Page 559 - Planter og tradisjon

blomme Vågå (oppgitt sotn gammelt). - om R.glacialis, men han var oppmerksom på
Jonsokblom Suldal, Røldal. - Soldeia Åkra. at det også fantes 'et anna slag', Dryas.
- Blankgull Modalen (også andre slags Begge kalte han rensso{øy») (Oppdal, Johs.
'soleie', f. eks. Lotus). - Tobbaksoleie Volda E. Haugen).
(av andre her brukt om Arnica). - Gull­
blomster Røros. - Åmgras Meråker (pålite­ RANUNCULUS PELTATUS SCHRANK
lig kilde; også R.repens?). OG R. TRICHOPHYLLUS CHAIX,
V ASS-SOLEIE. Hele landet. - «Flyter i
RANUNCULUS FICARIA L., VÅRKÅL. svære mengder i Vorma, blir samlet inn og
Nordgrense Lofoten. - Som en av de første brukt til f6r» (Eidsvoll ell. Nes; se også
vårblomstene, som gjerne fins i masser på de Holmboe 1 9 32 : 1 5 3 ). - Bortsett fra dette
stedene hvor den gror, blir denne arten lagt foreligger ingen sikker opplysning om bruk
merke til og plukket inn i vårlige buketter, av eller navn på planten.
men navnet vårkål er som regel kommet fra
bøker. Som andre R.-arter blir den ofte kalt RANUNCULUS PLATANIFOLIUS L.,
smørblomst, og på sine steder er det den en KVITSOLEIE. I fjell-lier i storparten av
først og fremst tenker på med dette navnet, landet. - «Når kvitsoleia blomstra, kunne
iallfall om våren. Smørreblomst Bergen, van­ kua nære seg ute» (Skodje).
lig. Folk har ofte brukt det lokale navn for
Enkeltnotater: Gullskål Dypvåg (oppgitt R.acer med adjektivet kvit foran, hvis noe
for R.auricomus, men er muligens R.ficaria). navn i det hele tatt ble brukt (kvit soleim­
- Spire soleie Hamre. - Sauasolaia Stran­ blom o. l., Lårdal, Rauland, Vinje; kvit skål­
deb. - Smørskål Hålandsdal. - Snøslette­ blom Bykle; kvita soleio Voss; o. l.) eller i
gras Førde. ett ord: Kvitso{ei Eresfj. Vd., Skodje; Mel­
dal.
RANUNCULUS GLACIALIS L., ISSO­ Enkeltnotater: Vivan Snertingdal (flere
LEIE. Høyfjellet, hele landet. - Jegere, kilder; men samme navn er her også blitt no­
reingjetere og andre fjellfolk har lagt merke tert for Saxifraga cot.). - Soleikonge og
til denne planten og har visst at reinen gjerne dronningsoleie V. Slidre. Flismegras
biter toppene av den. Likevel er det noe Samnanger (god kilde). - Betlehemsstjedna
vanskelig å vite i hvilken grad de navnene en Vik SF.
kan støte på, er gamle og stedegne.
RANUNCULUS REPENS L., KRYPSO­
Reinblom, i ST ren-, Dovre, Vang ( «kalles LEIE. Hele landet. - Helst på tung og rå­
vanlig så av reingjetere på Filefjell, omflak­ lendt jord er denne arten et av de verste
kende folk fra forskjellige kanter»); Horg, ugras; den sprer seg både ved frø og vegeta­
Rennebu. - Reinsblomme Lesja, Vågå; Åse­ tivt. Planten sender utløpere over jorden, og
ral (-blome, også reinferbl6me). med kortere eller lengere avstand setter ut­
Rensso{øy Oppdal ( «Navnet hørte jeg løperne røtter og utvikler blad, senere også
første gangen av min morfar, 1 8 24 1 9 1 0 , blomsterstengel. Hvis utløperen blir revet
-
på en av mine første fjellturer. Han hadde over, fortsetter de nye plantene sitt liv alene,
det ganske sikker� fra sin svigerfar Johannes med evne til å overvintre. På Vestlandet har
Sivertsen Ishol, 1 7 84-18 7 1 , en fremragende den vært et særlig leit ugras. Det er karakte­
rensdyrskytter og fjellmann, som Jertil var ristisk at Christen Jenson 1 6 46 oppgir ver­
nokså opplyst for sin tid. Jeg tviler på at bet trøske for å luke, sikkert fra Askvold.
navnet har vært alminnelig brukt i gammel Rotsystemet er et knippe av omtrent jevn­
tid; men det ser ut til at det er gått en del tykke, lite grenete røtter, et par millimeter
i glemmeboken. Om jeg tar meg til å spørre tykke. De er fulle av stivelse og derfor næ­
denne og hin idag, er det forholdsvis få som ringsrike, noe som folk har benyttet seg av
kjenner det. Han brukte navnet fortrinsvis ved å bruke dem til f6r, likesom en del andre

544