Page 567 - Planter og tradisjon

Som kalendermerke er det kjent over nes­ kallen tørkar, er det for seint å slå» (Kolver­
ten hele landet, men noe ujevnt fordelt. I eid). - «Når skråpåpungen byrja tør­
foreliggende materiale er det notert fra 2 h. kast, . . . » (Namdalseid). - «Når slåtte­
i 0, ingen Ak, 4 He, 5 0, 4 B, 5 V, 5 T, penga er ferdige, . . . » (Vemundvik ; liknende
2 AA, 7 VA, 5 R, 6 Ho, 6 SF, 1 7 MR, Bindal). - «Slåtten begynte når slåttmannen
16 ST, 9 NT, 1 6 N, 3 Tr. Der er altså et betalte, når frøskolmen var tørr og løsnet fra
markert tyngdepunkt i MR og videre nord­ frøet» (Brønnøy). - «Når slåttmannen tok
over til N. Til dels har regelen fått en fast til å telja ut pengane, d. e. når frøhuset op­
form. Noen eksempler: «Når det skrangler i ner seg, er det rett tid å taka til med slåtten»
frøene, skal slåtten begynne, het det før i (Velfjord). - «Når det skromp i skrap-·
tida» (Spydeberg; nevnt hos Wilse 1 7 79). - kall'n, er det tid å begynne å slå» (Elsfj.).
«Når skrapakallen var så tørr at den skrap­ - «Når slåttekallen er ferdig, skal engen
let, var det tid å begynne slåttonna» (Elve­ slåes» (Trondenes). - «Når pengeurt var
rum). - «Når frøene tok til å rasle i moden (med pung), tok høya til» (Berg Tr).
.
skølmo, . . » (V. Slidre). - «Når en gikk i De aller fleste steder het det at frøkapslene
engen, skrelte det i de tørre frøkapslene» skulle være modne, noe som til dels ble ut­
(Uvdal). - Skjelle (Flå), og gaukegras trykt med helt faste ord eller vendinger.
(Hedrum), se nedenfor. - «Det var møe a'n Etter moderne oppfatning gir dette en alt
i gamle vollær. Når'n begynte å rasle [en sa: for sen slåttonn, noe som også atskillige av
risle], sku en ta vollen. Men det var nå for meddelerne har gjort oppmerksom på. På
seint da» (Tjølling). - «Når engkallen er sine steder, som det også går frem av et par
mogen, segjer den: 'Kom slå, kom slå'» (Kvi­ av sitatene, er det uttrykkelig blitt sagt at
teseid). - «Dei gamle sa: 'Når skrella er det var blomstringen hos denne planten som
moge, er engi stade'» (Rauland). - «Fyrst anga slåttetiden; men dette er sikkert en
engkadden skrassla, var det tid å slå, sa dei misforståelse, enda det til dels er kommet
gamle» (Valle; samme uttrykket, 'skrassla', fra gode kilder.
fra flere i Setesdal). - «Når den var skjør, Barn i storparten av landet har kjent til
var det tid å ta enga» (Bakke; samme ordet at de flate runde kapslene fra pengegras
fl. st. i VA). - «Dei gamle sa at når penge­ kunne gi brukbar skillemynt når de lekte
graset tok til å skjærna, laut ein slå» (Spind). butikk. Dette er også tilfelle med Thlaspi
- «Når penggraset er moge, er det på tide arvense. Derfor er de samme navnene delvis
å ta til å slå, dvs. gamal voll» (Dalsfj.). - blitt brukt om de to artene.
«Det skulle være tid til å slå når penggraset
var i full blomstring» (Straumsnes). - «Dei Pengegras, ofte peng'- eller pæng' gras, el­
gamle slo ikkje tødenga før det var penge i lers til dels -gress eller -græs; navnet er i
penggraset» (Sunnylven). - «Når penggra­ noen grad blitt spredt gjennom litteraturen,
set skjeddar (opnar) nedste 3 blokene, skulle men er et gammelt og vanlig navn og til dels
slåttonna taka til» (Ørsta). - «Når peng­ eneste navn; det er særlig tilfelle i store deler
graset blomstrar, skal ein ta til med slåtten. av R og videre nordover. - «Pengagras er
Det var fars morbror, f. kring 1 8 20, som sa eit utgamalt namn i målføret, frå fyre 1 8 59»
det [ at det var blomstringen en skulle rette (Modalen: Eksingedalen). - Peninggras
seg etter] » (Agdenes; blomstring også opp­ Skjåk; 4 T; Oppdal. - Peningegras Masfj.
gitt fra Brekken, Selbu, Stjørna, nesten av­ - Penningkadd Fyresdal. - Pængkall
blomstret o. 1. Røros ls., Sandstad, Ørland). Hemne; Sortland. - Pengeblomster Skjerv­
«. . . når nesten modent på heimejordene øy; Målselv. - Pengablom 'Setesdal'; Suldal.
.
(Melhus). - « . . når det visner») N. Frøya; Skillingsgras, til dels skjellingsgras, er for­
likeens Roan). - «Når den begynte å visne, modentlig en eldre form og går iallfall til­
skulle man gå med ljåen; når hvitkløveren bake til myntsystemet før 1 8 75, det år da
begynte, skulle man springe med ljåen» krone og øre ble innført. Utbredt mange­
(Stjørna; sml. Avena sativa . - «Når slåtta- steds i He og 0, videre i ST (v. s. a. penga-
)
552