Page 568 - Planter og tradisjon

gras) og ellers spredt fra Agder til MR; RIBES NIGRUM L., SOLBÆR. Kult. - T e
Oppdal (skillengs-). - Skjællingspåsa Nes av tørkede blad var ansett som råd mot gikt;
VA. var også svært alminnelig brukt som mat-te
Pengepung Kråkstad; Asker. - Pængpong (Elverum).
7 NT. - Pengponggras Leksvik; Hadsel. - «Spist rå skal bærene hjelpe godt mot
Pong Inderøy, Mosvik. - Penge Finsland; mageknip; saften mot hoste» (Gimsøy). -
Sømna (pængæ-). - Ponggras (visstnok på «Bærene på en karaffel, påheldt cognac,
noen steder brukt om Thlaspi arvense) In­ bruktes mot maveknip» (Froland). - «Te
derøy, Leksvik, Mosvik, Nordli (-gress), av solbær mot forkjølelse» (Vanylven).
Sparbu; Hattf jd. - Slåttpænge Alstahaug. Navnet er overalt solbær, oftest sol'bær,
- Pengskreppe Lesja. evt. /.
Engkall er også blitt spredt gjennom bø­
ker, men er et gammelt og stedegent navn i RIBES RUBRUM L., RIPS. Vill og forvillet
visse strøk, som of test med forleddet engje-, over storparten av landet. De fleste navn
i T og indre deler av Agder engjekadd, i R som brukes om denne velkjente busken, og
og Ho engjakadl. Notert fra 6 T; 6 AA; om bærene, gjelder enten den er dyrket eller
4 VA; 7 R (Forsand: ein ennjakadl, fl. viltvoksende. Men de gamle og opprinnelige
-kadla), 5 Ho; Eikefj. (-kallje); Herøy, Mel­ navnene har stort sett holdt seg lengst i for­
øy, Rødøy, Vågan. bindelse med den ville; med rasjonellt hage­
Skrapakall Elverum. - Skråppåkalt 1 1 stell er som regel også kommet normaliserte
NT. - Skrapkall Elsfj., Grane, Vefsn. navn.
Skrapataske (-tæske) Elverum, Trysil
(skrappe-), Åmot. - Skrapatass Y. Rendal. Rips (ofte villrips om det gjelder den vilt­
- Skrappe/taske Engerdal, Åmot. - Skro­ voksende) er kjent overalt, men det er vans­
peltaske Trysil. kelig å si hvor gammelt navnet er på de for­
Skråppåpong 1 0 NT. - Skråppå Nordli. skjellige steder. Ofte reps. - Resp Onsøy;
Slåttkalt Glåmos, Osen(slåtta-); Kolvereid N. Odal; Ringebu (risp); Brunlanes (-i-),
(slåtta-), Vikna (slåttæ-), Åsen; 1 1 N. - Sandar (-i-), Tjølling. - Ripsbær hist og
Slåttma1111 N. Frøya, Osen, Roan, Singsås her. - Ressbær, -ber, Feiring; Eidskog, Lø­
(kanskje annetstedsfra), Stjørna, Åfj.; Brønn­ ten (risbær), N. Odal (gammelt: resspr),
øy, Sømna, Velfj. - Slåttgubbe Ålen. - Ringsaker, Romedal (-i-), St. Elvdal (risp­
Slåttpenge Alstadhaug. ber), Åsnes; Biri, Eina, Jevnaker, Kolbu
Skjelle Asker; Flesberg, Flå, Hol ( «fordi (skrevet bl. a.: respærbusker, resbær, resper),
den skjeller på slåttekarene»), Nore, Sigdal Lunner, Ringebu (-i-), Vardal, V. Toten,
(og skjølle), Uvdal, 0. Sandsvær; Bø, Lunde; 0. Toten (bl. a.: respbærkjær, respær-);
Melhus (?). - Skjæ[gras Sande V. - Ljå­ Hjartdal (rispebær); Gloppen (resebær), Inn­
skjelle Etnedal, N. Aurdal, Torpa. - Engi­ vik (do.); Eresfj. Vd. (-i-), Tingvoll (riss­
skjelle V. og 0. Slidre. - Ljåskreille bertre, -kjerr); Leksvik, Roan (ressbertre);
0. Gausdal, Øyer. - Skrelle Flesberg; Rau­ Inderøy (resper), Kvam, Leksvik (vokal
land. mellom i og e), Snåsa.
Sausvelte Folldal, Y. Rendal; Dovre, Lesja, Move, m., omtrent bare om viltvoksende,
Lom, Skjåk, Vågå, 0. Gausdal. Grong (måvibertre), Harran (også måviber);
Hånåblom Folldal. - Knåsåkall Fåberg Elsfj., Hattfj. (mave), N. Rana (lang o; om
(litt tvilsomt). - Gaukegras Hedrum ( «var den ville, tidligere også om dyrket), S. Rana,
merke på at slåtten, 'høyna', kunne begynne; Vefsn.
navnet henger formodentlig sammen med O[bær Løten ( «Hørte det for ca. 60 år si­
ordtaket: 'Når gauken ser den første såta, den av eldre folk»), St. Elvdal, Tynset.
reiser den'»). - Smære Bamble. - Vodde­ U[vebær Dovre (og u/bær), Fåberg, Hei­
blomen Kvås. - Drengkall Grane (?). - dal, Lom, N. Fron, Skjåk, S. Land, Vågå;
Slåttekara Skjervøy. Oppdal. - Ulvebær Vossestr. ( «er viltvek-

5 5 3