Page 562 - Planter og tradisjon

med i verste f6rnauda om våren og tidleg på og beste blomeslaget i dette høvet, men då
sumaren» (Volda). det skulle mykje blomar til, vart også kryp­
Navnet brurasoleior (Hamre, Haus) kan soleie-blomor nytta. Dei siste heldt seg også
bli knyttet til mange slags vakre blomster, lenger friske i kransen. - På toppen av
men har på noen steder særlig vært brukt om stongi sette dei gjerne ein bundel tulipaner
eller rosor. Når so brudfylgjet drog i veg til
kyrkja, vart det yverlæte til ein sprek ung­
gut å bera kransen. Han lyfte den høgt yver
hovudet og gjekk dansande fyre f ylgjet i
takt med bruraslåttane frå fela, som hadde
sin plass mellom kranseberaren og brudparet.
Kom brudferdi sjøvegen til kyrkja, batt dei
kransen til masti på brurabåten. Skikken er
no gjengen heilt av bruk» (Haus).
De blomstrende stenglene av krypsoleie
har gjerne samme navn som engsoleien. De
tegelignende utløperne, og især de blomster­
løse bladrosettene og røttene, har derimot
sitt eget sett av navn som bare gjelder denne
arten. Det er karakteristisk at disse navnene
er langt mer brukt og utbredt i visse strøk av
landet enn i andre, svarende til den lokale
betydning som planten har som ugras.
Skjønt den kan være lei nok i visse østlands­
strøk med tung jord, er det i kyststrøkene
at den for alvor gjør seg gjeldende. Mens det
i det foreliggende materiale ikke finnes noen
ikke-boklige navn for arten fra Ø og V, nes­
ten ingen fra Ak og B, er der en mengde
Fig. 166. Brurakrans fra hele strøket mellom T og N, inkl., og i
fra Haus, etter far­ de fire vestlandsfylkene er nesten hvert
gelagt tegning av A. eneste herred belagt med en eller flere, til
M. Askeland. dels mange, opplysninger.
Blant navnene finnes en stor og ytterst
R.repens. «Til for 40-50 år sidan var det formrik gruppe som er enerådende fra T
skikk i bygdene her å binda 'brurakrans' når rundt kysten til og med MR, og sparsom­
brudlaup vart halde kring jonsok-tider då mere i Trøndelag og N. Trauske er den mest
brurasoleior var å finna. På eit 'kransatre', utbredte form: 4 h. i T, 8 AA, 4 VA (mest:
som alltid fanst f erdigt ein eller annan stad trauskegras), 20 R (trauska), 3 Ho (-a), 18
i bygdi, vart kransen bunden. Kransatreet SF (t. d. -a), 4 MR. -Trausk 13 VA (t. d.
var ei ca. 3 m lang stong, høveleg tjukk til trousk, treusk, trøusk), 5 R; Aurland; Volda.
å bera i hendene. I øvre enden av stongi var - Troske Drangedal, Nissedal; Søndeled. -
fastgjorde 4 ringar av mjuke treteinar (selja Tryske, tryska 4 R, 5 MR. - Tryskje
eller hat!), 2 mindre ringar i kross øvst og Kvam NT. - Truske, truska Finnøy, Sku­
2 litt større, også i kross, oppunder dei øvre. denes, Tysvær; Haram. - Trøske Drange­
På desse 8 halvringane vart det so hunde dal, Kviteseid; 6 AA; Greipstad (-gras) ; 15
fyldige og lubne kransar av brurasoleior, R; Haus; 7 SF; 27 MR (også trøskje og nær­
dvs. blomar av R.acer og R.repens. Eng­ mest træske); Nordli, Verdal. - Trøsk Lær­
soleie-blomane var nok haldne for rettaste dal; 9 MR (ofte -rot); Hemne (også oppgitt

547