Page 569 - Planter og tradisjon

sande rips, men namnet er inkje i bruk meir når det er firkløyvd etter margen» (Forsand;
anna enn av gamle folk ) . - V/villbær (av lignende fra Aurland og Balestr.). - «Nype­
»
kvinnenavnet Ulvhild?) Vang, V. Slidre (uf­ tonnrot er of te framifrå fint til knivskaft»
vildsbær), Ø. Slidre (u{villbær). - A/vaber (Seljord; også rivetinder).
(-skog) Meldal, Rennebu (bare blant eldre). «Det er fortald at dei fyrr bruka ein grann
Vinbær Kvikne, N. Fron (-kjørr), Ringebu rynning som kruttråd, lunta, ved mining.
(do.) S. Fron ( «blant eldre; oldemor d. 1 9 54, Dei stakk ut margen, fyllte godt og hardt
brukte ordet om både vill og dyrke rip » ) ; med krut, og so var lunta ferdig» (Forsand).
s
Hemsedal (vinebær); 1 3 h. Ho. (t. d. vine-); Barn har spist de unge skuddene om våren,
Bergen (vine-; helst om hvit rips?); Aurland, når de kommer frem, myke og røde, enten
Fjaler, Jølster; 1 2 N; 14 Tr. fra rothalsen eller fra grenene høyere opp.
Det er notert fra 1 3 herreder mellom Tjøme
og Øksendal, men har sikkert vært vanligere
RIBES UVA-CRISPA L. ( = R.GROSSU­ enn tallet gir inntrykk av. Barna hadde navn
LARIA L.), STIKKELSBÆR. Dyrket. - på slike skudd: Laks (Tjøme; Hidra), mak­
« H er i grenda var det sagt at når stikkels­ rell (Langesund, Dypvåg, Tromøy), klunger­
berlauvet var 'musøyrt', skulle sauen kunne fisk (Balestr.), lakris (Tromøy . Barna syntes
)
livberga seg sjølv» (Sogndal). de smakte søtt og saftig og godt.
Barnelek: «Store stikkelsbær kunne en
Merkelig nok er det stundom oppgitt at
gjøre om til fjærkræ ved å stikke en av­ det ikke var heldig for husdyr å spise av
blomstret storkenebbspiss i den ene ende på busken (noe som vel heller ikke ofte kunne
bæret og forsyne den annen ende med hale komme på tale): «Klungr er giftig for kyr»
av f. eks. en halv prestekrave. Benene var to (Jølster). - «Klunger får husdyr laus mage
eller tre pinner. Stikkelsbær ble også laget av» (Stryn).
om til damer og prester ved å stikke en av­ Blomstring var kalendermerke: «Når nype­
blomstret stilk med frøhus i toppen (av en rosen blomstrc:r sier en ved Oslofjorden at
eller annen art) gjennem en prestekrave og da er laksefisket på sitt beste» (Sem). -
stikke dette i den ene ende av bæret. Et blad
ble viklet rundt kroppen og satt fast med et «Når klungren blømer, kan berggylten fiskes
par nypetorner, og når benene så ble satt på, med stang fra skjærene» (Sandar; lignende
fra Brunlanes og Langesund). - «Når klun­
var figuren helt presentabel» (Dypvåg). -
Barn spiste gjerne blomstene (Gaular o. a. st.). gen blomstrer, er det tid til å fiske bergsugge
Navnet på busken og frukten blir til dels med stang, sier de eldste her (Kvitsøy). -
uttalt stekkelsbær (-ber), sj. stiklebær. «Når klungeren blømer, kjem berggylta un­
der land» (Balestr.). - «Når klungeren
bløme, gjenge bjørkje best, dvs. da er beste
ROEGNERIA CANINA (L.) NEVSKI tida for flekking av never og bark» (Kinsar­
.
[ = AGROPYRON CANINUM (L.) PB ] , vik). - «Når klongern blomstrer, er det 7
HUNDEKVEKE. Kratt hele landet. - vekka til skurånna begynner» (Frosta). -
Ho11r,gras S. Fron («Det er sikkert at i Fron «Seks uker etter en så den første klunger­
kallar dei denne for hor,r,gras. Den som hei­ blomsten, var kornet modent» (Skogn). -
ter hundegras i bøkene, er labbegras her», G. «Når nyptein blømer to ganger, blir det mild
Kirkevoll). vinter» (Sannidal).
Men det het også: «Blømde ein klunger på
eit uvanleg årsbel inni Skinndalsreina, kom
ROSA, NYPEROSE. - Mange forskjellige snart einkvann til å døy på garden nærast
former av nyperoser er utbredt over det ved» (Vik SF).
meste av landet. R.majalis, kanelrose, går i Barn har spist nypene. «Hjupene har vore
Jotunheimen til 1 250 m o. h. og har nord­ ein lekkerbisken som landsens unger alltid
.
grense i F. har sett pris på. Derimot er det først i dei
«Er kjend som det aller beste til rivetinner, aller siste åra at vaksnefolket gjennom avis-

554