Page 566 - Planter og tradisjon

bork Stangeland. - Tusse bær Sæbø. -
- Lidved (ledd-) Kyrkjebø. - Hunsebær­
(tre) Leikanger. - Gølahegg (gul-) Lærdal.
- Hesthegg Verdal (formodentlig denne
art).

RHEUM UNDULATUM L., RABARBRA. f '
Dyrket. - Rabarbrarot, særlig av R.rhapon­
ticum L. og den offisielle R.palmatum var.
tanguticum Maxim., har vært handelsvare
og brukt som magemedisin siden oldtiden.
Også roten av rabarbraen i våre hager har
vært brukt slik: «Hadde noen forstoppelse i
maven, ble det kokt et stykke rabarbrarot»
(Tjølling; samme i 0. Moland og Frosta). -
«For å få late vann» (Norderhov).
Bladene til farging: - «Lysgult, uten
gronning» (Drangedal); gulgrønt (Nærbø).

RHINANTHUS MINOR L. OG R. SERO­
TINUS (SCHONH.) SCH. ET TH., SMÅ­
OG STORENGKALL. Hele landet, fra kys­
ten til høyfjellet. Ettårig. - Engkall er
svært vanlig i kunstig og naturlig eng og
beitemark, også på dårlig jord. Som for-
Fig. 168. Engkall slik den ser ut når den rasler og
varsler slåttetid. - H. Messel for NRK.

som et varsel, men et uttrykk for at den var
kjent som en dårlig forvekst. Den ble da
også, særlig i Gudbrandsdalen, kalt sausvelte,
«fordi den var for dårlig for selv for sauen»
(Vågå). Dertil kommer at som rotsnylter su­
ger den kraft fra de plantene den gror sam­
men med.
Engkallen kunne også være et varsel:
«Så høy som skjellen er ved St. Hans, blir
havren det dobbelte av når den skjæres»
(Melhus; skjelle later ellers til å være et lite
kjent navn i Melhus).
Engkallen gjør seg tidlig ferdig med frø­
settingen. Da tørker planten, mister bladene,
men blir stående med sine flate tørre frø­
Fig. 167. Engkall, Rhinanthus minor, i kapsler, som hver er omgitt av et litt oppus­
blomst. - Sv. Manum.
tet beger. De åpner seg med en vertikal
sprekk, men frøene, som også er flate, blir
plante er den verdiløs. Når det opplyses at lenge liggende løse inne i kapslen. De rasler
«i Valdres rekna dei det for å bli eit klent år hvis ell ryster planten. Dette har folk lagt
når det var mykje av dette graset i engen», merke til, og de har tatt frømodningen som
så er dette ikke først og fremst å oppfatte et merke på at det var tid å begynne slåtten.

5 5 1