Page 560 - Planter og tradisjon

vera godt kjyfor. Det var kviku og trøyn­
ske» (Rauland; liknende i Fyresdal, Kvites­
eid, Mo, Seljord). - «Om våren bruktes
troskerøtter til for, et måltid om dagen»
(Hægebostad; også Gyland). - «Trauske­
røttene kalla dei mollf6r. Gitt til kyrne. Helt
slutt for 40 år siden» (Erfj., 1948; dette er
eneste gang ordet mollfor er påtruffet i
S. Norge og i annen betydning enn bregne­
røtter, se Dryopteris).
«Det har kanskje stundom om hausten
vore brukt å samla trauska or åkrane, skilja
molda av det og gjeva dei til kyrne. Dei et
gjerne desse. Dei vart rekna som nærande»
(Forsand; et av de få tilfeller hvor røttene
er blitt sanket om høsten). - «Dei nytta dei
til kraftfor, skylde dei og gav dei til kyrne.
Husmennene grov of te fora og hadde trauske
som betaling. Dei var f egne dei fekk det ar­
beidet» (Suldal). - «Til for 30-40 år si­
dan. Godt for» (Suldal 1948).
«Det var vanleg før at kvinnfolka, gjerne
to-tre stykke, stod i den ugrasfulle åkeren
Fig. 165. Krypsoleie, Ranunculus _repens. og grov opp trøynske og svinrot og la i dun­
gar. Desse rotdungane vart vaska og bruka
til krøterf6r. Dette kom sers vel med jamt i
slags ugrasrøtter (s. 103). På Østlandet har vårknipa. Trøynskerot vart rekna for eit
dette vært gjort i liten utstrekning: «Er i godt f6r. Ein grannen min bruka trøynske­
gammel tid blitt gravd opp og gitt til gri­ rot til f6r i 1947. Elles ikkje brukt i dei siste
sene» (Løten). - Bokkeskjeiggrot harver dei 30-40 år» (Etne). - « T rønskerot vart
upp om våren, skyler den og bruker til ku­ sanka om våren i spatida, vaska og rekna
f6r» (Ø. Gausdal). som godt f6r. 'Kjydna mylktest tå da' sa dei
I mange kystdistrikter derimot har kryp­ gamle» (Hamre). - « T raunska vart sanka
soleierøttene vært nyttet i stor utstrekning. under vårvinna fyre kornsåing og gjeve til
Av de 53 herredene som det foreligger nota­ naut. Såvinna vart kalla 'saoe' (s'1-i). Fyrst
ter fra, er 5 i T, 7 R, 1 Ho, 10 SF, 9 MR; vart nautmøk breidd utyver åkeren, so vart
i ST, NT og N få og spredte. Det var bare åkeren pløgd i ferar, ein for ein. Feren van­
sjelden og som ren nødhjelp at en gikk ut ens leg so stor som ein greidde pløgja med 1 hest
ærend og grov opp slike røtter. Som regel ble i 1-1 ½ time. Tvo-tri vinnefolk gjekk
det gjort i forbindelse med våronna. Da var baklengs etter plogforene og jamna pløgsla
det of te en regelmessig del av arbeidet at med grev. Samstundes samla dei upp stor
røttene ble sanket sammen, skyllet og gitt til stein og rotugras, helst traunske, stundom og
kreaturene som et tilskudd til f6ret, et til­ åkersvinerot. Dinest vart f eren sådd med
skudd som stort sett ble regnet som verdi­ hand og tilsist rivla dei nedi kornsået med
fullt, og som hadde god virkning på melkin­ mylderive. - Ein vår i 1890-åra hugsar eg
gen. Undertiden var det husmannsfolk eller at ei husmannskone som var forlaus, kom på
andre dårlig stilte som fikk benytte seg av åkeren vår og samla seg ei bør med traunske­
det. Noen eksempler: røter, som ho vaska og bruka som hjelpef6r.
«Dette hugsar eg blei bruka av og til når Det same gjorde dei hjå grannen vår»
dei var f 6rlause om våren. Og det skul de (Kvam Ho).- «Så seint som i 1880-1890-

545