Page 564 - Planter og tradisjon

forfattere. Noen av dem beretter historien, som giftig. Den er også blitt brukt som lege­
eller oppgir iallfall navnet, fra landsdeler middel. Dette kan til dels være rasjonelt be­
utenfor artens utbredelsesområde (f. eks. fra tinget, særlig når avkok av barken, i vann
Nordfjord, Kjempe ms. s. 197; Setesdal, eller melk, har vært laksativ (Kvås, Aseral;
0
Gjellebøl 18 1 ; og fra Valdres, Ruge 1822, Forsand; Rissa); denne bruk er også godkjent
skrevet før 1 7 63). Forklaringen kan tenkes å av moderne farmasi (som forlanger at bar­
være at historien på stedet er blitt knyttet ken skal oppbevares ett år før den brukes,
til en annen art, eller vedkommende forfat­ noe som ikke er nevnt i folkemedisinen). I
ter kjenner den fra litteraturen eller på an­ ett tilfelle er det opplyst at det var bærene
nen måte og gjengir den reservasjonsløst. som ble brukt som avføringsmiddel (Fro­
Ingen av forklaringene er tilfredsstillende, land), noe som neppe har gitt gode resultater.
den siste aller minst, men iallfall er det sik­ Som så of te er tilfelle med et legemiddel
kert at folk på de nevnte stedene ikke har som har vist seg virksomt mot en slags syk­
hatt kjennskap til Rh. cathartica fra den dom, er trollheggbark også blitt tatt i bruk
hjemlige flora. mot andre: Bærene som diureticum (Kvam
Men historien har også levd videre blant Ho), barken mot gikt (Kyrkjebø), mot stein­
folk uavhengig av litterær påvirkning og kan smerter (Leksvik). - «Eit lite tre på garden
fremdeles påtreffes en sjelden gang: Asaldal i Stangeland har alltid vore held
« Treet fan flo gjeita under. Treet er sjel­ nede i veksten, av folk som er korne lang­
dan på Modum, men fins på Øst-Modum. veges ifrå for å få litt avkapp til koking.
Namnet er eit jarngjola (jarngjorda, jarn­ Det lokale namnet er gullbork. Dei kokar
gjøta, dvs. kraftig) namn» (Modum. En avkapp av greiner med barken på, 2 timar.
skulle tro at ordet 'jarngjola' heller var en Avkoket, sterkt mørkebrunt, vert brukt
forvansket form av 'hjemmegjort'. I navnet kaldt til omslag, berre til ytre bruk, mot be­
på treet har ordet 'flo', dvs. flådde, samme tendelse i bein og ledd, og mot vatn i knæ.
form som hos Bang, som gjengir det som Når det er opne sår, vert såret fyrst feida
ledd i en formular fra Hurum ca. 1780, til og smurt som vanlegt. Gullborkvatnet hindra
'at fjettre Dyr'). at det set seg betendelse i såret. Ein mann
«At faen fl&dde geita under et tre er kjent hadde fått vrengt ein kodeled på hesten sin.
herfra. En mann fortalte det, og viste geite­ Han brukte berre dette omslaget og fekk
ragget i barken» (Brunlanes). hesten god på eit par veker. Ei ku fekk ein
« T reet som fanden fl&dde gjeita under. I trote (hævelse) i eine knæleddet; med om­
1906 bodde jeg på Tveitan i Sandar. I en ur slag vart ho ganske god» (Stangeland). -
tett ved vokste R.cathartica. Den daværende Rasjonelt er det formodentlig når «sevja
eier av Tveitan brukte navnet og fortalte vert koka med fløyte til omslag på brand­
historien» (Sandar). En annen gjengir saken sår» (Ullensv.); iallfall ville fløten gjøre
slik: «De lyse trevlene, som man kunne se godt. Derimot er det ren signaturlære når
langs bruddstedene når man knekket et denne busken, som har påfallende gul ved,
stykke av barken, var det geiteragget som er blitt brukt mot gulsott: «Te av tørkete
var igjen etter flåinga». kvister med bær på skulle være godt for mo­
«Busken som faen flådde gjeita under» sott og gulsott» (Elverum). - «Barken tør­
(Tjølling, uten videre detaljer). kes og kokes i vann. Dette uttrekk blandes
med brennevin og ansees som et meget virk­
RHAMNUS FRANGULA L., TROLL­ somt middel mot gulsott» (Trysil). - «Bar­
HEGG. Mot nord til S. Nordland. - Om ken mot gølasote, gulsott» (Lærdal). - Om
det sjelden er noen masseforekomst av denne ni slag ved, se s. 74.
arten, forekommer eksemplarer av den gan­ «Hundaberbork og lusegras [Lycopodium
ske vanlig, og folk har i stor utstrekning selago] kokt i lag var beste krøtervask»
hatt kjennskap til den. I hele dens utbredel­ (Etne). - «Det ble ofte kokt låg av veden
sesområde har det vært vanlig å betrakte den når melkekar ble utskjemt, - her er sikkert

549