, så sa'n far», Sørkedalen); Hurdal;
å få dem i seg, og dessuten kunne de bli S. Land; Modum, Norderhov; Kviteseid,
advart: «Man brukte å si til barna at når de Lårdal, Mo; R 10; Oppdal; Malm (k{ong,
spiste steinene i njupa, ville de få lus i ma­ k!onger, nypk{ong), Namdalseid, Verdal. -
gen. Man sa også at da fikk de 'kløe i reva'» Krangel (som regel I) Aurland (krångel,
(Aurland, også a. st.). kronglekjørr), Lærdal (og ei kronglekjårr);
Nyper er blitt brukt i husholdningen på Halsa, Surnadal (og kronglekjærr), Tustna
forskjellige steder og på forskjellig vis, men (do.); Geitastrand, Hemne (og kronge/kjær,
det er vanskelig å påvise at dette er gammel nypekjær, nyptre); Ogndal, Vikna.
skikk. Det er mulig at følgende representerer Nypetorn er vanlig navn i 0, Ak, V og
en pålitelig tradisjon: «Njupa var mali og til dels AA (nybe-), spredt ellers. - Nype­
bruka til brød når det var lite korn» (Aur­ tann Rakkestad (også nypen-), Skiptvet. -
land). - «Far til Endal (som er fra Davik) Nuptann, -tar,rJ · Elverum, Løten, Romedal
mol turka njupesteinar til mjøl enten saman (nupp-), St. Elvdal (nubbtonn), Åmot (nupp­
med bygg eller åleine, og det vart i siste til­ tønn). - Niptorn N. Odal. - Nuptein,
felle fint som kveitemjøl. Dei åt ein masse_ nyptein, på Sørlandet t. d. nybetein (m.),
njuper» (Davik). - «I barkebrødtiden ble Elverum, N. Odal (jup-, en annen medd.
jupene samlet, tørket og malt både med skall · nuppe-), Stange; Flesberg (nupetein, nupe­
og støv. Av melet laget de jupebrød, som var blom ), Rollag (nuppetin); Lunde, Sannidal;
velsmakende, fortalte de gamle. Borkabrød Dypvåg, Gjerstad, Vegårshei, 0. Moland
hadde den egenskap at de fikk hardt liv, (-teiner). - Nypetønn Spydeberg; Bærum;
men hadde de jupebrød iblant, så ble av­ Andebu. - N upetønn 7 T mest østl. -
føringen bra» (Hafslo). Nipetein Dypvåg, Flosta, Holt, Søndeled,
Nypene har talt til fantasi og oppfinn­ Tromøy. - Nuppetinner Flå, Uvdal, Ål
somhet hos barn. En velkjent gåte opptrer i (nupetinda). - Nupetinning, nipe-, Sigdal.
litt forskjellige varianter, f. eks. «Rø stakk, Kjubetodn Bakke, Gyland; Heskestad,
svart hatt, har steinbuk og står på trefot» Sokndal. - Kjubetre Fjotland; Bjerkreim
(Dypvåg). - «Eit gamalt spordrak var: (og kjuberunne), Gjesta!, Klepp, Lund,
'Rau hatt, svart stakk, steinmage og trefot'» Madla, Nærbø, Time. - ]uptein N. Odal.
(V. Slidre). - «Rau hatt, svart stakk, står - Jubetodn Hidra, Kvås, Lista, Nes. -
på trebein, full av småstein» (Hyllestad; ]upetre Lyngdal (jube-); Askøy, Austevoll,
samme i Haram MR). Fitjar, Masfj. (njupe-). - Njupekjerr Levan­
Hårene inne i nypene virket som kløpul­ ger; Aurland (-kjørr).
ver, om en kunne få det nedover nakken på Njupeteintre Drangedal. Njupetre
en kamerat, men oftest ble det gjort uskyldi­ Bykle (og ellers i Setesdal). - Nypetre,
gere bruk av nypene. De ble tredd på en nupe-, evt. -b-, Bjelland, S. Audnedal, Ven­
snor til halsbånd. «Til pipehode med et inn­ nesla, Åseral. - Nyptre Trondheim (og
stukket halmstrå» (Gjerpen). - Blomster­ knyp-); Frol, Kolvereid, Kvam, Ogndal,
stokk av en nypetorngren med blomster satt Otterøy; Gimsøy, Steigen.
fast på tornene (Asker, også a. st.). Nypebusk div. st. - Nyperis Øksnes. -
Nipbuskæ Sømna. - Nypekjærr, nupkjørr
Klunger, klonger (ev. med !), m., også o. l. 16 0; Kjerringøy. - Knypkjerr Hemne.
klungerbusk, Fåberg, Jevnaker, Vågå, Øyer; Tornris Engerdal, Trysil; Brekken, Ork-

555