Page 563 - Planter og tradisjon
P. 563
frøskerot, satt i forbindelse med frosk), selv om den først ble trykt i 1 7 3 5 . Wiel, i
Sandstad. - Trøyska (og -e) 9 R ; Breim, sin beskrivelse over Ringerike ( 1 804 : 1 4 0,
j
Sel e ; Rovde, Syvde, Vanylven. - Trøskje skrevet før 1 7 43) nevner opp de værste
j
rot Bodin, Skjerstad, Sømna, Sørfold, Velf . ; ugras med «Navne, som det kaldes med af
Bardu (også trøskje, treskje). - Trøssirot Bønderne», blant dem «Briste-Kaal, rettere
»
Beiarn. - Tresk, treisk Grong, Nordli. end Præste-Kaal . I Sverige og Danmark la
Trønske, trønska 9 T (bare -e) ; 10 R (-a) ; ter det ikke til at man har dette ordet. -
35 Ho (mest -a); Fjaler, Luster. Brestk&l sikter til at skulpen brister i styk
Traunska Røldal, Ullensv. - Traumska ker og skulle derfor ikke passe på andre ar
Kinsarvik, Kvam, Kvinnh , Modalen, Ulvik, ter enn åkerreddik. Men på mange av de
.
Voss, Vossestr. - Tremska Heddal (-e) ; stedene som ordet er nevnt fra, blir det
Voss, Vossestr. brukt om flere av disse gule korsblomstrete
Kr&kfot Feiring (kr&ke-); Øyslebø (kr&ke ugrasene. Ivar Aasen ( 1 860) oppgir brestk&l
føter); Geitastrand, Hemne, Meldal, Mel fra Østerdalen og Toten for Brassica campe
hus, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Sandstad; stris og Sinapis arvensis, men nevner ikke
Leksvik; 9 N ; Sørreisa, Trondenes. Raphanus raphanistrum.
Brurasoleia Hamre, Haus (se ovenfor). Brestk&f Oslo (Nordmarka, oppgitt for
Bukkeskjegg(rot) Fåberg, 0. Gausdal, Barbarea); Feiring, Hurdal (bræs-) ; Elverum,
Øyer. Løten ( «Åkerreddik kaller folk brestk&l, an
Dokkrot Løten, Romedal, St. Elvdal; takelig fordi den brister på tvers. Akersen
«
V. Slidre ( f ordi den vokser i dokka»), nep er ikke meget almindelig her. Folk gjør
«
0. Slidre; Uvdal; Hjartdal, Tinn ( «av dokke neppe forskjell på dem»), Ringsaker ( I
»
= dukke, ikke av dokk ) . åkeren. En annen a r t i vollen kaltes engk&l
Enkeltnotater: Myrblom Skedsmo. [ antakelig Barbarea, OAH] » ), Romedal
Kjerkerot Elverum. - Labbe (Løten: Nord ( «Alle med gule blomster i åker. Kan det
heidmarka). - Vassrot Vågå. - Gjeitskjegg være finnespråk for prest- » ) , Stange, 'Hed
?
Lillehammer.- Ormgras 'Nordland' (opp marken'; Biri (bræst-), Etnedal, Fåberg
gitt av en enkelt medd. for diverse herreder). ( «Prestk&! eller helst brestk&f. Far kjende
- Ekkersoløya Lurøy. - Kfænge Målselv, namnet frå gamalt og fortalde at det kom av
Øverbygd. - T ægregras Målselv. at skulpene brest av.» Mannen som sa dette
i 1 9 43 var selv gammel), S. Land ( «et meget
RAPHANUS RAPHANISTRUM L., gammelt navn»), Torpa, Vardal, V. Slidre
ÅKERREDDIK. Åkerugras. - Arten hører ( «namnet er gamalt i Valdres»), 0. Toten;
til de gule korsblomstrete ettårige åkerugras Flesberg (preste-). - S e ellers Sinapis arvensis.
som har så meget til felles at en har lett for
å regne dem som en gruppe; dermed får de RHAMNUS CATHARTICA L., GEIT
også et felles navn, som nærmere omtalt un VED. Bakker og kratt på Østlandet og
der åkersennep (Sinapis arvensis). Men åker spredt til Fjære. - De hvite basttrevlene
reddik skiller seg fra de andre ved å ha rela som kommer til syne når en skraper på bar
tivt store lysgule blomster og fremfor alt ved ken eller brekker en gren, har gitt opphav til
at skulpen er leddet og deler seg på tvers i navnet treet som fanden fl&dde geita under,
enfrøete stykker. Dette er en egenskap som et eksempel på den iakttagelsesevne overfor
folk tidlig har lagt merke til og som har gitt detaljer som en stundom kan støte på i
opphav til et eget navn for denne arten: folkebotanikken. Bak dette navnet ligger et
Brestk&l er et gammelt plantenavn i lite eventyr: Fanden satt under dette treet
Norge. Første gang det kom på trykk later og forsøkte å flå en geit, men fikk det ikke
til å være hos Jonas Rasmus. Han nevnte det til, ble sint, - og rester av geiteragget sitter
i formen p r æstekaal, som navn på 'Rapist fremdeles i barken. Dette er blitt behandlet
rum agreste' (s. 2 7 1 ) , i sin «Norriges Beskri av Holmboe ( 1 936). Som Holmboe omtaler
velse , som må være blitt skrevet før 1 7 1 5 , er saken nevnt av flere av opplysningstidens
»
548
