Page 565 - Planter og tradisjon
P. 565
et slags middel mot trolldom» (Hafslo). - Bråkom Nissedal; Birkenes, Evje. - Mer til
«Middel mot møll» (Nissedal). - Noen feldige varianter er: Vrakæll, blåkæll, blakæll
nærmere opplysninger foreligger dessverre Skiptvet; gråkall Tjølling; blåkøll Hedrum
ikke i et tilfelle hvor det sies at «brakalbark (Hvarnes), bråkår Hjartdal; blåkål Valle;
ble brukt til middel mot krybbebitere» (Eid braggved Bakke; brøkoll Søndeled.
SF.); det er mulig at lågen ble strøket på I de strøk hvor navn av denne typen ikke
krybbekanten. er dominerende, har arten navn sammensatt
Barken har vært viktig emne til å farge med troll- eller hund- (nedsettende). Men
garn og tøy gult med. Dette er notert fra helt utelukker ikke disse hverandre. Særlig i
1 h. i 0, 5 T, 1 AA, 3 VA, 3 Ho, 1 MR. V kan treet hete bråkåll, men fruktene
Noen eksempler: «Bork av bråkall til farge. trollebær. - Trollhegg fl. st. i Ak, muligens
Kokar han. Skjer ut stemplar av tre og de nytt; Eidskog, Ringsaker (traull-), Romedal
korerar skinnfellar, den sida det ikkje er hår» (trøll-, også trøtlkjerringhegg), Åsnes
(Tinn). - «Brakål bruktes av husmødrene ( traull-), muligens fl. st. i He, men vanskelig
til farvning av garn. Barken måtte tages i å skille mellom ekte og uekte; Fåberg
svaen» (Gjerstad). - «Bork og småkvist (trøyll-), Vardal (traull-); noe uvisst i fyl
brukast til farging. Gul let. Sers fargerik. Ein kene fra B til R, men trollkjerringhegg no
kan farge med same borken fleire gonger» tert fra Kvås; 15 h. i Ho (iallfall m. st. gam
(Surnadal). melt og ekte v. s. a. hund-; trodla- Voss); SF
Det er en utbredt tro at fruktene er gif (visstnok gammelt og ekte på noen steder);
tige. MR, ST og NT (likeså). - Trol'lebær Krå
At bærene av brakal er blitt brukt til å kerøy, Torsnes; Brunlanes, Hedrum, Nøt
lage blekk av, er nevnt fra et par steder terøy, Sandar, Sande, Stokke, Tjølling,
(Øymark; Valle). Tjøme; Stathelle.
Veden av R.frangula ga lenge, ved siden Trøtlkjerringhegg Romedal; Nesset, Veøy.
av hassel, det beste trekullet for kruttfa - Trø/lkjerringbær (-ber) Eresfj. Vd., Syk
brikasjon. «Brakall var kruve (kruttved). kylven, Veøy. - Kjerringber Bolsøy.
Hassjl også. De kjørte'n til Maridalen» Hundhegg, hondahegg, i Trøndelag horm
(Bærum; ble også solgt til Nitedal). - «I hægg, Hålandsdal, Ulvik; Fjaler, Gaular,
gamal tid seide dei brakal til krutverket i Gloppen; Bjugn, Geitastrand; 9 NT. -
Nitedal. Brakalen vart kløyvd upp som Hundabærved Kvam; Kyrkjebø. - Hund
stuttvori famneved» (Hole). ved, hondaved, Breim (honvedbusk, «det
gamle namnet» ), Brekke (hunsved), Eid,
Navnene for denne arten er svært vari Fjaler, Innvik (hundvedbær). Kyrkjebø (utt.
erte, men de ord�er seg stort sett i noen få nærmere -vid).
grupper: Villhegg Eid (viljehegg), Eikefjord, Hor
Navn av typen brakall m., er helt eller nindal, Leikanger (vidle-), Stryn. - Svart
nesten enerådende i 0 (notert fra 10 h.), hegg N. og S. Fron.
T (21), VA (13), AA 1 0), og vanlige i V (4) Bjønnbær, bjønnabær (ikke bjørn-) Askim;
(
og Ak (4). Om varianter, se også Schulze Hurdal; Rauland; Innvik ( «to gamle menn
1972. - Brakall (på Østlandet mest utt. som har levd sin ungdom før det var kom
-æll, Sørlandet bragall) Ø; Aurskog, Bærum, met et eneste skrevet ord om botanikk til
Ski, S. Høland; Eidskog; Jevnaker; B; Sel Randabygd, kaller R.frangula bjønnabær;
jord (mange medd., iallfall t. d. bra'-); VA trolig har vi tre slag som vert kaldt bjønna
(helt overveiende: bragåll); Forsand, Suldal bær, men R.frangula er eldst»), Jølster (og
(-kodl); Lærdal (-kadl). - Bråkåll Brunla bjønnabærhegg).
nes, Tjølling; Fyresdal, Lunde, Nissedal, Ormebær Idd; Skåtøy, Solum.
Tinn; 8 AA; Vennesla. - Bråkøll Andebu; Enkeltnotater: Blekkbær Øymark.
Bø, Heddal, Sauherad. Bråkall 5 T; Vegårs Brakkelsbær Aurskog. - Tas' se bær Skiptvet.
hei. Bråkonn Idd; Iveland (brå'-), Vegusdal. - Fantebær Oddernes, Vennesla. - Gull-
550
